[#9195] Morten Hveding eller Morten Parkmann Gjelsten?

[Gjest Carsten A Berg]

Det pågår to debatter som omhandler samme tema: Spesielt 4781, og dels også 9103. Det er kanskje dumt å bringe inn en 3. debatt, men det er eneste måten jeg kan få løftet frem navnet Morten Parkmann Gjelsten på.Spørsmålet er: Hvem var far til fogd Nils Mortensen fra Sørvik i Trondenes?Én kilde jeg har (Rafnung 1933) sier at sogneprest i Torsken Morten Hveding var Johanna Nilsdatter Hvedings farfar (og dermed Nils Mortensens far). En annen kilde (Djupmork, personlige notater 1998) hevder at far til Nils Mortensen var Morten Parkmann Gjelsten (1560-1629). Kan en av disse bekreftes, sannsynliggjøres - eller endog utelukkes?Se mine sider http://siec.winnem.com for nærmere utdypning - spesielt artiklene om Ravn og Hveding. Djupmorks påstand om at Morten Parkmann Gjelsten var Nils Mortensens far er ikke presentert der - men jeg har den altså blant mine notater.Et á propos: Skal vi tro at Johanna Nilsdatter fikk navnet Hveding fordi hennes mor var 1. gang gift med Jens Christensen Hveding? Med andre ord, at hennes barn med mann nr 2, Nils Mortensen, fikk morens etternavn etter hennes mann nr 1? Det er naturligvis fullt mulig, men var det slik?Det forklarer jo på en grei måte hvorfor hun het Johanna Nilsdatter Hveding, og det løsriver oss fra en potensiell navneproblematikk i debatten om hvorvidt sogneprest Morten Hveding eller Morten Parkmann Gjelsten var far til Johannas far Nils Mortensen.

[Gjest Malin T. Petterson]

Det forekom at man tok navnet etter sin tidligere ektefelle. Tilogmed tidlegere ektefelles tidligere ektefelle... (innviklet!) Bare for å nevne et eksempel:Johanna Harr som giftet seg med Edis Kristoffersen Lech, og fikk flere barn med ham. Da han døde, giftet hun seg opp igjen med Hans Rafn Sparboe. Men så døde hun, og Hans giftet seg med Anne M. Blom. Disse fikk to barn som de kalte Edis Lech og Johanna Margrethe(!)Ganske utrolig, egentlig... (Noe slikt skjer vel ikke så ofte i våre dager..)Men poenget mitt er: det kan altså hende at de har kalt opp barna etter første ektefelle.Når det gjelder 'Nilsdatter', så ser jeg ingen grunn til at hun skulle kalle seg det, om hun da ikke var - nettopp - en datter av Nils.Med vennlig hilsen Malin

[Gjest Odd Sørås]

Det står ein god del om Morten Parchmann Jensen i Olav Rekdal: Fiksdal sogn (Gards- og slektshistorie for Vestnes band 2, Vestnes 1977). Sjå sidene 335 og 336. Mellom 1620 og 1631 er Morten eigar av 'Oppigarden' på Gjelsten i Vestnes. Olav Rekdal, Vestnes sin store lokalhistorikar, meinte at Morten var frå Villa i Vestnes, og om ein Nils som står i skattelista som dreng på Gjelsten i 1623 skriv han: 'Av dei ovannemnde tenarar synest iallfall Nils vere son til Morten, og då høgst truleg den Nils Mortenson som vi finn meir om under Jens Nilsen nedanfor - og som skulle hamne som fut Nordanfjells.' (På ss. 344 og 345 er gjengitt eit dokument frå 1656 der Nils M. er omtala som 'hans Excellence Statholders Foged over Vestnæs Gods såvel som [...] Christopher Urnes' Gods Nordenfjelds [...]Vonar dette kan vere til hjelp. Mvh Odd Sørås

[Gjest Malin T. Petterson]

Dette virker jo ganske overbevisende så langt. Det vil jo altså si at Johanna fikk Hveding-navnet etter morens tidligere mann.Men en annen ting slo meg, som kanskje er helt uinteressant, man likevel: Hvis Nils var en dreng/tjener - var ikke det litt under Riborg sin 'stand'? Eller tok de ikke slikt så nøye?

[Gjest Odd Sørås]

Morten Parchmann Gjelsten (eg kom i skade for å skrive 'Jensen' i stad) var kongeleg fut i Romsdal i ein periode (truleg) frå 1614 til 1620. Han dreiv samstundes trelasthandel, og etter at han tok over Gjelsteingarden blei han ein storkakse som trelastseljar. Så Nils (om det er rette Nils'en)hadde både pengar og status i ryggen. Dessutan er det ikkje så utruleg at Nils kan ha vore dreng på farsgarden i sine unge år.

[Gjest Carsten Berg]

Takk for innlegg, både Malin og Odd!Med dette er jeg i alle fall et godt stykke nærmere en argumentert kilde - om enn kanskje ikke fullt og helt dokumentert. Kanskje er Olav Rekedal opprinnelig kilde for Djupmork også; det håper jeg å få avklart når anledningen byr seg.Så har vi dette med Morten Hveding i Torsken, da - slik Rafnung hevder i 1933. Ut fra den smule analyse vi kan foreta, synes også jeg det er rimeligere å tro at Johanna Nilsdatter Hveding fikk Hveding-navnet via sin mor, fremfor at det skal ha 'hoppet over' et ledd fra farfar til sønnedatter. I så fall skrev hun seg Hveding, men tilhørte ikke genetisk Hveding-slekten selv. Det er ingenting unormalt i det, ut fra forholdene.Det med Nils' status med Morten Parchmann Gjelsten som far virker også tillitsvekkende, men Malins spørsmål er fornuftig nok. Stand-tilhørighet betydde mye på den tiden, ikke minst når ekteskap ble inngått.

[Gjest Carsten Berg]

I min søken etter Rafn-ætt har jeg fått følgende spørsmål fra danske Simon Ellefsen. I kortversjon lyder spørsmålet:Har sogneprest i Torsken (Morten) Hveding virkelig eksistert?Fullt ut lyder Ellefsens spørsmål som følger:Er sognepræst i Torsken (Morten) Hveding ikke en konstruktion, der skulle forklare hvorfor Nils Mortensens børn brugte navnet Hveding (det var før man vidste at Riborg tidligere havde været gift med Jens Christensen Hveding).Har man dokumentation på at en sådan præst har eksisteret? Han er ikke nævnt i S.T.Dahls geistlighet, så jeg antager at han heller ikke er nævnt hos Erlandsen. Han synes heller ikke at være nævnt i Torsken bygdebok.