Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ole Øystein Fosnes

[#9706] Hornindal/ Sulitjelma

Recommended Posts

Gjest Ole Øystein Fosnes

Er det noen forbindelse mellom Hornindal og Sulis , gruvedrift etc. ? Tid : Omkring århundredeskiftet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Myrstad

Dersom det er noen slike forbindelser, regner jeg med at du kan finne opplysninger i bind 4 av slektsboka for Skjerstad og Fauske, som handler om Sulitjelma m/omegn. (Boka er finnes på hovedbiblioteket i Trondheim)mvh Trond

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Myklebust

Det var ikkje uvanleg at anleggsarbeid på Bergensbana eller Nordlandsbana kunne vere attåtnæring for folket i indre strøk av Sunnmøre og Nordfjord vinterstid, ein kan mellom anna finne fleire døme på slikt arbeid i FT1875. Mvh Olav

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagfinn Langsøe

Jeg kjenner til en familie der to personer kom fra Hornindal (Dobakke) for å arbeide på gruveanlegget..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Øystein Fosnes

Ja ,vet du navnet på disse ? Dobakke, var det en plass i Hornindal?mvh Ole Øystein Fosnes

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svanhild Nemorin

Det står ingenting i slektsbok for Sulitjelma om noen forbindelse mellom Hornindal og Sulis. Konsul Persson fra Helsingborg kjøpte gruverettighetene i 1886 og i 1890-årene kom gruvedriften i gang. En stor del av arbeiderne kom fra Kåfjord kopperverk i Alta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Wenche Spjelkavik

Gruvearbeiderne i Sulitjelma kom fra hele landet. I min hovedoppgave fra 1997, har jeg undersøkt den geografiske tilflytting knyttet til yrker i gruva. Jeg fant at ved FT 1891 var gruvearbeiderne langdistanseflyttere fra Sverige og Sør-Norge, ved FT 1900 var endringen stor ved at nordnorske arbeidere nå var i flertall. Nå var det mekanismer som påvirket dette, nemlig at verksledelsen drev aktiv verving av erfarne gruvearbeidere ved de 'gamle' gruver i Sør-Sverige og Sør-Norge. Dette var et økonomisk spørsmål, og folk fra de nærmeste bygdene hadde ikke erfaring i gruvearbeid. Nå var det også tider da 'man måtte ta det man fikk tak i', ellers var vei- og jernbanerallaren ikke ønsket til Sulitjelma. De hadde nemlig ingen erfaring i gruvedrift/ortdriving i malm med synker og stigorter. Nok om det, jeg har registrert utenlandske arbeidere i Sulitjelma mellom 1887 - 1920 og har til nå 1534 svenske, 379 finske arbeidere her. Sulitjelma hadde rundt 1910 omlag 1 700 ansatte, gjennomtrekken av arbeidere medførte at det i løpet av året var innom ca. 2 500.Apropo Hornindal, en Cornelius Hansen Nagelsaaker døde i Sulis den 26/12 1893 da han frøs ihjel på vei til ei av høgfjellsgruvene her. Det er reist en varde til minne om han der.Mvh Wenche

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jorunn Hjelle

Til Ole Øystein:Dobakk er ein gard i Hornindal. Iflg. Aalands bygdebok kan opphavet til namnet vere fuglenamnet 'due', sidan bygdefolket kallar sætra til garden Duesætra. Dei to som reiste der frå til Sulitjelma, var Ola Botolv Botolvson Dobakk, f. 1859 og Bernhard Botolvson, 1881 - 1939, sistnemnde drog dit som snekkar, blir det opplyst i Ætteboka.Honndøler drog vel ikkje til Sulitjelma av andre grunnar enn dei drog til Amerika - mangel på jord og dårlege inntektsmuligheiter heime. Frå 1870 til 1930 reiste 750 honndøler til Amerika (innbyggjartalet 1865 var visst om lag 1600!).Eit tips er at du kontaktar Hornindal Historielag v/Paul O.Tomasgard, dersom du ønskjer å finne ut meir. Hornindal Historielag gjev ut årsskrifter som er interessant lesnad for alle med tilknytning til dalen.Til Wenche: I Ætteboka eg har, står det om Karolus Hansson Navelsaker(f. 13.02.1866) at han 'blei drepen i Nordland 1890', men det skal kanskje ikkje oppfattast så bokstavleg? Han var forresten syskenbarnet til første kona til bestefaren min.Mvh. Jorunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Wenche Spjelkavik

Hei! Nei, Karolus ble ikke 'drepen', men det finnes også andre som forulykka her oppe som har fått omtale som 'drept'. Det kan komme av den nordnorske talemåten, 'han blei drept i gruva', det betyr at han omkom ved ulykke i gruva. Karolus Navelsaker frøs ihjel i en snøskavl, berre noen hundre meter fra husa der han bodde. Han kom ut for uvær, og gruva der han bodde ligger på ca. 800 m.o.h. og under isbreer og 'tinder', et ugjestmild sted. Jeg var guide der forrige fredag, og da så vi blant annet på den varden som ble reist til minne om Karolus like ved stedet der han ble funnet død. Men han er ikke gravlagd her, veit du hvor?Hilsen Wenche

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.