[#10400] Bruk av stedsnavn

[Gjest Kari Boisvert]

Kan noen gi meg tips på hva som er riktig når man skriver inn stedsnavn. Jeg har til nå brukt den skrivemåten som var brukt på tiden f.eks. dåpen skjedde, men har nå blitt 'refset' og fått beskjed om at det riktige er å standardisere skrivemåten til dagens skrivemåte. Jeg er uenig men tar gjerne imot argumenter som kan overbevise meg, eller støtte for mitt synspunkt.

[Gjest Jan Engedahl]

Hei Kari. Lenge siden sist. Bruk av stedsnavn, hva er mest riktig? Jeg tror det er viktig å se på sammenhengen der navnet brukes (av deg). Uanset hva folk velger så bør en ha tilgang både til den standariserte og den samtidige skrivemåten av navnet. Dette gjelder og personnavn. For å gjøre dette ekstra vanskelig, så er det ikke bestandig folk er inige om dagens skrivemåte heller. Ha en god dag.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Dete blir synsing, og det er vel egentlig ikke noe som er 'rett'. Personlig meiner jeg at stedsnavn bør standardiseres så lenge en vet at det er nettopp stedsnavn, ikke slektsnavn, om ikke anna så av hensyn til lesere som ikke er kjent med at det eksisterte varierende skrivemåter i eldre tid. Skulle en følge skrivemåten i kilden slavisk, risikerer en at en person må føres med 'forskjellig' stedsnavn ved dåp, konfirmasjon, vigsel, folketelling(er) osv. - sjøl om det er utvilsom at hun bodde på samme sted hele livet.

[Gjest Øyvind Gjervik]

Jeg gjør det gjerne på min måte. Er det mulighet for det, så bruker jeg det / de stedsnavn / gårdsnavn som ble brukt i den tiden det gjelder. F.eks. gårdsnavnet Melheim ble gjerne rundt 1800 skrevet Mælem, og da bruker jeg den skivemåten hvis den gården / personen referer seg til den tiden. På den måten måten blir slektsforskningen mer variert og spennende.

[Gjest Harald Storaker]

Eg tykkjer det er greitt å standardisere stedsnavn, Eg brukar kommune og gardsnavn frå omkring 1950. Da er det mulig å vere presis med dei fleste likelydande gardsnavn, for dei er definert som Øvre Eikeland, Vestre Eikeland etc. Det viktigaste med et stedsnavn er vel å angi ei geografisk plassering. Diverse gammelmodige stavemåtar tar eg heller med i notatar og hendelsar.Bakover i tida er det utrulig mange rare stedsnavn. Noen p.g.a. andre stavetradisjonar, noen p.g.a. misforståelsar, og noen p.g.a. dårlige skribentar.Kven har rekorden i noterte variantar av same navn?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Siden jeg stort sett befinner meg i det samme området som Harald: Mandalen og Audnedalen - bruker stort sett navneformen fra bygdebøkene, som igjen stort sett tilsvarer kommuneinndeleingen fra før 1964? da kommunesammenslåingen skjedde.Andre aktuelle former er: Folketellingen 1900 og O. Ryghs: Norske gårdsnavn. Rygh er imidlertid veldig gammeldags/danskinspirert og kan være vanskelig å kjenne igjen.Imidlertid har jeg startet på registrering av gårder i området, hvor jeg antar at jeg ender opp med matrikkel 1647 som hovednavn, og i tillegg diverse alternativer. Dette er på grunn av likheten med gamle former.Så fritt valg, men i familiefilen foretrekker jeg ca. 1950-60 formen. Da ungår jeg en del av kartverkets bastardformer

[Gjest Knut Skorpen]

Dersom du vil normalisere skrivemåten, synst eg du bør følgje prinsippa i Lov om stadnamn. Særleg dersom opplysningane skal brukast i ei bygdebok eller i annan offisiell samanhang.Lenke '§ 4. Reglar om skrivemåten Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. --- Når særlege grunnar talar for det, kan skrivemåten av stadnamn avvike frå gjeldande rettskrivingsprinsipp.'Dette er uansett ein god regel.Men eg er samd med at det av og til vil vere rett å bruke historiske skrivemåtar, særleg om administrative einingar (kommunar og sokn), der både grenser og skrivemåtar er endra gjennom tidene. Herredet Herø anno 1900 er noko anna enn Herøy kommune anno 2000.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Knut:På DisForum har det vært debatt om dette, men la meg ta et eksempel: Dobbel L har i mitt område, Mandalen gått over til dobbel D. Helleland ble Heddeland, Halleland til Haddeland. Når man søker i kart på Haddeland som er den yngste versjonen, får man i Mandal (Halse og Holum) opp Haddeland, som er det som i sin tid het Haddeland Bratt. Haddeland i Holum må man vite hvor er, og der staår navnet skrevet Helleland. Jeg har ikke sett at A har gått over til E. Dermed må man ta din versjon med mange klyper salt. Når det gjelder kommunenavn etc er jeg ikke uenig.

[Gjest David Widerberg Howden]

JEG ER HELT ENIG MED ØYVIND GJERVIK. Jeg mener dessuten at hvis navnet ikke er et slektsnavn så bør man bruke navnet på gården man blir født på(før 1900 etter det går etternavnet i arv).

[Gjest Olle Elm]

Intressant diskussion. Min fråga blir om stedsnamn, t ex namn på gårdar och byar (=svenska ordet) i Norge inte fastställs av en central myndighet? Det bör bli svårt annars att standardisera i t ex DIS-sammanhang. I Sverige är det vanligt att de 'skrivande' som upprättade kartor och längder redan på 1600-talet omskrev 'stedsnamn' till något 'anständigt'. Har ett exempel; Gårdsnamnet Balskinn skrevs Bollkind. Betydelsen är i första ledet Balskinn = Scrotum, i senare Boll=lekboll + ordet kind=släkt. I detta fall är ju ortnamnet viktigt att dokumentera på det sätt Harald Storaker skriver om. I fältet för boplats skulle jag notera Bollkind.Vänligen, Olle Elm

[Gjest Arild Kompelien]

Hvis man blindt kopierer gamle skriveformer nærmer det seg det parodiske, som vist av Anfinn Kjelland. Vi finner stedsnavnene i mange forskjellige kilder, skrevet på forskjellige måter. Å velge en framfor en annen blir et lotteri.Jeg mener derfor at vi kommer ikke utenom ei normalisering. Ikke dermed sagt at dette er lett. Men det er mer interessant å prøve å forstå historie, også når det gjelder språk og skrift.Hva skal poenget være med å skrive Schatterud for Skarderud, Øffrebye for Øverby, eller Suerrig for Olle Hjelms hjemland Sverige? Jeg har vanskelig for å forstå det.

[Gjest David Widerberg Howden]

hva med stedsnavnet Oslo!. Oslo blir i middelalderen nevnt som Opslo senere Oslo,I 1624 får byen navnet Christiania,fra 1870 tallet og utover kalles den Kristiania. Mens i 1925 fikk byen sitt nåværende navn OsloSkiller DU virkelig ikke mellom disse navna,er ikke det viktig å få frem at navnet var Christiania med CH i 1850 og Kristiania med K i 1915?.eller hva med Oslo i 1524?.....Foreksempel etternavnet mitt ble skrevetYTRE-HOVDEN i 1870 også HOVDEN før min tippoldefar reiste til USA med min oldefar og kone i 1890.og da de kom hjem igjen i 1924 kalte de seg for HOWDEN.

[Gjest Terje Rehn Holm-Johnsen]

Jaja.... Du kunne jo registrert i en slektsbok å finne en født i Xtiania, om en blindt skal følge det som er skrevet 'der og da'...mvh Teje

[Gjest Arild Kompelien]

Om jeg skulle skrive om Oslo i 1700-årene ville jeg kalle byen Kristiania. Ch var en vanlig måte å skive K på, og det er derfor uproblematisk for meg å erstatte Ch med K.Samme med Oslo. Opsloe ser jeg på som en ikke helt heldig måte å skrive Oslo på.På samme måte ville jeg heller ikke skrive andre ord slik de ble skrevet den gangen. Det er vel heller ingen som går over til å skrive chokolade hvis de skal nevne sjokolade når de skriver om 1800-tallet.For å gjøre det enda klarere - jeg synes ikke det er nødvendig å skrive på gammelnorsk for den som skal skrive om vikingtida.

[Gjest David Widerberg Howden]

Når det står Opsloe kan jeg nok være enig med deg,men ikke Christiania,navnet ble jo skrevet slik av personer som kunne lese å skrive.Men hvis du ønsker å se bort i fra det så vær så god!.

[Gjest Knut Skorpen]

Ludvig Holberg skreiv 'Opsloe' om Oslo, han kunne både lese og skrive. Poenget er at han skreiv dansk, og han standardiserte til si tids danske språk der namn som Oslo og Hamar vart skrive Opsloe og Hammer.Om nokon skulle ta tak i arbeidet som tidlegare er etterlyst i debattforumet, å skrive ei bygdebok for Oslo, bør forfattaren nemne at ulike skrivemåter finst i kjeldene. Men forfattaren bør likevel halde seg til ei gjennomgåande skrivemåte. Eg trur han då vil velje Oslo (evt Oslo og Kristiania).