Gå til innhold
Arkivverket

[#9597] Kanskje vil der gå både vinter og vår


Gjest Arne Olav Egner
 Del

Recommended Posts

Gjest Arne Olav Egner

En gang i vinter etterlyste jeg mulighetene for å kunne koble navn på ektefeller ved søk i folketellingene. Jan O. svarte da at et slikt søk kunne være mulig, men tenkte seg en noe videre kobling på husstand. I det tema der dette ble lansert ble det pekt på at snøklokker ikke var et Bergensk vårtegn. Dette tema synes å ha gått med i dragsuget ved påsketider. I alle fall kan jeg ikke finne det. Jeg tillater meg derfor å benytte åpningsstrofen fra Solveigs sang som villedende overskrift. Bruker man forøvrig i Bergen garpegenitiv når man henviser til denne sangen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Barbara Lose

Men hva betyr ordet GARPEgenitiv?Jeg husker nok relikten av en slike grammatiske form paa nordtysk. Barna i den smaaby ved nordsjoeen, der jeg vaks opp (1949 o.s.v.), uttrykkte seg paa denne maaten. Men det har jeg ikke hoert i mange aar siden.Poengen min er: Garpegenitiv i Vestlandet - er det kanskje en tysk sprakinnflytelse som foelge av den middelalderlige handelssamkvem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Svaret er rett og slett ja; det kom så vidt eg har forstått til Bergen med Hansaen. Andre meiner visst at det ikkje er så fint, men som vanleg med innfødde og naturaliserte bergensarar bryr me oss lite om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Garpegenitiv har følgende konstruksjon: eier (substantiv eller navn) + sin /si /sitt / sine + det eide objekt. Eksempler er mor sine sko, barna sine bøker, foreldrene mine sitt hus. Et typisk eksempel finner du på forsida av DA: Digitalarkivet sitt tilbod.Det stemmer utvilsomt at garpegenitiven kan skyldes nord-tysk innflytelse. Denne måten å uttrykk eieforhold på skal visstnok ha sin opprinnelse i Bergen og omegn, men den har bredt seg nordover kysten helt til Nord-Norge. Den er fullt levende i det muntlige språk (jeg bruker den), men også i skriftspråket, særlig i nynorsk.En garp (skrytpave) skal ha vært et utnavn på de tyske kjøpmenn i Bergen.Mvh Astrid Ryen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Det siste finn du i eit av dikta Petter Dass skreiv i høve Bergensbrannen 1702. Der omtalar han Bryggen i Bergen som Garpebryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Barbara Lose

Interessant!Her kommer Astrid sine eksempler paa tysk:Konstruksjon: Substantiv/Pronomen i Dativ eller navn + sein/ihr/ihre + Objekt: Der Mutter ihre Schuhe, den Kindern ihre Bücher, meinen Eltern ihr Haus + dem Vater sein Garten - eller med Pronomina: der ihre Schuhe, denen ihre Bücher, denen ihr Haus + dem sein Auto.Men det er veldig daarlig tysk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Olav Egner

Takk for svar, jeg tror det er flere enn meg som venter i spenning på en mulighet til å koble navn på ektepar, foreldre og barn m m. Begrepet garpegenitiv har vel også som debatten viser noe med historie å gjøre. Også på Østlandet må man bare innse at garpegenitiv brukes i stadig større utstrekning. At jeg personlig ikke er tilhenger av garpegenitiv spiller liten rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Arne Olav Egner

Jeg forsøker meg nok en gang. Mulighetene for å kunne koble navn på ektefeller, foreldre og barn innen en husstand er fortsatt høyt på min ønskeliste. Tolk gjerne dette ønsket som et tegn på latskap. Jeg er klar over at min latskap samtidig er et forsøk på å laste arbeidsoppgaver over på andre!mvh Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.