Gå til innhold
Arkivverket

[#10023] Kvinnebladet ‘Urd’ (redaktør Anna Bøe) kjenner noen til det?


Gjest Tom Askerøi
 Del

Recommended Posts

Gjest Tom Askerøi

Kvinnebladet ‘Urd’ skal ha kommet ut fra 1897. Min ettersøkte Dordi Botn (se debatt 10007) skal ha forespurt redaktør Anna Bøe om hun kunne skrive - eller bidra på annen måte - for bladet i den første tiden, dvs før ca 1905.Kjenner noen til bladet, dets historie og/eller innhold? Arkiver etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Eidet

Bladet kom ut i tidsrommet 1896-1958. Ihvertfall i årene 1937-1942 var adressen Horngården, Øvre Slottsgt. 21, Oslo.Det var et meget 'pent' blad med deviset: 'GAA URD DIN GIERNING AT GIØRE, MILDT DU VED SIÆLENE RØRE, MAA SANDHED OG KIÆRLIGHED FØRE PAA VIDDERNE OP.Noe av innholdet i bladet for 17. juli 1937: Romanen SØSTRE, Småtrekk om vår store Kirsten (Kirsten Flagstad), Ibsen i Bergen, Frøken Julie Sand, Kirkekristendom og kristendom, Barnepsykologi i teori og praksis, Hvorfor jeg elsker min kone, Diskusjonsklubb, Sommerleir på Sørlandet, Fru Canning vil skilles, Salzburg, Mitt hjem, For dem som er glad i å hekle, Syltning med pectin, Som nurse i Paris, Ukens menyer, Praktisk Rådgiver.Blant annonsene tillater jeg meg å sakse denne: 'En ung pike ønsker fra høsten å komme til en dannet familie som nytte og hygge eller barnefrøken. Bill. mrk Doktordatter''

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R.Sæther

Eg hugsar godt bladet, sjølv om eg ikkje kunne lese på den tida. Grunnen er nok at papirkvaliteten var såpass sterk at ein måtte sitje og bearbeide det svært lenge før det kunne brukast til det som dei fleste aviser og vekeblad før eller sidan vart brukte til på den tida (det er enklare no når denslags nødvendig papirvare vert levert på rull).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Takk skal dere ha, begge to.Etter at jeg hadde lagt inn spørsmålet slo det meg at dette selvfølgelig ikke var et 'kvinneblad' i VÅR tids betydning av ordet, snarere en tidlig utgave av blader av typen Allers og Hjemmet.Det var overraskende nok tilgjengelig på Deichmann her i Oslo, så jeg har tittet på årgangene 1901-1905 idag. Dessverre var svært mange artikler usignerte eller skrevet av -a-, Y, osv. så det var umulig å finne ut om noe kunne være skrevet av 'min' Dordi Botn i dette tidsrommet i hvert fall.Men artig var det, lell. Nok en gang 1000 takk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R.Sæther

Eg trur ikkje eg ville samanlikne Urd med Allers og Hjemmet - vi hadde også Allers i min barndom - Urd var så vidt eg kan hugse, mykje meir, tja, kva ord skal eg bruke? Meiningsfylt, oppdragende, kanskje? - målet var utan tvil å bevisstgjere i like stor grad som å underhalde. Eg meiner t.d. der ikkje var teikneseriar sjølv på 1950-talet, noko Allers hadde fleire av. Eg meiner også å hugse at det vart rekna for litt 'sært' å abonnere på Urd, så det har nok hatt ein skarpare profil enn dei typiske familieblada. Her i vår familie vart det Kvinner og Klær som overtok då Urd gjekk inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Eidet

Viser til mitt første innlegg. Dersom bladet skal sammenliknes med noe i dag , så er vel bladet 'Familien' det man først tenker på.Min mor abonnerte på bladet gjennom mange, mange år. At det skulle være 'sært' å abonnere på dette bladet må vel skrive seg fra visse steder i landet, ikke Sørlandet der jeg vokste opp ihvert fall. Hva skal til for å regnes som 'sær`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hege Sofie Bull

Hei !Svarte på ditt andre innlegg før jeg oppdaget at du har gått gjennom de aktuelle 'Urd' årgangene selv... Kanskje det er noen litteraturforskere som har gått navnene/psevdonymene mer i sømmen.. For skrev Dordi Botn flere artikler er det vel sannsynlig at hun brukte psevdonym når det ikke finnes artikler med hennes eget navn i disse årgangene. Du kan jo ta kontakt med Universitet i Oslo og høre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.