[#9347] Jens Jørgensen av Chri.as beste familier. Vilken?

[Gjest Tom Askerøi]

NST V vier mesteparten av s30 til hevingen av trolovelsen mellom Margrethe Lauritzdatter Hagedorn og Jens Jørgensen og avslutter:(Sitat): Så blev da trolovelsen med Jens Jørgensen hevet efter en av de største skandaleprosesser som har vært ført for Domkapitlet. Den berørte byens (Christianias) aristokrati på begge sider, ti også Jens Jørgensen hørte til byens beste familier. (Sitat slutt).Vi får deretter masse opplysninger om hans søsken - men hvem var hans foreldre ??

[Gjest Jorunn Olsen]

Hei Tom. Dette er litt på siden av saken men jeg ble så provosert.Jens Jørgensen hørte til byens BESTE familier. Det betyr vell at han tilhørte byens rikeste familier men hva har det med BESTE familier å gjøre? Jeg dømmer ikke folk/ familier etter størrelsen på lommeboka!Litt lengere må vi da ha kommet i år 2002.MVH. JorunnPS. Jeg håper du ikke blir sint på meg nå Tom.

[Gjest Tom Askerøi]

Sint???Hvorfor skulle jeg bli det???Du blir provosert av noe Finne-Grønn skrev for bortimot 75 år siden - da folk vel tenkte litt anderledes enn i dag.Mitt poeng med sitatet var at det virket som at man KJENTE hans familie - og jeg ville gjerne også kjenne Jens Jørgensens (og mine) aner...Men takk skal du ha - det førte spørsmålet mitt 'først i køen' igjen...

[Gjest Robert Chr. H. Skogly]

Det kan tyde på at A. Colletts 'Gamle Christiania Billeder', J.W. Cappelens Forlag, Christiania u.å. ['Ny udgave', 1909], s. 137f, er kilden.Han skriver bl.a.: 'Raadmand [Lauritz] Hansen efterlod sig ved sin Død i Slutningen av 1630-Aarene ingen Sønner, men to Døtre, som brugte Familienavnet Hagedorn. Den ene, Anna, blev gift med Lagmand i Agdesidens Lagdømme Augustinus Wroe og efter hans Død med Hartvig Nielsen Oxenløve, Vicelagmand i samme Lagdømme og Forvalter over Tønsberg Provstis Gods. Den anden Datter, Margrethe, bragte Bygaarden til sin Mand, Kjøbmand og senere Borgermester i Christiania Niels Lauritzen. Før sit Giftermaal med ham havde Margrethe havt en temmelig bevæget Fortid, som vakte Skandale og for hende og hendes Mand blev en Kilde til mange Sorger. (...) I 1637 var Margrethe Lauritzdatter blevet trolovet med en ung Mand ved Navn Jens Jørgensen, tilhørende en af Chr.a.s anseligste Borgerfamilier. Trolovelsen fandt Sted med stor Høitidelighed i hendes Forældres Hus og forrettedes af Kjeld Stub, Byens daværende Sogneprest, i Overvær av Biskoppen, Dr. Niels Simonsen Glostrup, Lagmanden Niels Hansen og flere af Byens bedste Folk. Samme Aar fødte M. et Barn, Maren Jensdatter, men af det Bryllup, som skulle fulgt efter Trolovelsen, blev der intet, da Jens Jørgens. forlod hende under Paaberaabelse af nogle leie Historier, der var begyndt at sive ud (...). Denne J.J. var forøvrig en lidet respektabel Person, der bl.a. var dømt i Bøder, fordi han havde trængt sig ind i en Mands Hus i Christiania og overfaldt ham i hans Seng. (...) Imidlertid var J.J. hemmelig reist ud av Landet, og Margrethe søgte derfor om at blive skilt fra ham. (...)' (Fork. av undertegn.)J.J. kom imidl. tilbake til byen, og begynte å trakassere/forfølge sin tidl. trolovede og hennes mann. Datteren Maren Jensdtr. ble g.m. Christiania-rådmannen Jacob Didriksen Roll.Collett skriver altså heller intet om J.J.s opphav, og har ingen litteraturliste.Mvh. Robert Chr. H. Skogly ( rc@heimr.net )

[Gjest Per Nermo]

Hvem er denne Kjøbmand og senere Borgermester i Christiania Niels Lauritzen, som ble gift med Margrethe Lauritzdatter Hagedorn, som altså tidligere hadde vært forlovet (og fått datteren Maren) med den 'tvilsomme' Jens Jørgensen ? (Mao. når var Niels f/d, hvem var hans foreldre, etc. ?)

[Gjest Tom Askerøi]

Takk til Robert Chr H Skogly for sitatet fra A Colett hvor det tegnes et adskillig verre bilde av nevnte Jens Jørgensen en det Finne-Grønn gjør:Ble 1637 trolovet med Margrethe Lauritzdatter Hagedorn, men sistnevnte gikk i 1642 til forhandlinger ved Domkapitelet for å få trolovelsen hevet. Under forhandlingene fremkom det fra hans side en lang rekke graverende opplysninger om hennes tidlig begåtte erotiske eskapader. Skjønt disse tydeligvis var farvet av gode venner som fikk adgang til å støtte hans aksjon, skinte det klart i gjennom at den gode Jens i sitt stille sinn gjerne ville fullbyrde ekteskapet.Margrethe hadde imidlertid stadig funnet på utflukter og tilslutt skyldte hun på at Jens var rømt sin vei. Sannheten var at han hadde forsøkt, og lyktes i 1640, å skaffe seg employ i utlandet. I en skrivelse fra 22-4-1640 forteller han nemlig at han var kommet i god tjeneste hos hertug Fredrik av Gottorp, som var titulær biskop i Verden (Hannover) og ville komme til Christiania hvis hun nå ville holde bryllup med ham. Hun ville, lokket han, komme i fornemt selskap og tillike finne 'sin nære slekt, Hans Hagedorn' i fyrstens tjeneste 'såvel som flere af vore landsmænd'.Han var tilogmed blitt så stor på det at han kunne oppfordre henne til å 'la sin Formue blive hos sin slegt, thi jeg beder Eder ikke føre noget med Eder'. Hun hadde dog liten tiltro til sin trolovede og hans lyse utsikter. Dertil kjente hun altfor godt til hans økonomiske misere, at han hadde rømt fra sine gjeldsposter og i det hele tatt hadde dårlig rykte, og, hva som egentlig lå bakom: hun hadde merket at den høyt ansette borgermester Niels Lauritzen nok 'kunde bli hende en reputerli ektemann.Så ble trolovelsen hevet etter en av de største skandaleprosesser som har vært ført for Domkapitelet. Den berørte byens aritrokrati på begge sider - da også han hørte til byens beste familier.(Men at du tør referere slike tanker i år 2002 - nå kommer vel Jorunn Olsen og tar deg...)Til Per Nermo:Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med borgermester Nils Lauritsen, da Finne-Grønn ikke skriver noe mer om ham i NST V og min interesse, i motsetning til hva jeg skrev tidligere, ligger i Jens' søster Maren (og derved i Jens' foreldre) - ikke i Jens selv (jeg nedstammer ikke fra ham - beklager feilen, men kona nedstammer altså fra søsteren...).

[Gjest Robert Chr. H. Skogly]

Jeg vil anbefale et lån av Colletts bok, som redegjør for konflikten grundigere enn gjengitt i sitatet.Det er vel ikke snakk om en forveksling mel. 'søsteren Maren' og datteren Maren Jensdtr. (g.m. Roll)? I tilfelle ikke, hvilke øvrige søsken av Jens Jørgensen kjenner du til?Nermo: Niels Lauritzens slektsbakgrunn kjenner jeg ikke, men noen tilleggsopplysninger har jeg: i 1648 er han som borgermester omtalt som kronens medeier i Ullern (Aker). Han døde barnløs i 1665, samme året som sin kone Margrethe Hagedorn. Det oppstod rettstvist om Rådhusgt. 19 og hele 82 gårder med mange sagbruk, men det var Margrethe Hagedorn og Jens Jørgensens 'uekte' datter Maren (og dennes mann J.D. Roll) som tilsist (1677) arvet eiendommene og flyttet inn i Rådhusgt. (Garnisonssykehusbygningen). Bull (1918) skriver bl.a. at '[E]n av de største kjøperne [av krongods] i hele landet er borgermester Niels Lauritsen i Kristiania; han kjøper ialt krongods for omtrent 22 000 rd.' Bare i Aker fikk han ved skjøter av 10.4. og 1.5. 1662 parter i over 20 gårder, deriblant Ullevål, Ullern, Sogn, Blindern, Fossum, Årvoll, Stovner, Hasle, Bredtvedt og Grefsen. I 1665 kjøpte han også hovedparten av Skøyen (sen. Ø. Aker). Senere ble 'godset' oppløst.Mvh. RC ( rc@heimr.net )Kilder: Collett, A.: 'Gamle Christiania Billeder', J.W. Cappelens Forlag, Christiania u.å. ['Ny udgave', 1909]; Bull, Edv: 'Akers historie', Olaf Norlis forlag, Kristiania 1918; Thuesen, Nils Petter: 'Oslos historie i årstall (...)', Topografisk Forlag, Oslo 2001.

[Gjest Tom Askerøi]

Nei, det er ikke en forveksling med datteren Maren. Iflg Finne-Grønn hadde Jens følgende søsken:1) Maren Jørgensdatter, begr 20/8-1654 i Christiania hvor hun var gift med rådmann Gorris Fredriksen som ble begr 13/12-1667 i kirken (dette er konas aner)2) Peder Jørgensen, rådmann i Christiania, begr 11/11-1669. Han var gift med en datter av lagmann Niels Hansen, senere med Karen Andersdatter Brun. Begge disse døde i barselseng, mens hans 3. kone, Marthe Jensdatter overlevde ham. Barn i de to siste ekteskapene.Forøvrig nok en gang TAKK for utfyllende informasjon.mvh

[Gjest Per Nermo]

Tom Askerøi: Er Sara Gørrisdatter, gm. kjøpmann i Christiania, Tønnes Unrow, datter av denne Gorris Fredriksen og Maren Jørgensdatter ? (Sara og Tønnes fikk barna Karen i 1652 og Jochum i 1653).

[Gjest Tom Askerøi]

Ja!

[Gjest Magne Godberg]

Til Per Nermo & Tom Askerøi:Sara Gorrisdatters mor er en brikke som alle andre i dette spillet. Hvem var hun? Det kan hende dere kjenner kilder jeg ikke gjør, men kjenner dere NST 29, s. 156?”Maren Jørgensdatter var søster av Christianiarådmannen Peder Jørgensøn og Jens Jørgensøn som St. Pålsdag (25. januar) 1637 ble trolovet med Margrethe Lauritzdatter (Hagedorn), men løst fra henne igjen i 1642.(83) Om denne trolovelse var Gorris Fredriksøn, rådmann Jørgen Andersøn, Anne sal. Jochum Clausøns og Maren sal. Jochum Hansøns innstevnet som vidner til bytinget så sent som 8. mars 1666. (84) Rådmann Jørgen Andersøn provet at Jens Jørgensøn og Margrethe Lauritzdatter ble trolovet av mag. Kjeld Stub i den stue hvor retten nu var samlet (d.e. avdøde borgermester Niels Lauritzøns hus i Christiania). Sammen med «mange fornehme gotfolck» hadde han fulgt Jens Jørgensøn ut fra Gorris Fredriksøns til huset hvor trolovelsen skulle skje. Gorris Fredriksøn bekreftet Jørgen Andersøns prov, og tilføyet at selv var han også innbudt til måltidet samme aften. Av disse provene er det berettiget å trekke den slutning at Gorris Fredriksøn var gift med Maren Jørgensdatter så tidlig som 1637. Det er ikke kjent at Gorris Fredriksøn var gift mer enn én gang, men allikevel kan det ikke med bestemthet sies at hans datter Sara også var Maren Jørgensdatters datter. I mangel av bevis for en slik filiasjon blir derfor sluttsatsen at det er ukjent hvem Sara Gorrisdatters mor var.” 83. NST V, s. 30f.84. SAO. Christiania bytingsprotokoll, 7, fol. 9b-12a.

[Gjest Tom Askerøi]

Til Magne Godberg:84. SAO. Christiania bytingsprotokoll, 7, fol. 9b-12aer ukjent for meg, dessverre. Kan du gi et lite referat?De to andre kjenner jeg, ja den første er endog utgangspunkt for spørsmålet. Og NST XXIX har jeg kanskje misforstått, men jeg tenkte som så:Et paret ikke påviselig var gift før 1637 betyr vel ikke at de ikke var det? Og når vi kommer så langt tilbake så 'antar' vi at stadig at den kjente ektefellen er barns forelder (i entall) selv om vedkommendes navn dukker opp på et senere tidspunkt dersom ikke noe klart og tydelig taler imot det - som f eks at vedkommende på det angjeldende tidspunkt er gift med en annen.Men det er selvfølgelig bare en antagelse - og jeg kan ha misforstått eller oversett noe - så jeg skulle selvfølgelig svart 'Ja' med forbehold. Beklager.Og takk skal du ha for påminnelsen.

[Gjest Magne Godberg]

Hei!Selv kjenner jeg ikke det nøyaktige innhold i (84). Kanskje noen der ute kan hjelpe oss?Jo mindre man antar, desto mer vet man. Jeg har med stor interesse fulgt debattene om dette og andre temaer (Unrow, Boyesønner) som du har satt i gang. Fint at jeg kunne hjelpe!

[Gjest Tom Askerøi]

Jeg er ikke uten videre enig i at alt som heter antagelser skal unngås. Det er klart at direkte uttalte slektsforhold er det beste (selv om også det i blandt må tas med en klype salt), men hvor kildene er få og/eller mangelfulle må det etter min mening være lov å komme med antagelser - en må bare huske på å påpeke at det er sådanne. Hvilket jeg altså i farten glemte.Nå har jeg fått tid til å se nærmere på N. Hjorths artikel i NST XXIX hefte II s136-172 en gang til og rekonstruert mine vurderinger av den. Artikkelen er spekket med informasjon - men også av antagelser og mere tvilsomme konklusjoner. Jeg leste artikkelen med den gode regel for øyet at ‘alt er ikke sant fordi om det har stått på trykk’ - jeg merket meg informasjonen men trakk mine egne konklusjoner.F. eks. på side 136-137 forteller Hjorth at Nils Svendsen gjorde transaksjoner i Fredrikshald 1806-1809 og at han kaltes arbeidsmann der i 1810 og vognmann der i 1811. Og at han giftet seg i Berg prestegjeld høsten 1809. Av det trekker Hjorth konklusjonen at Svendsen en kort tid bodde i Berg mellom to opphold i Fredrikshald. Jeg kan ikke se at opplysningene forteller oss noe annet enn at han giftet seg i brudens kirke - hvilket den dag i dag fremdeles er det vanligste. Jeg kan ikke se noen rimelighet i at han skulle ha flyttet for noen som helst tid - jeg antar at han hele tiden har bodd i Fredrikshald. Men bevis for det ene eller andre mangler selvfølgelig...På side 151 forteller han at Finne-Grønns oppgift at Jochum Clausens kone het Anna og var datter av Hans Madsens Stalsberg er feil, for iflg en supplikk til statholderen er en Anna ERIKSDATTER Jochums etterleverske. Om dette skyldes en (ikke uvanlig) skrivefeil, at Finne-Grønn tar feil eller har andre kilder eller om den gode Jochum kan ha vært gift to ganger med to Anna’er (det er tross alt et svært vanlig navn) skulle jeg gjerne vite om andre kjenner noe nærmere til, men jeg vet det dessverre ikke - og intill noe annet er ‘bevist’ får jeg tro at Hjorth har rett. Men jeg stiller spørsmålstegn til om man uten videre kan gå ut i fra at Finne-Grønns opplysninger om Anna Hansdatter kan overføres til Anna Eriksdatter???Men Hjorths perle nederst på siden og over på neste side - at hans påstand er riktig sannsynliggjøres av at sønnen hadde en datter ved navn Anna!!! JEG kan ikke se at dette sannsynliggjør at hustruens farsnavn var Erik noe mer enn Hans - bare at hennes navn var Anna...Når det gjelder Sara Gorrisdatter, så forteller Hjorths facts at hun og Tønnes Jochumsen Unrow giftet seg 30/11-1651 og så trekker han konklusjonen at Sara derfor ‘må’ være født senest omkring 1635. Det låter rimelig, ja jeg er tilbøyelig til å tro at hun sannsynligvis er født kanskje 5-10 år tidligere, jeg har ellers ikke vært borti så unge bruder... Men her ligger uansett en antagelse til grunn da vi altså ikke kjenner Saras fødselsdag.Så påviser han at Gorris Fredriksen var gift med Maren Jørgensdatter ‘så tidlig som’ 1637. Og trekker derfor den konklusjonen at Maren ikke kan være Saras mor. Denne konklusjonen kan jeg ikke forstå. Jeg kan ikke se at det er noe som helst i veien for at de kan ha vært gift før det - ja endog ‘lenge’ før. Så konklusjonen - etter min mening - må være hans setning: ‘Det er ikke kjent at Gorris Fredriksen var gift mer enn en gang, men allikevel kan det ikke med bestemthet sies at hans datter Sara også var Maren Jørgensdatters datter’.At det derfor er ukjent hvem som var Saras mor er greit - men i mangel på andre kandidater må det vel være lov å si muligens/kanskje/antagelig? Men altså ikke ‘JA!’ slik jeg beklageligvis gjorde...Med vennlig hilsen :-))

[Gjest Magne Godberg]

Tiltredes!

[Gjest Per Nermo (nermo@online.no)]

Margrethe Lauritzdatter (Hagedorn) (død 1665) giftet seg altså (ca. 1642 ?) med kjøpmann og borgermester (1648) i Christiania, Niels Lauritzen (død 1665). Disse fikk såvidt jeg skjønner ingen barn. Niels hadde (?) broren Søfren, g. 1666 m. Maren Christophersdatter Pharo, som før hadde vært g. m. trelasthandler og rådmann i Christiania, Jochum Hanssøn (død 1663).Vet man noe om Lauritz, far til Niels og Søfren ?Omtrent samtidig i Christiania levde rådmann og handelsmann Niels Lauritzen (Ruus) (død 1675), g.m. Anne Eskildsdatter (Griis ?), som fikk sønnen Niels i 1642) (og Eskild i 1645 ?). Er det noen kjent forbindelse mellom de to navnebrødrene Niels Lauritzen ?Den Jens Jørgensen som i 1637 ble forlovet med Margrethe Lauritzdatter (Hagedorn) var 'fra en af Christianias anseligste Borgerfamilier', og hans far er vel da det fra bytinget i 1668 omtalte vitne 'rådmann Jørgen Andersøn' ?Vites noe mer om Jørgen Andersøn enn at han også var far til Maren (gm. Gorris Fredrikssøn) og Peder (gm. NN Nielsdatter, Karen Andersdatter Brun og Marthe Jensdatter) ?

[Gjest Tom Askerøi]

Det 'vites' vel ikke om rådmann Jørgen Andersen at han var far til Jens, Peder og Maren???Du skriver da selv 'er vel'??Personlig synes jeg han høres lovlig gjevnaldrende med sine 'barn'???Har du noen kilde for din påstand??

[Gjest Lars Løkkebø]

HeiJeg tenkte også samme tanken som Per Nermo da jeg så innlegget om vitnene som stod fram og forsvarte Jens Jørgensen. Selv om det ikke finnes noen kilder til min tankegang heller, burde det være noe å undersøke videre, at det er faren, rådmann Jørgen Andersen som forsvarer sin sønn Jens.

[Gjest Tom Askerøi]

Jeg tenkte også samme tanken - men her trengs kildebelegg. Dessuten synes jeg, som sagt, at han virker veldig gjevngammel.

[Gjest Tom Askerøi]

Under gjennomgang av 'Christianiæ dom-kirkes bog 1632-1677' finner jeg derimot en annen Jørgen Andersen som kunne være mer aktuell?På 4. benk 'Paa Mandsiden, den Søndre partt, Dett Store Gulff fra Chrorett' hadde følgende fast plass fra innvielsen 1639:Rasmus Søfrensen, Garius Fredriksen, Mats Svendsen, Jørgen Andersen, Peder Jørgensen, Antonius Bertelsen og Christen Brun.Her er det endel inngifter. Iflg note i overnevnte bok døde denne Jørgen Andersen 1658 (mens rådmannen døde 1670) og hadde altså plass ved siden av (sønnen?) Peder Jørgensen... Vet noen noe mere om DENNE Jørgen...?

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Mens vi er inne i vites-noe-om-avdelingen: Kjenner noen til om Garius / Gorris / Görris Fredriksen hadde noe faderlig eller moderlig opphav?

[Gjest Per Nermo (nermo@online.no)]

Til Robert Chr. H. Skogly, Magne Godberg, og ev. andre tålmodige;I to innlegg i denne saken er det gitt noen opplysninger om i hvilket hus trovelsen fant sted den 25 Jan 1637 (mellom Margrethe Lauritzdatter Hagedorn og Jens Jørgensen) som forvirrer meg litt. Til forvirringen bidrar at man i Christiania har minst 3 samtidige Niels Lauritzen (f. rundt 1610) som var enten rådmenn eller borgermestre.I Skogly's innlegg (23.05.2002 09:36) står flg.: 'Trolovelsen fandt Sted med stor Høitidelighed i hendes Forældres Hus og forrettedes af Kjeld Stub ...'. (Hennes far var såvidt jeg vet rådmann i Christiania, Lauritz Hansen, død ca.1535).I Godberg's innlegg (17.06.2002 23:58) står flg. (i forb. med saken i Bytinget den 8 Mar 1666): 'Rådmann Jørgen Andersøn provet at Jens Jørgensøn og Margrethe Lauritzdatter ble trolovet av mag. Kjeld Stub i den stue hvor retten nu var samlet (d.e. avdøde borgermester Niels Lauritzøns hus i Christiania)'. N.L.(1)Niels Lauritzen (2) het (også) den mann Margrethe giftet seg med etter at forlovelsen med Jens Jørgensen var hevet i 1642. Han var kjøpmann i Christiania, borgermester i 1648, og døde i 1665. Er det dennes hus det henvises til, eller er det huset til Margrethe's bror, som altså må ha blitt borgermester som sin svoger, og dessuten død før Des. 1666 ?For å forvirre ytterligere: En handelsmann og rådmann i Christiania, Niels Lauritzen (3) (død 1675) var g. ca. 1640 med Anne Eskildsdatter (Griis?) og fikk barna Niels (1642) og (muligens?) Eskild (1645).Far til denne N.L.(3) skal ha vært Christiania's første borgermester, Lauritz Ruus (1586-1642), som med sin 2. kone Marthe Jensdatter (var hun søster av Anne Jensd., g. Helle Pharo ?) fikk barna Hans, Lauritz (og Helle, g. Karen Tønnesd. Unrow ?), rundt 1610-25.Far til N.L.(2) (fra Slagelse) hadde også en sønn Søfren, som ble 2. ektemann til Maren Christophersd. Pharo (død 1677). (Hvilket yrke hadde Søfren ?). Maren var først g.m. rådmann og trelasthandler Jochum Hansøn, død 1663.Far til N.L.(1) var altså rådmann i Christiania, Lauritz Hansen.Er det noe feilaktig i det ovenstående, er det snakk om 3 ulike N.L. eller er noen av dem sammenblandet ? Kan noen svar på de i parentes stilte tilleggsspørmål, ev. supplere med flere barn ?Og dessuten: En Christopher Ruus fikk i 1675 sønnen Lars C. Ruus, g. Mette Marie Chathrine Jensdatter Griis (død 1719 i Skedsmo) Hvordan er. ev. linjen mellom ham og Lauritz Ruus (1586-1642), far til N.L.(3) ? (Lauritz's 1. kone het såvidt jeg vet Anne Christoffersen, som også fikk flere barn).Og endelig, enda én: Hvordan var Anne Jensdatter (nevnt over), død 1648 og g.m. Helle Christophersen Pharo fra Lier, niese av sin borgermester Lauritz Ruus (1586-1642) ? (Hun var hans myndling). (Var det hennes mor Maren Ruus som var søster av borgermesteren, eller var det henns far Jens Alfsen som også var far til Marthe, borgermesterens kone ?)Bonus-spørsmål: Peder Jørgensen (død i Christiania i 1669) var bror av Jens Jørgensen (se over). De hadde også søsteren Maren. (Var det deres far som var den rådmann Jørgen Andersen som vitnet i 1666 ?). Peder var g.1) NN Nielsdatter (ingen barn), g.2) Karen Andersdatter Brun, g.3) Marthe Jensdatter. Kan noen angi barna navn i ekteskap 2 og 3 ?Vennlig hilsen Per Nermo.

[Gjest Tom Askerøi]

Mange gode spørsmål, Per. Dessverre kan jeg ikke svare på noen av dem - bortsett fra at jeg har notert barna Ingeborg, Jørgen og Anders i Peder Jørgensens ekteskap nr. 2.Ellers er det hyggelig at noen holder liv i debatten...

[Gjest Per Nermo (nermo@online.no)]

Av disse barna var Ingeborg g.m. Nils Lang, sønn av Christopher (eller Caspar ?) Lang, Jørgen var i 1668 handelsmann i London, senere i Christiania, og Anders var trelasthandler i Christiania, bosatt i 'Collett-gården'.Kan Ellen Pedersdatter, g.m. Nils Lang's bror Christopher (eller Caspar ?) Lang, også være i denne søskenflokken, altså barn av Peder Jørgensen (som muligens var sønn av rådmann i Christiania, Jørgen Andersen) og kone nr. 2, Karen Andersdatter Brun ?Takknemlig også for hjelp med å sortere ut dette med Caspar / Christopher Lang ! (Faren skal ha eid gården Rødberg/Rudberg i Eidskog).