[#10369] Innvandring från Mellansverige til Nordland på 1700-talet?

[Gjest Benny Backman]

Jag har hittat ett antal anor från början och mitten av 1700-talet i Nordland, bland annat i Greva, Skiddenvi(g)k och Kvalfors.Flera - men inte alla - förfäder och -mödrar är födda i Södermanland i Mellansverige. Min fråga är därför: Fanns det en invandring från Mellansverige till Nordland på den tiden? I så fall, varför? Vad sysslade de svenska invandrarna i Nordland med? Fiskare, bönder, eller vad?Om det inte förekom en organiserad invandring av svenskar, verkar det underligt att fattigt bondfolk från Södermanland begav sig ut på en så pass lång och besvärlig resa bara på chans. Det måste ha varit något som dragit ...Min andra fråga är: Var ligger Greva och Skiddenvig? (Kvalfors har jag lyckats lokaliser till i närheten av Mosjöen) kanske är min karta över Norge alltför dålig eller för modern, men jag kan inte hitta Greva och Skiddenvi(g)k.Hälsningar Benny Backman

[Gjest Berit Knudsen]

Du finner i 1801 gårdene GREVA og SCHITVIGEN i Væfsn i Nordland.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har ikke så stor kjennskap til svensker i Nordland på 1700-tallet, annet enn at en del av dem ble registert i svenskefortegnelsene fra 1808. Derimot vet jeg en del om alle svenskene som kom til Østlandet på samme tid. Som svar på spørsmålet 'hvorfor' jeg det svares: Fordi de deserterte fra den svenske armeen og flåten eller fordi de ville unngå verving. En god del, et par tusen minst, flyktet også til Norge for å unngå å sulte ihjel, alt ifølge svenskenes egne forklaringer til de norske myndighetene. Hilsen Tore.

[Gjest Knut Skorpen]

Du finn gardane i Rygh: Norske gaardnavne, på nettet: Grøva (like nord for Kvalfors, ved elva Vefsna): [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS255607@56677=on>Lenke Skjetvika (ved Mjåvatnet i Vefsn, skrives på kartet i dag Sandvik(a)):

[Gjest Knut Skorpen]

PS Ein annan lenke du kan prøve om du vil finne gardane på kartet: Lenke Søk på Nordland Fylke og gardsnamna Grøva og Sandvik. Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg var litt for unyansert i mitt forrige innlegg da jeg beskrev årsakene til migrasjonen fra Sverige til Norge (eventuelt også til Nordland) på 1700-tallet. To viktige forklaringer manglet: Det kom også mange mordere og menn som flyktet fra sine arge koner. Dermed er alle viktige forklaringer nevnt, slik svenskene selv gav dem til de norske myndighetene. Hilsen Tore.

[Gjest Knut Skorpen]

Tore forklarar kvifor dei forlot Sverige. Men grunnen til at dei kom til Helgeland var kanskje at det var behov for arbeidskraft. Gardane på indre Helgeland vart stort sett rydda mellom 1600 og 1850, og på 1700-talet vart dei første sagbruka etablert, dei kunne trenge fagarbeidarar.Eg ser det som mest sannsynleg at Helgeland var forlokkande. Da som nå.Knut

[Gjest Asbjørn Lind]

Hadde lyst å utdype kontakten mellom svensker og normenn på 1700-tallet. Fra Salten kjennes godt til folk som har rømt fra øvrigheten for å unngå straff. Fra Sørfold kjennes 2 som rømte over til Sverige, den ene var dømt til døden, den andre ville utvilsomt ha blitt dømt om han ikke hadde rømt før dom ble avsagt. Samer hadde selvsagt gode kontakter på begge sider av kjølen. Men også normenn av norsk avstamning og svensker av svensk avstamning søkte lykken på motsatt side av Kjølen. Vi ser et meget godt eksempel på dette på Nedregård i Sørfold hvor Peder Olsen møtte Maria Jensdatter fra ØverLuleå (født på Heden - foreldre: Jöns Jönsen og h. Maret Mårtensdatter). De giftet seg i Kvikkjokk i 1728. Snakk om å møtes på halveien! De bosatte seg på Nedregård i Tørrfjorden. Peder drev jektefart på Bergen, og det er utvilsomt denne skipper i Tørfjord hvor Linnè på sin store Lapplandsreise i 1732 overnattet. Og hvorfor tok han denne avstikkeren ned til Tørfjord før han fortsatte langs Kjølen til Tornedalen? Han kjente sikker til at Maria var gift og bosatt der, kanskje var han til og med i slekt med henne?