Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Olav Gatland

[#9431] Brukstørrelse og smør.

Recommended Posts

Gjest Olav Gatland

Jeg forsøker med ett litt håpløst spørsmål og svare på,men jeg prøver. Ett bruk blir verdsatt til 21 mrk.smør og 8 kd. malt (Lindås Hordaland år 1759) Hvor stort kunne dette bruket ha vært? Jeg mener å vite at verdsettelsen også gikk på hvor lett eller tungtdrevet bruket var.Mvh.Olav

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Eg kan ikkje sei noko anna enn at det ikkje er eit lite bruk. Hadde dette vore i Samnanger, der eg er frå, ville det vore av dei største. Taksten skal i utgangspunktet avspegla produksjonskapasitet, og då går det sjølsagt inn kor lett- eller tungdrive bruket er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Gatland

Er klar over at dette var ett vanskelig spørsmål. Først vil jeg takke Kjell det var en utrolig bra side du viste til,har lagret den,men kan ikke finne noen direkte sammenheng med mitt spørsmål.Til Jan Oldervoll som skriv at dette måtte ha vore eit større bruk i Samnanger,tør du antyde hvor stort 25-30 mål,og hvor mange storfe kunne man 'brødfø' på ett slikt bruk.Man skattla vel også brukeren etter 'Smørvekten' Var dette noenlunde likt på landsbasis? Eller brukte man andre betegneleser i andre deler av landet.Mvh.Olav og god natt til alle hjelpere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg skjønner ikke helt den måleverdien du har oppgitt på malt. I Nord-Trøndelag ble malt målt i merker, pund, voger og wetter, og hadde samme verdi som tilsvarende vekt i mel på 1600-tallet. 1 mark smør = 6 merker mel/malt.Det er vel ikke så lett å sammenligne verken med andre steder i landet eller i ulike tidsperioder. Det siste regnskapet jeg har for Inderøy Fogderi i Nord-Trøndelag der betalingsmiddelet er smør og mel, er fra 1621. Siden ble verdien oppgitt i penger. Så vidt jeg vet var det ganske stor 'inflasjon' fra 1621 til 1700-tallet, men jeg kan jo oppgi det jeg har funnet.Jeg tok utgangspunkt i tre gårder i Beitstad jeg vet har vært udelt hele denne perioden. To av gårdene er i følge bygdeboka 1300 da. Begge betalte 8 merker smør og 2 pund mel, altså 16 merker smør i 1621. Den tredje gården er i dag på 1400 da. men betalte bare 5,5 merker smør og 2 voger mel, altså 11,5 merker smør i 1621. Både tidspunktet gårdene ble skyldsatt, jordsmonn og andre forhold har betydning for verdsettelse av gårdene.Sissil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.