[#9837] Hvor bør materialet publiseres?

[Gjest Else B. Rustad]

Riksarkivets nye base over krigsfanger er fin, den, men hvorfor er den lagt ut på deres hjemmesider og ikke på Digitalarkivet?? Det blir noe upraktisk i lengden, dersom de forskjellige arkivene publiserer materialet sitt på sine egne sider. Førstevalget burde vel være Digitalarkivet? Noen som har synspunkter på dette? Mvh Else B.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Ja, og eg er samd med deg - bortsett frå at det som er lagt ut, ikkje er nokon database, men berre eit heilt alfabet med lister som er tunge og laste ned, og ikkje serleg søkbare.Eg har alt gjort Arkivverket merksam på dette i eit brev. Dei svara meg at den 'interne databasen' som dei òg har, skal leggjast ut på nett i løpet av 2002. Men dei sa ikkje kor den skal leggjast ut. Heller ikkje at den med systemet til Digitalarkivet kunne vore ute der på ein time eller to - om dei vil.Når ein ser på ei av sidene deira som vart oppdatert i går, 'Kilder på nett', kan det tyde på at dei har tenkt å lage seg eit lokalt lite 'digitalarkiv' inne i Oslo. Slikt er i så fall å skjemme ut det inntrykket vi til no har fått av Arkivverket som den fremste offentlege instansen i Noreg til å ta i bruk internett for å gjere kjelder tilgjengelege i framifrå søkesystem på det verkelege Digitalarkivet. Det vil òg bryte med det dei sjølve skriv på sida si om 'Publikumstjenester': 'Digitalarkivet er Arkivverkets tilbud om søkbare kilder på internett.'Anten er der nokre i Arkivverket som ikkje veit kva glimrande verkty Arkivverket har til rådvelde (les Digitalarkivet), eller så er dette eit utslag av det kjende Oslo-syndromet (der ingen ting ER, om det ikkje er kome frå Oslo).

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Vi i Digitalarkivet er av samme oppfatning som dere, og vi har også tilbudt våre tjenester til Riksarkivet, men foreløpig uten å få svar. Vi følger opp saken når ferieavviklingen er over.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg er helt enig at kildeavskriftene burde ligge ett sted, enten i selve Digitalarkivet, eller i det tilknyttede Digitalpensjonatet. Men det finnes åpenbart mange som ønsker å være sine egne 'småkonger på haugen', for det finnes jo allerede flere som har gode kilder og kirkebokavskrifter på sine egne sider. Det kan være vondt å holde rede på hvor ting ligger etter hvert.At RA publiserer i Digitalarkivet burde være selvsagt. Til alle andre: Registrer det i Digitalarkivet eller i Digitalpensjonatet!

[Gjest Tore H Vigerust]

Digitalarkivet er, ifølge statsbudsjettet, et prøve- og forskningsprosjekt under Arkivverket. Men innholdet har ikke vært underlagt de samme kvalitetskrav som Arkivverkets utgivelser av kildeskrifter (jeg tenker her på Kjeldeskriftavdelingens utgivelser og dens forgjengere.) Hvis Arkivverkets nye nettsted kvalitetssikrer tekstene bedre før de legges ut, er det et stort fremskritt - som vi alle burde være staten meget takknemlige for ! Sånn sett er det meget positivt med et nytt nettsted. Innholdet i Digitalarkivet kan så, ett etter ett, kvalitetssikres og overføres til det nye nettstedet - ikke sant ? Hilsen Tore H Vigerust

[Gjest B. Gredeli]

God dag mann - økseskaft!Vi får da anta at Hr. Vigerust har sørget for tilstrekkelig kvalitetssikring av det nye nettstedet! (Beliggende i Oslo selvfølgelig!) Det kan han imidlertid ikke ha gjort - i så fall ikke i følge de krav en vestlending stiller til et nettsted som skal presentere søkbare databaser. Har Hr. Vigerust virkelig prøvd å få fram innholdet under bokstavene R eller S for eksempel? Dersom han har det, og likevel finner at Riksarkivets hjemmesider er et bedre redskap for søkbare databaser enn Digitalarkivet, så hjelpe og trøste oss.Undertegnede har bredbånd og burde derfor kjapt fått frem innholdet i 'databasen' over Sovjetiske krigsfanger og tvangsarbeidere i tysk fangenskap i Norge 1940-1945, noe jeg definitivt ikke gjør. Dersom Hr. Vigerust sitt forslag skulle vinne frem, altså at Digitalarkivet på sikt blir nedlagt og Riksarkivets hjemmesider overtar - vil det være oss brukere som blir fanget - ikke som krigsfanger, men som 'Nettfanger' i Riksarkivets hjemmesider!!!Er det virkelig jeg som har misforstått eller mener andre som Hr. Vigerust - at Digitalarkivets databaser bør kvalitetssikres og overføres til Riksarkivets hjemmesider? Venter i spenning på synspunkt fra andre.Mvh B. Gredeli

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg må få rette ein hjarteleg takk til Tore H. Vigerust for at han så raskt og klårt synte oss kva eg meiner med Oslo-syndrom.No var det rett nok ikkje kvalitetssikring som var temaet her, men kor materiale skal leggjast ut. Slik Vigerust ordlegg seg, får ein likevel inntrykk av at materiale produsert i Oslo, vert av dårlegare kvalitet om det ligg på ein datamaskin i Bergen, samanlikna med om det ligg på ein maskin i Oslo. Og motsett - materiale frå Bergen og andre stader vert betre, om det ligg på ein maskin i Oslo.For øvrig er eg samd i førre innlegg. Dei einaste som tener på slike tungvinte system og opplegg, er teleselskapa.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det var da svært til tone som er brukt her ! (hr Vigerust etc). Det synes meg at folk hefter seg opp i at arkivverkets innhold driftes fra Oslo ('oslosyndromet'). Er det der problemet ligger? Når jeg tok opp kvalitetsproblemet hadde jeg overhodet ikke i tankene spørsmålet om søkbarhet. (For ordens skyld: Digitalpensjonatet er ikke en del av Digitalarkivet.) God sommer ! Hilsen Tore H Vigerust

[Gjest Tore H Vigerust]

Supplement: Arkivverket (hvis nettsted er omtalt her) er ikke identisk med Riksarkivet, hvilket Gredeli (samt Davidsen, som sier seg enig med ham) synes å anta. Dere mener da vel ikke at en statsetat som Arkivverket, den største av etatene under Kulturdepartementet, ikke skal ha egen webadresse ? Jeg venter i spenning på svaret. Hilsen Tore H Vigerust.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Det som er saka, er at nokon i Riksarkivet (for det står faktisk det over sida 'Kilder på nett') ser ut til å ville lage seg eit lite lokalt 'digitalarkiv' inne i Oslo - på Arkivverket sine offisielle heimesider, i staden for å nytte seg av Arkivverkets offisielle digitale arkiv, Digitalarkivet.At Arkivverket har eiga vevadresse, er heilt flott; det har dei jo hatt i mange år. Men Arkivverket er ikke berre Oslo! (For då hadde det nok ikkje vore største etaten i Kulturdepartementet.) Det er ei samling arkiv over heile landet med Digitalarkivet som - av Arkivverket uttalt - deira eige digitale arkiv.Difor er det vi undrar oss over at Riksarkivet no har laga sitt eiga 'digitalarkiv' innafor det nye heimesidesystemet, mest som i konkurranse med Arkivverket sitt eiga Digitalarkiv.At Riksarkivet attåt er kome ut med eit lite brukarvenleg opplegg når det gjeld dei krigsfangane, er ei sak for seg - men seier vel òg sitt om datakompetansen i Oslo andsynes den i Digitalarkivet. Det er nemleg ikkje alt i Oslo som er best i landet, sjølv om dei som lir av Oslo-syndromet synest det. Eller finst det i det heile liv utanfor Oslo? Av og til må nemleg både eg og fleire klype oss i armen for å kjenne etter, når vi høyrer folk i hovudstaden snakke, t.d. på TV.

[Gjest Tom Askerøi]

I all verden? La meg først si at det er en fordel at mest mulig (les: alt) er samlet på ett sted! Jeg er selvfølgelig enig i det.Men når noe ikke er på denne ene siden, det være seg kirkebokavskrifter fra Spydeberg eller Gjerpen f. eks. så er det vel, i internett sammenheng, det samme HVOR i landet - eller i verden - databasen ligger?Jeg synes heller det virker som noen lider av et alvorlig ANTI-Oslo-syndrom, jeg...Oslo-gutt med et smil...

[Gjest Arild Olsen]

Oslo syndromet er nytt for meg, men det virker som det er mye anti-Oslo-syndrom her som Tom skriver.Det er samme hvor i landet en database ligger, bare den er bra. På internet er alle like!Hilsen enda en Oslo-gutt med smil og som ikke synes det å være best alltid er det riktige, selv om det ofte er slik =))

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Ja vi må ikke miste tråden her. Fysisk beliggenhet av databaser og servere har ingen betydning. Og hvorvidt bergensere misliker Oslo eller om hovedstadborgere ikke liker Bergen er ikke et argument i denne diskusjonen.Vi bør også skille mellom kildeavskrifter og databaser. Kildeavskrifter er en ren transkribering av en kilde, det kan f.eks. være en tingbokavskrift, avskrift av et skifte, o.l. En database, i denne sammenhengen, er en kildetro registrering av informasjonen i en kilde, informasjonen er registrert etter en fast struktur og denne struktureringen gjør at en kan søke, filtrere, sortere, analysere dataene.DA skal være Arkivverket sitt nettsted for søkbare databaser, ikke nødvendigvis kildeavskrifter, det kan Arkivverket selv publisere på sitt nye nettsted, slik Statsarkivet i Bergen legger ut tingbokavskrifter (Lenke). Riksarkivet har valgt å legge ut en strukturert oversikt over sovjetiske krigsfanger på sine sider. Det er ingen database, men den kan bli det gjennom DA's system. Oversikten er ikke bedre eller dårligere enn DA sine databaser fordi den ligger på Riksarkivet sin hjemmeside. Databaser registrert i Arkivverket og som ligger hos DA er laget av dyktige arkivansatte, og databasene blir også korrekturlest av like dyktige arkivansatte før de havner hos oss. Dette betyr ikke at feil ikke forekommer, det er vi klar over og det er nok også de fleste brukere i DA vel vitende om, men dette er en helt annen diskusjon som har vært oppe mange ganger før og som jeg ikke ønsker å gå inn på nå.

[Gjest Tore H Vigerust]

Når jeg har tenkt over det, synes jeg faktisk Arkivverket skal ha takk for en oppfriskende og ny nettside. På høy tid. Og strukturen der er glimrende: en mappe for hvert fysiske arkiv, og deretter lenker til hovedkataloger, spesialkataloger og, ikke minst, de digitaliserte kildene for hver spesialkatalog etc. En mye mye bedre struktur enn i Digitalarkivet. Nei dette var bra gitt ! Forresten: Hvordan vet Danielsen & co at serveren til Arkivverket ligger i Oslo ? Jeg vet det ikke. Og ikke vet jeg heller hvor webmasteren bor. Det spiller jo ingen rolle. Arkivverkets nettsted er bra og måtte den bli fylt opp med mere av etatens digitaliserte kilder! Hilsen Tore H Vigerust, på vei til Tyskland.

[Gjest Anne Sandvik]

Dette er en strålende debatt! 'By og land, mann mot mann'. Herlig. Gi oss mer av dette! Hilsen Anne Sandvik

[Gjest Yngve Nedrebø]

Som allerede påpekt har dette vært til dels 'flagrende' debatt. Det har vært servert en del påstander og 'fakta' som knapt kan kalles etterrettelige, og jeg finner det på sin plass å gi noen faktaopplysninger om Digitalarkivet og dets framtid.Riksarkivaren har i brev datert 26. juni 2002 gitt bestemmelser om 'Digitalarkivet som permanent tiltak'.Riksarkivaren setter tidspunkt for overgang fra prosjektstatus til permanent tiltak til 1. desember 2002. Alternativ dato er 1. januar 2003. Premissene som legges til grunn for overgangen er bl.a.:'1. Digitalarkivet skal som hittil ha som hovedmål å gjøre befolkningshistoriske massedata alment tilgjengelig i elektronisk form. Dette innebærer primært tilgjengeliggjøring av kildemateriale som forvaltes av Arkivverket i form f.eks. folketellingsmateriale, men utelukker ikke tilgjenegliggjøring av materiale som forvaltes av andre instanser. Videre ligger det innenfor hovedformålet å tilgjengeliggjøre kildemateriale som erfaringsmessig brukes av de samme gruppene som søker det befolkningshistoriske materiale. Eksempler på slikt materiale er kirkebøker, emigrasjonsmateriale, skiftemateriale o.a.2. I sum er slektsforskere og lokalhistorikere Digitalarkivets fremste målgruppe. Digitalarkivet er Arkivverkets felles nettportal mot disse målgruppene. Riksarkivaren ser på Digitalpensjonatet og andre spesialordninger som integrerte deler av Digitalarkivet og forutsetter at slike tilbud opprettholdes og utvikles innenfor en permanent ramme.3. Digitalarkivet skal drives som en integrert del av Statsarkivet i Bergen. ... Statsarkivaren i Bergen er ansvarlig for driften av Digitalarkivet og skal på vanlig måte rapportere tjenestevei til Riksarkivaren.4. Styringsgruppen for Digitalarkivet nedlegges og erstattes av en referansegruppe som Riksarkivaren oppnevner etter forslag fra statsarkivaren. ....5. Riksarkivaren vil i løpet av høsten 2002 nedsette et lite utvalg som skal se på spørsmål av teknisk, driftsmessig eller annen art som trenger avklaring i forbindelse med overgangen til permanent drift. ....6. På nyåret 2003 vil Riksarkivaren nedsette et nytt utvalg som skal se nærmere på det redaksjonelle og formidlingsmessige forholdet mellom Arkivverkets internettsider og Digitalarkivet. ....'Jeg håper denne opplistingen har gjort enkelte av problemstillingene som har vært berørt i den pågående debatten, tydeligere.