Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Sissil Bruun Sørensen

[#9941] Fulle og halve gårdsmenn

Recommended Posts

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg har alltid trodd at betegnelsen 'fulle' og 'halve' gårdsmenn var en betegnelse på størrelsen på gården. Jeg klarer ikke å få dette til å stemme i Stod i Nord-Trøndelag. De største gårdene er riktignok alltid 'fulle gaardsmænd', og de aller fleste av de minste er 'halffue gaardsmænd', men for de mellomstore gårdene ser det ut til at størrelsen ikke har relevans til hvilken betegnelse som benyttes. Kan det tenkes at betegnelsen sikter til hvorvidt brukeren har et yrke ved siden av eller ikke?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torleif Odland

Jeg har vanskeligt for å tru annet enn at dette må vise gardens funksjon vedr.skatter. Dersom jeg ikke husker feil går vell denne ordninga tilbake til 1660.På Skattelister og prestemanntall fra før 1660, så er vell gårdene delt opp i helgårder/ halvgårder og fjerding(ødegårder). Dette skulle det betales skatt 1/1- 1/2 eller 1/4. Mvh. Torleif Odland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg har tatt utgangspunkt i en del skattematrikler og jordebøker i perioden 1610 til 1661, samt skattemantallene i 1665 og 1666. Jeg antar at størrelsen på gårdene som er oppgitt i 1661 (og er temmelig lik den i 1647) er tilnærmet korrekt. Men for de mellomstore gårdene er det ikke samsvar mellom størrelsen på gården oppgitt i disse skattematriklene, og betegnelsen på gårdsmennene i de øvrige jordebøker og matrikler. I 1666 er både størrelsen og betegnelsen på gårdene oppgitt. Her er det f.eks. en fullgård på 2 øre og en halvgård på 4 øre. Det er såpass mange tilfeller av dette at jeg har vanskelig for å tro at det er tilfeldig. For øvrig er gårdene i området inndelt i fullgårder, halvgårder og ødegårder fram til 1666, hvor betegnelsen halvødegård kommer inn i tillegg. Men forøvrig trodde også jeg at det skulle være slik du beskriver, men det stemmer altså ikke helt.Sissil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Hei, Interessant tilfelle. Hvis jeg forstår deg rett er det altså i matrikkelen fra 1666 du finner at 1/1-garder har lavere skyld enn 1/2-garder. Har du sjekket hva Andreas Homlsen skriver om dette i 'Gård, skatt og matrikkel' (U.forlaget 1979)? Jeg har ikke boka tilgjengelig her jeg er nå, men han går i alle fall inn på mange slike spørsmål.Kan f.eks. denne nemninga gå tilbake på tidligere oppdeling, slik at den opprinnelige 1/1-garden (på f.eks. 8 øre) har blitt oppdelt i flere bruk, men nemninga blitt hengende ved oppdelingsbruka?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg har lest Andreas Holmsen, og hadde dette i tankene da jeg leste boken, men fant ikke noe som beskrev dette. Nå har jeg skrevet av flere skattematrikler, og det var sammenligningen mellom disse som medførte at jeg reagerte. Det kan godt tenkes at betegnelsen går tilbake på tidligere oppdeling - det høres ut som en rimelig forklaring. Skal sette opp en oversikt, og gå gjennom dette i kveld.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Nå valgte jeg ut 3 tilfeldige gårder som ligger i nærheten av hverandre i For tinglaug:Reitlo: En bruker i 1520 En bruker betaler leidang i 1548/49 To brukere betaler skipsskatt i 1557 To jevnstore brukere i 1603 En bruker i 1607/08 En bruker har odel og er leilending i 1610 To brukere betaler skatt i 1620/21 To fullgardsmenn i 1645 To brukere i 1647, hver med 1-1-00 Fire brukere i 1661, med henholdsvis 1-1-00,0-1-12,0-0-12, 0-1-18 En bruker betaler tiende i 1664 Fem fullgårdsmenn i 1666 med henholdsvis 1-1-00, 0-1-16, 0-0-06, 0-0-12,0-1-2 Gustad En bruker i 1520 En bruker betaler skipsskatt i 1657 En bruker betaler leidang i 1603/4 Ingen brukere betaler tiende i 1607/08 En leilending i 1610 Tre brukere i 1620/21, hvorav 2 er ødegårdsmenn. En bruker i 1647, for 1-0-00 En bruker i 1661, for 1-0-04 En bruker betaler tiende i 1664 En halvgårdsmann med 1-0-00 i 1666 (en ødegårdsmann i tillegg i 1665, borte i 1666)Østgård Ingen brukere i 1520 En bruker betaler leidang i 1548/49 En bruker betaler skipsskatt i 1657 En bruker betaler leidang i 1603/04 En bruker betaler tiende i 1607 En leilending i 1610 To brukere i 1647, oppført samlet med 1-1-18 To brukere i 1661, oppført samlet med 1-1-20 To brukere betaler tiende i 1664 To fullgårdsmenn i 1666, hver 0-2-09 Her er det jo de to gårdene som er delt som har fullgårdsmenn, mens envirkegården er halvgård. Men både Gustad og Østgård er nok gårder som er fradelt større bruk på et tidligere tidspunkt. Ingen av disse gårdene er nevnt hos Aslak Bolt.Det kunne være fristende å anta at 'grensene' gikk på 1 spann en gang før 1647, men jeg har eksempler på andre halvgårder der hver gård er over et spann også etter 1661.Den gården som fikk meg til å sperre øynene opp, er gården Eidberg, som hadde en 0-skatteyter i 1520, og videre var ødegårdsmann i alle manntall, hvorav det siste jeg registrerte er garnisonsskatten 1629. Kopskatten 1645 har samme bruker som i 1629 (som avløste sin far en gang i 1620-årene), og er betegnet som fullgårdsmann. I 1657 har samme mann 12 storfe, 10 småfe og 4 geiter, mens han i 1661 igjen står registrert med 0-0-18, det samme som i 1647. Senere bruker er benevnt som skredder. Det var derfor tanken slo meg om at benevnelsen halvgårdsmann kunne være en yrkestittel. Jeg kan nemlig ikke tro annet enn at disse dyrene må være utleid og fødd hos andre - en ordning som også blir nevnt en del i tingboken. Gode forslag til alternativer mottas med takk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Halvor Aaby

Jeg prøver med 2 alternativer. Det første er at inndelinga i ødegårder-halvgårder-fullgårder ikke var konsekvent i Trøndelag, slik at det kunne bli noe tilfeldig hva som ble skrevet. Det var kanskje ingen ekte tradisjon for delet i gårdklasser i Trøndelag slik det var på Østlandet. På Østlandet forekom det så vidt jeg kan huske at halvgården kunne ha større landskyld enn fullgården.Det andre alternativet er at brukeren på Eidberg også brukte en annen gård, som muligens var fullgård.Jeg trur ikke at betegnelsen halvgårdsmann er en slags yrkesbetegnelse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg tror nok at du har rett i at inndelingen i Trøndelag kan være basert på andre tradisjoner enn på Østlandet. Det viser jo også betegnelsen på arealene. Da jeg leste Andreas Holmsen var det en del ting jeg ikke klarte å gjenkjenne, så jeg tenkte å lese bøkene på nytt når jeg fikk mer innsikt. Du skriver at halvgården kunne ha større landskyld enn fullgården på Østlandet. Hva var årsaken til det?Men jeg tror nok at inndelingen i Trøndelag var konsekvent nok. Hver eneste regnskap er bygget opp rundt denne inndelingen, med forskjellige skattetakster for hver klasse. Men en navnegård kan godt være inndelt i en kombinasjon av 2 av disse gruppene. Alle kombinasjonene forekommer, men jeg har tilgode å finne en kombinasjon av alle 3 på samme navnegård.Det finnes flere brukere som bruker litt av andre gårdparter. Disse er gjengitt med en egen post i regnskapet, med navnet på brukeren og navnet på gårdparten/engen de bruker. Brukeren på Eidberg er imidlertid ikke oppført som bruker på andre gårdparter. Men fra tingboken i 1690-årene går det fram at det ikke er uvanlig å sette dyrene bort på for til andre brukere. Jeg antar at det er dette han har gjort. Men han må nødvendigvis ha en annen inntekt i tillegg, for han betaler også forholdsvis mye tiende. Jeg har lurt litt på om disse personene kan ha noen funksjon i militæret, men synes i såfall det er rart at ikke tittelen er nevnt. Har heller ikke funnet navnene på annet enn vanlige soldater i militærrullene, samt et par ryttere. Men fra 1690-årene er det en del militære grader ute og går blant noen av disse bøndene.Fiske er også et alternativ jeg har vurdert som tilleggsyrke. Fra tingprotokollen senere forekommer det enkelte ganger at bønder ikke kan møte fordi de er på fiske, men jeg har ikke funnet dette i denne bygda. Kanskje tingene ble lagt utenfor fiskesesongen? Utsetting av garn var ihvertfall vanlig, og de fleste hadde båter. Jeg vet også om et tilfelle der det ble satset - og tapt - på investeringer i jekter til Nordlandene, men dette var ikke en av de vanlige bøndene.Det forekommer også en del handel med bl.a. dyr, der bønder reiser på vegne av flere for å handle. Kvinnene er også aktive i denne handelen.Det eneste jeg med sikkerhet kan si, er at det må være et eller annet som gjør det attraktiv å bo på halvgårder og ødegårder framfor på fullgårder. Jeg har et illustrerende eksempel der en som helt klart er ungkar driver en av de beste fullgårdene. Han flytter tilbake til farsgården - en halvgård - da denne blir ledig, og gifter seg like etter. Min oppfatning er at her ønsker man å frigjøre tid til mer inntektsbringende aktiviterer.Du har sikkert rett i at halvgårdsmenn ikke er en slags yrkesbetegnelse, men jeg sitter likevel med en følelse av at brukerne av halvgårder har en del aktiviteter utenom, og at brukerne av ødegårder har sin hovednæring utenfor gårdsbruket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Siden jeg ikke kjenner forholdene i Trøndelag tør jeg heller ikke uttale meg sikkert om dette, men boka til Andreas Holmsen som Arnfinn Kjelland nevner tar opp dette rundt side 69, og forklarer det vel med at klasseinndelingene er blitt foretatt uten hensyn til skylda - derfor de merkelige resultatene du nevner. Les derfor Holmsen nærmere selvom jeg synes han godt kunne vært noe klarere. Jeg opplever ham som noe uklar - sikkert fordi han selv opplevde disse skattene som vanskelige å forstå til bunns.Har selv sett litt på skattene på 1600-tallet for Solør, og synes dette er en vanskelig materie - vi vet rett og slett for lite om hva det vi finner innebærer. Eksempel: Du skriver under Reitlo 1607/08: En bruker.Men dette er det som er oppgitt i skattelistene. Det trenger ikke nødvendigvis være slik at det var kun en bruker på Reitlo. Det kunne godt være to, men bare den eine blir oppgitt - på vegne av de to.Mitt poeng er at virkeligheten ofte arter seg noe annerledes enn det vi finner i skattene. Siden jeg vet du har arbeidet med tingbøker har du kanskje i likhet med meg oppdaget at det kommer fram atskillig flere mennesker og bruk der enn det skattene forteller om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Det var godt at det ikke bare er jeg som synes Holmsen er litt uklar. Spesielt synes jeg det var tungvindt fordi det blir benyttet andre begreper på Østlandet enn i Trøndelag. Trøndelag er bare nevnt spesielt med noen få linjer. Men jeg har som målsetning å lese ham på nytt - når jeg vet litt mer.Jeg har også oppdaget at det ofte blir oppgitt en bruker på vegne av både to og flere. Spesielt når det gjelder tienden er det veldig få brukere oppgitt. Men nettopp derfor skriver jeg av flere forskjellige skattelister, og for 1610 er det registrert både odelseiere, leilendinger, husmenn, og drenger for full og halv lønn. Derfor er jeg rimelig (men ikke helt) overbevist om at det kun var en bruker på Reitlo i denne perioden.Det er jo akkurat dette som er spennende med denne hobbyen. Jeg finner nye ting i hvert eneste regnskap, og ender opp med stadig flere spørsmål. Derfor er det greit å få andres synspunkter på dette, selv om jeg regner med at enkelte spørsmål for alltid vil stå åpne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Boka - Gård, skatt og matrikkel av Holmsen er verdifull på mange måter, men ved lesing har jeg et konstant behov for at stoffet skulle vært bedre og klarere forklart. Lesing ender ofte opp i forvirring. Han er inne på problemet du tar opp, men ei skikkelig forklaring mangler - han går ofte som katta rundt den varme grauten uten helt å trenge inn i problemene og forklare dem.For bedre å forstå skattene på 1600-tallet anbefales også heftet (ca. 70 sider) - Den eldste Matrikkelen - En Innfallsport til historien - Skattematrikkelen 1647. Utgitt av Norsk Lokalhistorisk Institutt 1991 i redaksjonen Harald Winge og Rolf Fladby. Heftet har artikler av forskjellige forfattere og også en grei oversikt over administrative enheter i Norge 1648-1970-åra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Takk for tipset! Jeg har boka, men hadde glemt den. Har nå funnet den fram, og der går nok den natta....:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Etter å ha lest 'Den eldste matrikkelen..' forstår jeg hvorfor jeg ikke har forstått Andreas Holmsen. En nærmere gjennomgang av det materialet jeg har, viste også at jeg ikke har vært oppmerksom nok på variasjonene.Da skattebrevet i 1644 ble utformet, var det kun Østlandet som hadde en inndeling som passet til reglene i skattebrevet. For resten av landet ble dermed inndelingen utført etter beste evne, men klassifiseringen var individuell under hver enkelt fogd. Det ser ut som om det kan ha vært mye 'fram og tilbake' før inndelingen har festet seg.For Inderøy Fogderi var det en tidligere inndeling i leilendinger, ødegårdsmenn og husmenn. I tillegg var det en inndeling i odelsgårder, som gikk på tvers av den andre inndelingen. Et sted mellom 1639 og 1645 (kopskatten) har det foregått en ny inndeling i fullgårder, halvgårder og husmenn. Ødegårder er ikke med som begrep i 1645. I 1645 var f.eks. tidligere nevnte Eidberg en fullgård, i likhet enkelte andre gårder som var ødegårder i 1638. Skattematrikkelen i 1647 har ingen inndeling. I 1652 var Eidberg halvgård, mens den igjen var fullgård i 1665 - og ødegård i 1666. Flere andre gårder har den samme vekslingen.Jeg vil anta at en gjennomgang av skattebrevene for hvert av disse årene kan gi en del svar. Noen som vet om disse er tilgjengelige gjennom Statsarkivet?Jeg har ikke skrevet av noen regnskap for landskyld, men har merket meg at det, i likhet med tienden, er veldig få gårder som betaler landskyld. Leidangen er individuell, og så langt jeg har kunnet se er det veldig godt samsvar mellom leidangen allerede på 1500-tallet og den totale skylden som er oppgitt i 1647 og 1661. Dermed ser det heller ikke ut som om leidangen har vært benyttet som grunnlag for inndelingen.Jeg har såvidt begynt å gå gjennom førstebygsler. Her er det angitt om jorden er av dårlig kvalitet, en rekke avtaler med kårfolk (også med en forsikring om at sønner skal være lydige, og at mor eller far fortsatt skal være den som bestemmer..:-), eller rett og slett at gården har ingen laster og lunder. Lunder angir vel det som senere kalles herligheter; skog og engesletter m.m. Det kan kanskje tenkes at slike forhold har spilt en rolle ved inndelingen? Så langt jeg kan se, vil jeg nok ikke få svar på spørsmålet mitt med det aller første...:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Nå er forvirringen total. Jeg skriver av kopskatten for 1645, og finner at Joen Gjørv, som vel er den desidert rikeste bonden i hele fogderiet, er nevnt som halvgårdsmann. Gården er på 6 spann, og altså like stor som Egge og Mære. Er det rart at jeg ikke blir klok på dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.