Gå til innhold
Arkivverket

[#9438] Johan Gaarman (ca. 1580 - 1651), rådmann m.m.


Gjest Rune Hårstadsveen
 Del

Recommended Posts

Gjest Rune Hårstadsveen

Først vil jeg rette en stor takk til alle som har engasjert seg i debatten! Anna Hardenberg er absolutt interessant, og alle opplysninger om henne og hennes familie er absolutt verdt å samle på/oppsøke. Ellers vil det vel kanskje være med denne saken som mange andre - en kan tro og sannsynliggjøre, men bevis vil en kanskje aldri finne? Men det er uansett interessant hva andre tror og mener, og hvilke opplysninger de har og teorier som kan tenkes på det grunnlag!:-) Rune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er per idag fortsatt ukjent hvem som var far til den første Johan Gaarmand (Garmann etc) i Norge. Jeg hadde et oppdrag for 11 år siden med å få bragt på det rene om han var kongesønn, uten å finne noe som helst grunnlag for det.Hilsen Tore H Vigerust

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Anna Corfitzdatter Hardenberg (- d. 15. feb. 1589) var datter av:Corfitz Eriksen Hardenberg (- d. ca.1541/1548) som var av samme slekt Hardenberg som i 1536 eide Vedtoftegård, nå Brahesholm. Han arvet Skjoldemose etter foreldrene. 1528 tilsies han å skulle følge med kongen ut av riket, skrives 1529 av Brunmose og tilsagdes 1537 til kroningen. Han synes å ha ført et meget tilbaketrukket liv og ikke å ha stått i tjenesteforhold til kongen; sagtens har han henlevet mesteparten av sin tid på sin gamle gård, og Mette Christensdatter Skram (f. ca. 1507 i Urup, Ostbirk, Aarhus -), datter af Christen Skram til Urup, og søster til den berømte sjøhelt, Peder Skram, “Danmarks Rikes vågehals”.Corfitz og Mette hadde 4 sønner og 2 døtre:Annas bror Erik skrev seg til Torslundegård i Mesinge sogn, og etterlot seg sønnen Corfitz og tre døtre da han døde ca. 1585. Hans 1. hustru Regitze Ulfeldt døde i 1571, og søsteren kan ha tatt seg av barna allerede da, ihvertfall inntil han ble gift påny med Birgitte Daa som døde i 1591.Annas bror Christen døde tidlig (etter 14. feb. 1559).Annas bror Knud skrev seg til Skjoldemose, etter å ha kjøpt de fleste av sine søskens arvelodder. Han døde av pest etter aug. 1564 i Uppsala, og hans enke Mette Jørgensdatter Urne bodde der i lang tid (hun døde i 1587). Hans datter Mette Knudsdatter Hardenberg kjøpte sin berømte faster Anna Corfitzdatter Hardenbergs søsterlodd. Der har det således vært nær kontakt.Annas bror Jacob dro til Norge og giftet seg med Helvig Vincentsdatter Lunge, som senere døde i barselseng på Gyldenløvenes gård Hvale i Bergen. Selv kom han av dage ved en ulykke, idet han druknet med syv andre i en av fjordene på vestlandet. Først 3 uker senere ble liket funnet og ført til Bergen, der han ble stedt til hvile ved siden av hustruen den 4. nov 1561. Hvorvidt barnet overlevde fødselen, eller om der var flere barn, vet jeg ikke, men det er nærliggende å tro at søsteren kan ha tatt seg av eventuelle barn etter dem.Endelig var Annas søster Margrethe gift 2 ganger, hun overlevde alle sine søsken og sine to menn Palle Grubbe og Daniel Bild, og levde ennå 1594 i Norge som gammel frue. Hennes datter, Mette Pallesdatter Grubbe (f. ca. 1552), ble gift med den rike Axel Eriksen Rosenkrantz til Glimminge, som senere overtok Skjoldemose.Konklusjon: Anna Hardenberg kan ha tatt seg av barna til broren Erik etter at de mistet sin mor i 1571, og event. barna etter broren Jacob og hans hustru som begge døde ca. 1561. Dersom det stemmer at Anna selv hadde en sønn kalt Johan Garmann, kan alle disse barna ha vokst opp sammen, noe som muligens vil fremgå av deres senere giftermål, overensstemmende med 'regelen' om de nære slektsforbindelser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Jeg har funnet en interessant opplysning på Familysearch, kilden er Kurt Nagel, Innisfail som jo har lagt inn store deler av Danmarks Adels Aarbok:Anna Hardenbergs bror Jacob Corfitzsen Hardenberg (ca. 1526 - 4 Nov 1561 Staffurfjord) og Helvig Vincentsdatter Lunge (2 juli 1530 - 1561 Hvale gård, Bergen) skal ha hatt to barn fra før (f. h.h.vis 1553 og ca. 1555 på Ørlandet, Trøndelag)som ble foreldreløse det året moren døde i barselseng og faren omkom på sjøen. Det er nærliggende å tro at disse to var blant de slektningene Anne tok seg av (og som kanskje vokste opp hos henne fra de var 6-8 år gamle, og kanskje senere fikk en stebror?? ved navn Johan Garmann).Er det noen som kjenner identiteten til disse 2 blad NN Jakobsen/Jakobsdatter Hardenberg??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Har ikke noe svar på sist stillte spørsmål, men begynnte å se etter hvor Johan Gaarman nevnes i skattematrikkel for 1647. Her fremgår ikke om det dreier seg on Johan den eldre eller Johan den yngre, men navnet viser seg å være nevnt i forbindelse med en svært stor mengde gårder, her nevnes de 30 første som er ført opp under Akershus, av i alt ca. 50 for dette fylke alene: Hauger og Legum i Aas, Snees i Nordbye, Klunderud i Frogn, Midsum og Dyrud i Kråkstad, Nordby, Grødstad, Kallerød, Vaslestad, Stummer, Siffuerud og Vatved i Ski, Skullerud, Furusett, Haugerud, Ammerud og Trosterud i Aker, Waller og Frogner i Bærum, Bondi, Solstad, Borgen og Hesselberg i Asker, Haneborg og Huseby i Aurskog, Bierke og Sennerud i Sørum, Kinnerslund i Høland, osv osv.Han er tilsvarende oppført på en rekke gårder i Østfold.For en god del av de nevnte gårders vedkommende eide den nevnte Johan Gaarmand parter i gården, så medmindre han forvaltet disse eiendommene på vegne av andre, må dette ha vært en uvanlig velstående person.Petter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løkkebø

I Store Norske Leksikon står det at rådmann Johan Garmann skal ha vært sønn av Frederik 2 og kom til Norge med leidebrev av 10. jan 1682 fra sin halvbror Christin 4.Ikke vet jeg, men kan dette leidebrevet gi noen svar på gåten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Dette var bra, Lars! Johan Gaarmand kom tilsynelatende til Norge etter 14. mai 1631 fra Haderslev (da han siste gang er nevnt som rådmann der), via Malmø til Bragernes (noen kilder sier han kom med leidebrev fra Christian IV 10. jan 1628 i forbindelse med Wallensteins innfall på Jylland i 1627). Tok borgerskap som handelsmann i Christiania, og bosatte seg på Bragernes. Sto i nær forbindelse med de sønderjydske slektene Toller, Stockfleth og Mechlenburg, og drev stor handel med statsmakten.Det var hva jeg kunne finne i farten, året for leidebrevet var altså 1628, ikke 1682 (naturligvis). Og til deg, Petter, har du kanskje navnene på de gårdene hans sønn overtok ellers i landet også (for det var nok Johan d.y, overlandkommisariusen 1661,stiftsskriveren Akershus1641,tolleren 1640,og slottskriveren Akershus 1638 som eide alle disse gårdene/partene) spesielt i Østfold? Ved å studere overdragelsene både før/etter av hver enkelt gård kan det finnes forbindelseslinjer til f.eks. Hardenbergene - Dette blir jo rene etterforskningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Leidebrevet er kjent og gir intet svar om hans herkomst, noe også forfatteren av artikkelen i Store Norske er kjent med. Johan Gaarmans opphav er fortsatt uløst. Tore H Vigerust

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest Tore H Vigerust

Johan Garmans herkomst er FORTSATT fullstendig ukjent. Det finnes ingen kilder som opplyser at han var kongssønn. (Ihvertfall ingen kilder som er offentliggjordt og er allment tilgjengelig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Tertnes

Jeg har i slektsfilene mine Herman Johansøn Garmann f. 12 aug 1612 i Haderslev. Han var President i Bergen og fikk borgerskap der i 1648. Var senere bosatt på Nedre Mjelde i Haus, Osterøy og døde der i 1674, gravlagt 03 apr. 1674 i Domkirken, Bergen. Boken nevner han som sønnesønn av Fredrik 2 av Danmark.Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest David Widerberg Howden

Vet noen hva som skulle til for å bli valgt til rådmann den gangen på 1600-tallet?.-Den såkalte portrettlikheten,aldri har jeg sett noe portrett av Johan Gaarmand d.y/d.e-men kansje noen har?.portrettlikhet imellom såkalte slektninger og kjente personer har jeg jo støtt på før da. bla. portrettlikheten imellom enkelte av prestene i Monrad familien og Martin Luther, men det beviser jo egentlig ikke noe.Forfatter : Hopstock, A. JulianeTittel : Stamtavle over familierne Garmann, Schanche, Krohn og Hopstock.Trykt : Bergen, 1876.Sidetall : 80 s. Skrevet av A. Juliane Hopstock iflg. forordet. Christensen, Olav. 'Lidt om slægten Garman fra Haderslev.' NST 17 (1960): 313-314.Om Johan Gaarmand [url="http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_045.htm>LenkeOm Frederik II http://www.historiesajten.se/Om Herman Gaarmand:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest David Widerberg Howden

Jeg skrev for en stund tilbake til Haderslev byarkiv, der jeg hadde en del spørsmål. nå har jeg fått svaret!, kansje er det noen flere som lærte noe nytt?'HejHaderslev Byhistoriske Arkiv takker for din forespørgsel vedr. Johan Gaardmand. Jeg har nu haft anledning til at se nærmere på sagen, og må nok konstatere at jeg ikke kan hjælpe dig ret meget videre. Mangler på kilder vedr. din slægt skyldes primært at store dele af byen og dermed byens arkiv brændte i 1630 og der er derfor ikke mange spor at gå efter før den tid.Dog vides det, at der i Haderslev i 1626 var en rådmand ved navn Jochim Gortmand. Man mener endvidere at denne Jochim Gortmand kan være identisk med den Johan Bahrmann som er optegnet som rådmand i 1630-1631. Det vides med sikkerhed at Johann Bahrmann løste borgerbrev, dvs. bl.a. ret til at drive handel i byen, i 1626. Dette er hvad der findes af fakta omkring denne/disse personer.Dine øvrige spørgsmål er lidt lettere at svare på. Så du ganske rigtigt antyder, var det ikke alle og enhver der kunne blive rådmand.Tidligt i middelalderen valgtes rådmændene direkte af borgerne, men allerede i 1300-tallet blev rådet med rådmændene selvsupplerende, dvs. de der sad i rådet udpegede selv hvem de ville have ved deres side. Da kongen ofte skulle stadfæste udnævnelsen af byens embedsmænd var det naturligt at det var folk der tilhørte byens overklasse.Borgmesteren var byens øverste embedsmand. Ofte var der to borgmestre i byerne da op gaverne var mange. Dels var borgmesteren formand for rådet, men samtidig var han politimester og dommer. En uset koncentration af lovgivende, udøvende og dømmende magt.Byskriveren udførte skriftligt arbejde af officiel karakter, først og fremmest førte han kopibøger over byens breve og tingbøger, samt rådstuues forhandlingsprotokoller. Ofte var han også den person der holdt styr på byens arkiv.Dette var oplysningerne jeg kunne fremdrage af arkiverne og håber de passer ind i dine egne optegnelser.Mvh. Uffe Thyssen Arkivar, cand.mag.'Ingen av opptegnelsene viser helt tydelig at en ved navn Johan Gaarmann var Rådmann frem til 1631-men Bahrmann og Gortmand kan jo kansje forveksles med Gaarmann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Christian Arentz

Interessante opplysninger fra Haderslev byarkiv. Kanskje vi kunne spoerre om det samme hos statsarkivene i Aabenraa, evt. Slesvig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest David Widerberg Howden

Hei Christian!, ifølge Vigerust er det helt på det rene at denne Jochim Gortman må være en slektning av Johan(Eller kansje samme person?), mens hvis Johan Baarman er riktig skrevet av kan det ikke være samme person(dette kan være feillest!).Han mener videre det bør finnes gode kilder fortsatt kildemateriale, fX: fogderegnskaper (i Landsarkivet i Slesvig og Landsarkivet i Åbenrå).I innlegg 32 nevner du at han siste gang var nevnt som rådmann i 1631, hvor har du funnet dette?.Når det gjelder portretter av familien Gaarmand nevner Vigerust at det finnes endel interessante portretter i en av Bergens museer(hvilket?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.