[#10406] Når innleggene blir for lange....

[Gjest Laila N. Christiansen]

Hei! Er det meg som er for skravlesjuk, eller er det en feil, når innlegg av litt størrelse må deles opp for at man skal få lagret dem??F.eks. mitt innlegg i 10404 innlegg 4 + 5 skulle vært ett innlegg, men se, det fikk jeg ikke lov til...Dette har skjedd flere ganger, så det er ikke noe engangstilfelle. Har også sett andre har klaget på dette.Skulle ønske det ikke var sånn jeg... Laila

[Gjest Jan Oldervoll]

Det er ikkje noko slik avgrensing hos oss; som du ser har eg slått saman dine tre innlegg og lagt dei ut. Derimot trur eg ikkje det går å overføra innlegg større enn ca 500 linjer. Då må det vera nettlesaren din som har innebygd avgrensingar, utan at eg kjenner til slike. Eg har prøve Internet Explorer, Netscape og Opera, og alle går like fint.

[Gjest Laila N. Christiansen]

Jeg bruker Explorer 6.Jeg prøver her, og kopierer inn det du la inn..Alunverket, Christian og Sophia Magdalenas Alunverk, et av de største industrielle foretak i Christiania, anlagt 1737 ved foten av Ekeberg, mellom Grønlia og Alnas løp, av et interessentskap med Peter Collett d.e. (1694-1740= og Peder Leuch som hovedmenn.Alunskiferen ble brutt ut i fjellet straks ovenfor (ved det nåværende hjørne av Konowsgate og Ekebergveien). Skiferen ble brent på store bål i flere dager. Av vann som ble helt over, fikk man ved inndamping en kali-alun, som ble brukt i garverier og ved beising av tekstiler. Avfallet kunne brukes ved fremstilling av røde og gule farger.Driften var støttet ved privilegier og tollfrihet, men på grunn av feil under tilvirkningen måtte verket nedlegges etter få år. I 1758 ble driften gjenopptatt av James Collett og Morten Leuch d.y. etter forbedringer og utvidelser. Avsetningen var middelmådig inntil en kontrakt ble sluttet med den engelske spekulanten Colbrue, som søkte å kjøpe opp verdens samlede alunproduksjon. 1776 ble et pottaskokeri knyttet til bedriften. 1806 oppretter den daværende eier, John Collett, en skole for arbeidernes barn. Norge første verksskole. Skjønt Colbrues spekulasjoner gikk over styr, fikk Alunverket sin betaling, men gikk dårligere tider i møte og ble nedlagt 1815. Alunverkets eiendom i Grønlia ble 1831 solgt ved auksjon til det britiske firmaet Pelly & Co. 1838 kjøpt av grosserer Jacob Meyer, og senere overtatt av hans sønn, konsul Lorentz Meyer, som i 1850-årene anla en større hage og oppførte den herskapelige villaen Alunverket. Anlegget av Østfoldbanen og Ljabrochausseen (Mosseveien) medførte ekspropriasjon av eiendommen, og villaen ble revet 1877. Meyers tilliggende skogeiendommer i Ekebergskråningen, Fruebråten og Munkehagen, ble 1889 kjøpt av kommunen som utla området til park og anla Kongsveien

[Gjest Laila N. Christiansen]

Er det ikke typisk da, nå gikk det fint.... hrmf!Oslo Byleksikon forteller (siste utgave s. 42-43) Alunverket, Christian og Sophia Magdalenas Alunverk, et av de største industrielle foretak i Christiania, anlagt 1737 ved foten av Ekeberg, mellom Grønlia og Alnas løp, av et interessentskap med Peter Collett d.e. (1694-1740= og Peder Leuch som hovedmenn.Alunskiferen ble brutt ut i fjellet straks ovenfor (ved det nåværende hjørne av Konowsgate og Ekebergveien). Skiferen ble brent på store bål i flere dager. Av vann som ble helt over, fikk man ved inndamping en kali-alun, som ble brukt i garverier og ved beising av tekstiler. Avfallet kunne brukes ved fremstilling av røde og gule farger.Driften var støttet ved privilegier og tollfrihet, men på grunn av feil under tilvirkningen måtte verket nedlegges etter få år. I 1758 ble driften gjenopptatt av James Collett og Morten Leuch d.y. etter forbedringer og utvidelser. Avsetningen var middelmådig inntil en kontrakt ble sluttet med den engelske spekulanten Colbrue, som søkte å kjøpe opp verdens samlede alunproduksjon. 1776 ble et pottaskokeri knyttet til bedriften. 1806 oppretter den daværende eier, John Collett, en skole for arbeidernes barn. Norge første verksskole. Skjønt Colbrues spekulasjoner gikk over styr, fikk Alunverket sin betaling, men gikk dårligere tider i møte og ble nedlagt 1815. Alunverkets eiendom i Grønlia ble 1831 solgt ved auksjon til det britiske firmaet Pelly & Co. 1838 kjøpt av grosserer Jacob Meyer, og senere overtatt av hans sønn, konsul Lorentz Meyer, som i 1850-årene anla en større hage og oppførte den herskapelige villaen Alunverket. Anlegget av Østfoldbanen og Ljabrochausseen (Mosseveien) medførte ekspropriasjon av eiendommen, og villaen ble revet 1877. Meyers tilliggende skogeiendommer i Ekebergskråningen, Fruebråten og Munkehagen, ble 1889 kjøpt av kommunen som utla området til park og anla Kongsveien.Driften var støttet ved privilegier og tollfrihet, men på grunn av feil under tilvirkningen måtte verket nedlegges etter få år. I 1758 ble driften gjenopptatt av James Collett og Morten Leuch d.y. etter forbedringer og utvidelser. Avsetningen var middelmådig inntil en kontrakt ble sluttet med den engelske spekulanten Colbrue, som søkte å kjøpe opp verdens samlede alunproduksjon. 1776 ble et pottaskokeri knyttet til bedriften. 1806 oppretter den daværende eier, John Collett, en skole for arbeidernes barn. Norge første verksskole. Skjønt Colbrues spekulasjoner gikk over styr, fikk Alunverket sin betaling, men gikk dårligere tider i møte og ble nedlagt 1815. Alunverkets eiendom i Grønlia ble 1831 solgt ved auksjon til det britiske firmaet Pelly & Co. 1838 kjøpt av grosserer Jacob Meyer, og senere overtatt av hans sønn, konsul Lorentz Meyer, som i 1850-årene anla en større hage og oppførte den herskapelige villaen Alunverket. Anlegget av Østfoldbanen og Ljabrochausseen (Mosseveien) medførte ekspropriasjon av eiendommen, og villaen ble revet 1877. Meyers tilliggende skogeiendommer i Ekebergskråningen, Fruebråten og Munkehagen, ble 1889 kjøpt av kommunen som utla området til park og anla Kongsveien.Driften var støttet ved privilegier og tollfrihet, men på grunn av feil under tilvirkningen måtte verket nedlegges etter få år. I 1758 ble driften gjenopptatt av James Collett og Morten Leuch d.y. etter forbedringer og utvidelser. Avsetningen var middelmådig inntil en kontrakt ble sluttet med den engelske spekulanten Colbrue, som søkte å kjøpe opp verdens samlede alunproduksjon. 1776 ble et pottaskokeri knyttet til bedriften. 1806 oppretter den daværende eier, John Collett, en skole for arbeidernes barn. Norge første verksskole. Skjønt Colbrues spekulasjoner gikk over styr, fikk Alunverket sin betaling, men gikk dårligere tider i møte og ble nedlagt 1815. Alunverkets eiendom i Grønlia ble 1831 solgt ved auksjon til det britiske firmaet Pelly & Co. 1838 kjøpt av grosserer Jacob Meyer, og senere overtatt av hans sønn, konsul Lorentz Meyer, som i 1850-årene anla en større hage og oppførte den herskapelige villaen Alunverket. Anlegget av Østfoldbanen og Ljabrochausseen (Mosseveien) medførte ekspropriasjon av eiendommen, og villaen ble revet 1877. Meyers tilliggende skogeiendommer i Ekebergskråningen, Fruebråten og Munkehagen, ble 1889 kjøpt av kommunen som utla området til park og anla Kongsveien.

[Gjest Laila N. Christiansen]

Jaja. Jeg gir opp. Men, neste gang kopierer jeg inn feilmeldingen, så kan du jo se...Dette skjer nemlig både på maskinen min på kontoret og på vakre Vålerenga... snufs. Laila