Gå til innhold
Arkivverket

[#9972] Gunnar Torgeirsen & Ingebor Narvesdatter, Sund, Sigdal, Buskerud, bef 1600.


Gjest Vidar Larsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Vidar Larsen

I have been informed that I am a descendant of Gunnar (Gunder) and Ingeborg from Sund in Sigdal. Their daughter Birgitte (Bergit) married Kittil Bekkejorden in Flesberg (Nore in olden days ?). Does the bygdebok for Sigdal have any further information on their forefathers? Mvh Vidar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Kenneth Talmo

Hallo Vidar.Her er noe av det som står i Sigdalsboka som er ført i pennen av Andreas Mørch.I jordeboka fra 1528 er det nevnt en Torgeir som svarte for Sund. Det var han sammen med Eiliv Eikje som hadde krevd inn 'gjengjerden' og leverte den videre til bispestolen.Torgeir Sund var gift med Bergitte. Av deres barn kjennes vel bare ett; Gunnar som overtok gården. Han var som du skriver gift med Ingeborg Narvesdatter. De hadde tre barn. den ene kjenner du jo, så her kommer de to andre. Engebret Gunnarsen som overtok gården og Sigrid som ble gift med Gullik Simensen Bakke.Gunnar Torgeirsen var med på å skrive under hyllingsbrevet til Christian IV i 1591. Og både Gunnar og faren hans må sies å være av de større jordeierne i Sigdal på sin tid.Hilsen Tor Kenneth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Kenneth Talmo

Jeg glemte jo å si at hvis du er interessert i det kan jeg vel skrive av/ eller gi deg en kopi av de sidene du er interessert i, men da må du sende meg en mail, så skal vi se hva vi kan få til mvh Tor Kenneth med mailadr; tallmoen@start.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Jan Engedahl

Hei Tor Du skriver 'både Gunnar og faren hans må sies å være av de større jordeierne i Sigdal på sin tid.' Gunnars jordegods er velkjent. Hvis du har oversikt over faren Torgeirs jordegods ville jeg sette pris på innformasjon om dette.Hilsen en mulig etterkommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Gro Øverbye

Hei,så det var skrevet om Gunnar og Ingeborg. Etterkommer jeg også og har lagt ut det jeg vet på hjemmesiden min home.c2i.net/grover. Gunnar er ane nr 8540 under slekt og Trygve.Hilsen Gro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Hva som var Torgeirs jordeiendommer vet jeg ikke, men jeg har en avskrift av et avsnitt i høyesterettsadvokat Gustav Heber: Numedals fortid l,s. 165 som i alle fall tyder på at Tor må ha sine ord i behold: I N. R.J. ( Norske regnskaber og jordebøger fra det 16de aarhundrede 1520-70, udgivne ved H. i. Huitfeldt-Kaas, Kristiania 1887-1906), IV 83 oplyses det at gjengjerden for Sigdal for året 1528 innbetaltes av Torger Sund og Elleff Eiken med tilsammen 9 lodd sølv, derav betaler Torger selv I lodd sølv. Det står forøvrig satisfecerunt og ikke solverunt, så det er ikke sikkert at den er avgjort ved metall. Denne Torger Sund er høyst sannsynlig far til Gunder Torgiesøn Sund i Sigdal.Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest jan Engedahl

Hei PerDet jeg var ute etter her var om Tor viste hvilke gårdparter Torgeir har eid. Torgeir kunne nok regnes blandt bygdas 'bedre menn' ref. det du og Tor skriver om gjenngjerden. Denne kilden sier imidlertid ikke noe om hva han kan ha eid. Mvh. Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Kenneth Talmo

La det være sagt med en gang. Jeg vet ikke hvilke gårdparter Torgeir Sund kan ha eid eller eide. Ser setningen min i et tidligere innlegg som vel dannet utgangspunktet for Jan sitt spørsmål. Burde vel kanskje ha formulert meg litt anderledes. Det kan jo være en viss forskjell på å være en av 'bygdas bedre menn' og en stor jordeier.Jeg har en teori, men foreløpig veldig løs, og det er at Torgeir Sund sin kone var datter av Gunne Kittilsen Flågan og at Torgeir selv enten var fra Hallingdal eller Numedal, men har lite som pr. dags. dato underbygger denne teorien.Tor Kenneth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Larsen

Hi. Gro. I had a look at your list of ancestors. It looks as if our family-trees only briefly touched in the 1500, and then went their separate ways. It was also interesting to note that you had Eivind Kittilsen Busnes and Asle Helgesen Frøvoll in the same list. You have probably seen it, but Odd Arne Helleberg discusses these people and their immediate descendants in Gjallarhorn Issue no 26, 2000. He has some additional material to that in your list.Hi. Per. Thanks for the information on Gunnar and his father. Could I ask for an exact translation please of three words that my ‘folkeskole' Norwegian nor my Gyldendal's Blå Ordbok don't know? The words are gjengjerden, satisfecerunt og solverunt. I presume the first is some kind of tax or landskyld, and you give the meaning of the whole phrase containing the other word, but what do they mean exactly.Otherwise keep discussing. I learn something new each time. Mvh Vidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Sigurd Unneberg skriver i bygdeboka for Sem og Slagen:'I stedet for kongens gjesting kom det i senmiddelalderen en matskatt med det fremmede navn gjengjerd. Det ble gitt gjengjerd i 1405 da Erik av Pommern kom til Norge, og i 1514 da Christian II kom hit opp. Da skulle folket yte det som var nødvendig til gjestebudet i byen (gjengjerdsskatt). I 1528 ble det også gitt gjengjerd. Til kongehyldingen i 1548 skulle bøndene sønnenfjells yte: 10 bønder sammen, 1 fet okse, 1 fjerding smør, 10 sider flesk, 10 sauer, 20 høns, 1 tønne mel og 2 tønner malt; hver husmann, 1 lodd sølv. Alt dette skulle føres fram til Oslo.'Det ser altså ut til at gjengjerden skulle sørge for mat til kongelige gjestebud, men den kunne nok like gjerne betales i penger.Hva de to andre ordene betyr, vet jeg ikke. Det er i alle fall ikke ord som inngår i det norske språk i dag. Men det er helt sikkert noen her som kan forklare?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Her har du til og med en engelsk versjon (hentet fra http://www.slekt.org/gjengexp.html ):'Gjerd (old norse gerd gjord f.) In the old norse laws, gjerd meant various contributions imposed on the farmers by the state authority. Many of these contributions were early replaced by fixed taxes, often with only local influence, and the 'gjerd' was still in the 1500's used about such taxes, like 'the butter tax' and 'gjengjerd'. Still as late as 1568 the simple word 'gjerd' was used for the levying of provisions for naval people. The various 'gjerder' were often paid in kind, but could also be converted to a monetary tax. The 'gjengjerd' was a replacement of the king's 'veitsle'-right, meaning his right for maintenance for himself and his men during his travels through the country. Mostly known is the 'gjengjerd' levyied in the reign of Christian II, to Bergenhus in 1519/20, and also several times during the following years, and also at 'Østlandet' (south-eastern part of Norway) in 1514. From the collecting of the 'gjengjerd' at Østlandet there are still kept tax-records, which is an important source to the history of settling in the area. The tax-records tell us that various groups of farmers were held responsible for the payment of the tax. The word gjengjerd or gjengjerd-men were also used about the district that should pay a tax to the state authorities.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Vidar!I can assure you that the words 'satisfecerunt' and 'solverunt' are not in daily use in Norway today, present authorities have their ways to ensure that all taxes are paid 'solverunt', in cash. 'Satisfecerunt' on the other hand means that the tax-payer provides enough goods (butter, bearskins, or whatever) to satisfy the sheriff that he could sell it for the same amount of cash. Not surprisingly, some sheriffs were very clever with the exchange rates.Tor og JanJeg sjekket rotekassen min, og i avdelingen for stjålet, men ikke verifisert informasjon fant jeg samme hypotese for Torgeirs kone, men også en mer presis hypotese for Torgeirs bakgrunn. Det ble hevdet at han skulle være fra Rotnheim i Gol, og visstnok en etterkommer etter Sigurd Lappen. Men ta det for all del ikke for mer enn en mulig ledetråd.Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Kenneth Talmo

Min foreløpige litt løse teori om at Birgitte - kona til Torgeir Sund - var datter av Gunne Kittilsen Flågan, tar utgangspunkt i et skifte på Sund. Hvor tre søsken deler gods etter Gunnar Torgeirsen. Her får dattera Birgitte 7 setting i Kvisle og dattera Sigrid 2 1/2 lispund i samme. Dette tyder jo på at det har kommet en 'søsterarv' fra Kvisle til Sund. Og Gunne Kittilsen Flågan hadde jo både Flågan og Kvisle. - Men om dette var gods som Gunnar hadde kjøpt eller om det var arvegods som enten kona hans eller han selv hadde, vet jeg ikke, men jeg mener så langt at dette bør være arvegods som Gunnar hadde og at han da hadde det fra morsiden sin.Forfatteren av bygdeboka for Sigdal, Andreas Mørch, er vel også inne på disse tanker, men heller ikke det er jo noe bevis for at det er rett...Når det gjelder tesen om at Torgeir Sund var fra Hallingdal eller Numedal bygger også denne på arvegodset etter Gunnar Torgeirsen og hans kone. Her er det 'rikelig' med gods i Hallingdal og Numedal. Blant annet får Birgitte 1 hud i Rotnheim, 2 hud i Haugstad i Gol, og 3 hud i Øvre Sata. Utover dette fikk hun også noe i Rollag og i Nore. Dattera Sigrid fikk gods i Svalestuen i NoreTor Kenneth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løkkebø

HeiSer Tor Kenneth at du skriver at Sigrid var gift med Gullik Simensen Bakke.Hvis jeg ikke tar helt feil var vel han en stor jordeier i Sigdal. Vet du noe mer om han. Jeg har sett en teori et eller annet sted om at han skulle være i slekt med Karin på Lindheim i Sauherad. Det skal visst stå i et eller annet fra 1580 at Gullik Simonsson opplyser at hans mors søster er Karin Lindheim.Kjenner du til dette?Lars Løkkebø

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Engedahl

Ad Tors tese om at Torgeir kommer fra Hallingdal. Det er godt Tor sier det er en Tese. Jeg tror nok en må bevege seg ned til hans svigerdatter Ingeborg Narvesdatter. Hun er etter all sansynelighet fra Kopseng, og datter av Narve (Østensen). Narves kone ser ut til å ha bakgrunn fra Hallingdal. Det er og ting som tyder på at Narve har det samme. Mvh. Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Kenneth Talmo

Hallo igjen. Dette paret som nevnes innledningsvis har ikke hatt noen prioritet hos meg før Vidar kom med sitt spørsmål. Jeg påtok meg da å lese hva som stod i bygdeboka. Kan jo også si at dersom damene ikke har 'jugd på seg barnefaren' er jeg en etterkommer av Torgeir Sund. (Det var kanskje litt kvinnefiendtlig, så unnskyld!)Men jeg har altså ikke kommet så langt i mitt arbeid at jeg har prøvd å se nevneverdig på baksiden. Har dog brukt noe tid siden Vidars tema dukket opp.At Ingeborg Narvesdatter er fra Kopseng har jeg 'antatt' siden jeg la inn Sigdals-slekta mi på data for noen år siden. Men, har altså aldri 'studert' dette nærmere. Årsaken til antagelsen er en Narve nevnt på Kopseng i 1528 og skiftene etter Torgeir Sund og etter Gunnar Torgeirsen og kona Ingeborg. Ved det sistnevnte skiftet 'stakk' vel sønnen Engebret av med mesteparten av Kopseng. Men,foreløpig ser ikke jeg at det at Ingeborg var fra Kopseng og muligens hadde Hallingdals-aner, utelukker at Torgeir var fra et annet sted enn Sigdal. Men tesen fra en slektsamatør om at Torgeir var fra et annet sted enn Sigdal vil jeg ikke forsvare med blod svette og tårer. Den var egentlig bare ment som ett innspill og en arbeidsteori, og kan den utelukkes er vi jo forsåvidt kommet ett skritt i riktig retning.Det jeg vet om Gullik Simen Simensen Bakke har jeg fra sekundærkilder. Bygdebøker for flere dalfører i Buskerud. Men, har også registrert dette som du nevner Lars. Mener å huske at det var i Gjallarhorn, og det jeg har igjen av kildehenvisninger etter et datahavari for ett år siden tyder på at det har stått noe i nr. 26 i en artikkel ført i pennen av Odd Arne Helleberg. Men, hva og hvor det ble sagt i 1580, anes ikke i Vestfossen for øyeblikket.Det blir også veldig fristende under dette temaet og spørre om følgende; Er det noen derute som har sett nærmere på muligheten for at Gunnar Torgeirsen hadde en bror ved navn Halvor? Denne Halvor holdt til på Nord-Rustand i Sigdal. Han nevnes iflg. bygdeboka i 1542. Rustand er vel skilt ut fra Sund(sveldet) og muligheten for at Halvor var av Sunds-ætt antydes i bygdeboka......mvh. Tor Kenneth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Odd K. Stuvstad

Peder Torsteinsen Skjønne går til sak i 1635 over eierforholdene i Haugstad(Gol). Peder Torsteinsen var gift med Gjertrud Kittilsdtr. Bekkjorden(Flesberg). Gjertrud Kittilsdtr. var ett barnebarn (datterdatter) av Gunnar Torgeirsen Sund og Ingeborg Narvesdtr. Kopseng. Gjertrud Kittilsdtr. hadde arve jorda i Haugstad.Den 70år gamle Torstein Sata vitner under rettsaken i 1635 at ætta på Sund var etterkommere av Sigurd 'Lappen' som hadde levd for en 4-5 generasjoner siden. For en mer detaljert beskrivelse av denne rettsaken se Terje Østros bygdebok for Gol, Bind 6, s.344-359.Basert på denne rettsaken, kan vi konkludere følgende: Torstein Haugstad, som var født tidlig på 1400-tallet, var far til brødrene Sigurd 'Lappen' og Torger (Torkel?) 'Løsken'. Sigurd 'Lappen' gifter seg til Sata(Ål). Sigurd 'Lappen' får sønnen Torstein og en datter som gifter seg med Narve Kopseng. En av Narve Kopsengs døtre var Ingeborg Narvesdtr.Østro tror at Narve Kopseng er identisk med den Narve Alvsen som er nevnt ett par ganger rundt år 1500 i Sigdal. Men den Narve Østensen som er nevnt i forbindelse med en arvesak på Sata i 1524 er vel en like god kandidat.Det kan se ut som Narve Kopseng har noe av slekta si fra Nore i Numedal. Bjørn Eivindsen selger i 1570 8 skinn i Jeljorden(Nore). Bjørn Eivindsen var gift med Tyrni Narvesdtr. (datter av Narve Kopseng) og Jeljorden er beskrevet som Tyrni Narvesdtr. odel. Birgitte Gunnarsdtr. Sund arvet også noe jord i Jeljorden etter sine foreldre i 1598.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Larsen

Hi Odd. Thanks for the information on Ingeborg Narvesdatter's ancestors. It is interesting that such old court cases over the inheritance can be used to trace a person's ancestor, it is very helpful. On another point, I take it that Lappen and Løsken are farms, but are they in Gol? Mvh Vidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Vidar Larsen

Hi The following (part) information is taken from tema 11373 where Berit has investigate my (and Sissel’s) ancestors with great success.Berit Knudsen, Oslo, 14.01.2003 21:48 (89) Sigdalboka igjen, Flaagan gnr. 80 s. 575 bd. II: 4. Bjørn Kittilson gift med Helge Sebjørnsd. Sund, + før 1717. Bjørn kjøøpte Teksle gård i 1701. Bjøørn og Helge fikk barna: Kittel, Hans, Knut Håkon gift med Guri Steingrimsd. Åsen, i nedre Teksle i Lyngdal, Kjersti, Eli, Sigrid og Gunhild. 5. Kittil Eivinsen + 1664. Gift med Rangdi Håkonsd. Vet om 3 barn: Knut + 1668, Bjøørn gift med Helga Sebjørnsd. Sund, Ola. 6 Eivind Olsen + før 1630. gift med Gunhild Gulliksd. Båsum + etter 1632. Eivind var en meget rik mann. Han eide mange gårder, og hadde denne gården i 1614. Han var odelsmann her. De flyttet sannsynligvis til Høymyr i Flesberg ca.1626. Eivind og Gunhild hadde barna: Bjørn, Kittil gift med Rangdi Håkonsd. Båsum., Gisle, Gullik, Ingemo, Ingebjørg og Kirsten.Does anybody know if there is a link back to Torgeir Sund? Mvh Vidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Kilde: Sigurd Vinger, Flesbergboka bd.IV s. 250:Bekkejorden gnr. 90 i Lyngdal. Det er skrevet 4 sider på dialekt om disse, så jeg kan nok ikke ta med alt.Kittil Helløvsson fra Stemning, hvor han også bodde i sitt 1. ekteskap. 1. gift med Eline Reiarsd. + ca. 1570. Kittil flyttet til Bekkejord gnr. 90 Lyngdal i Flesberg da han ble 2. gift med Bergitte Gunnarsd. fra Sund i Sigdal. Søster til Sigri Bakke her i Lyngdal og Engebret Sund i Sigdal, som var far til Kari Letmolia. Deres foreldre var Gunnar Torjerson Sund og Ingebjørg Narvesd. Skifte etter dem i 1598. De hadde noe av slekta si fra Hallingdal, og eide fremdeles jord i Gol. Ætta der var regna tilbake til Sigurd Lappen, som gifta seg til Sata i Ål og eide Haugstad i Gol, sammen med broren sin Tørjer Løskjen. Disse brødrene hadde levd en 4-5 mannsfegder (vet ikke hva betyr, kanskje mannsledd) siden, var det vitna om i 1635.Birgitte Gunnarsd. fikk 1 fjording rente i Båsum i medgift og arv etter foreldra 2huder i Haugstad i Gol, i hud i Rotnheim i Gol, 3 skinn i Øvre Sata i Ål, 5 mæler kornrente i Ulvik i Rollag og 1 mæle i Jeljorden i Nore, 7 settinger i Kvisle i Sigdal, 1 1/2 kyrlag i Hol i Eggedal. Denne siste fikk hun for 'saa gellen og mad som kom på hennes lodd.'Kittil døde før 1628, skifte 21/1 1628. Han var en av de største jordeierne i Flesberg i 1615.Barn: 1) 1. Helløv, + ca. 1650, antatt gift med Live Steingrimsd. Høysel, Veggli, b. Mørk.--2. Gullek, + ca. 1657, gift, b. Stemning. 2) 3. Hølje, gift, b. Bekkejorden. -- 4. Andres ca. 1590-1678, gift med Ågot Olsd., b. Ulvik i Rollag.--5. Eline, gift før 1614 med Hans (Tørjersen?), b.m.a. Buin, L.---6. Guru(Gudrun), gift med Tore Bjørnsen Nord-Fekjan Rollag, jfr. Dokka S.----7. Gjertrud, død etter 1659, 1.gift før 1614 med Per Torsteinson Skjønne i Nore, b.der og 9 barn. 2.gift ca. 1640 med enkem. Sebjørn Eivindson.Flesberg bd.V s. 193, Svene sogn, Steming/Stevning gnr. 107: Her står det også en del. Far til Kittil var vel Helløv Gjermundsen, lagrettemann i 1542.Håper dette gir noen svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Når det gjelder dette med '4-5 mannsfegder' så er Berit inne på det rette. Ifølge Norsk Historisk Leksikon, (1. utgave, 3. opplag 1995), s. 85: 'Fegg, i uttrykket f. etter f., mann etter mann, sønn etter far. Jfr. langfegger.' Og på side 194: 'Langfegger (gammelnorsk langfegðer, m. pl.), slektsrekke av mann etter mann, forfedre i rett oppstigende linje.'.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Larsen

Hi Berit. I tried to rope in more people into this, but I should have guessed that you already had the information.I have been trying to make a link between the people in innlegg 21 (and those back in tema 11373) and those in innlegg 22 without success. I may be overlooking something this late, but the only possibility I see at the moment is that Gjertud Eivindsdatter's second husband is the father of Helga Sebørnsdatter Sund who was married to Bjørn Kittilsen.Gjertrud Kittilsdatter and Peder Torsteinsen Skjønne is already on my family tree. I had however, till now, very little information on Kittil and his other children. Many thanks again.Thanks Are for translation into 'ordinary' Norwegian Mvh Vidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd K. Stuvstad

Hi Vidar, First let me correct one mistake. Eivind Olsen Flågan/Høymyr was married to Gunhild Gulliksdatter Bakke (NOT Båsum). It was their daugther in law Ragnhild Håkonsdtr that was from Båsum.Gunhild Gulliksdtr Bakke was a daugther of Gullik Simonsen Bakke and Sigrid Gunnarsdtr. SundSigrid Gunnarsdtr Sund was a daugther of Gunnar Torgeirsen Sund and Ingebjørg Narvesdtr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.