Gå til innhold
Arkivverket

[#10439] Eldgammelt stoff på anerekka blir man ofte kritsert for .....


Gjest Elisabeth Aarseth Langholm
 Del

Recommended Posts

Gjest Marianne Solli

Hei Anne Lise.Så morsomt at du har plukket opp denne gamle debatten igjen, som vel er like aktuell ennå.Jeg retter en stor takk til Elisabeth Aarseth Langholm (1 og 16), som startet den. Jeg ble så nysgjerrig på om du - på disse årene som er gått - har klart å få i stand en slektsbok til dine barnebarn, som du ønsket.Ellers er jeg enig med mange av dere i at man må være forsiktige med å stole helt på det som står i slekts- og bygdebøker. Jeg kan dra inn et grovt eksempel i en bygdebok, som det er mye referert til (uten å nevne navn på forfattere og bygdeboktittel). Der har hovedforfatteren utelatt et ekteskap til sin egen sønn, og han har også unnlatt å ta med et barn (og moren til barnet), som sønnen hans fikk mens han var gift med en annen. Når dette skulle tildekkes, hvor mye kan man da stole på resten av boken?Hilsen Marianne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ken V. Nordberg

Slektsprogrammet jeg bruker, The Master Genealogist, har noe som kalles Surety. Hver gang man legger inn en kildereferanse må man også dokumentere denne kildens pålitelighet. 0 er gjetting og hypoteser, 1 = dårlige sekundærkilder (websider, slektsbøker uten kildehenvisninger, etc). 2 = gode sekundærkilder (godt skrevne bygdebøker, avskrift av primærkilder, etc) 3 = primærkilder. På denne måten kan jeg med hver bit av informasjon følge hvor god kilden for den informasjonsbiten er. Dersom en bit informasjon mangler en 3, vet jeg at jeg må på let etter primærkilder! Og det må da i bunn og grunn være målet; og en gang kunne slå i bordet med at mesteparten i ens database er så langt det lar seg gjøre støttet opp mot primærkilder.Uansett, en veldig interessant debatt som det nok sikkert kan komme mange fine synsvinkler fram av.Med vennlig hilsen, Ken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Til innlegg 26: Ja jeg er også interessert i å vite om Elisabeth fikk gitt ut den slektsboken til de 7 barnebarna. Selv har jeg ikke barn, men jeg er jo tante. Så jeg håper at iallefall noen av tantebarna fatter interesse for det jeg har gjort, men jeg har jo enda ikke gitt ut noen slektsbok. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det, men har tenkt noe sånt som at tippoldeforeldrene skrives det aner på med søsken, og så kanskje kunne det gies ut en egen del om etterslekt på disse. Hvis man skal gjøre det på hvert enkelt tippoldeforeldrepar blir det jo noen slektsbøker da. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det i praksis, og er vel heller ikke helt klar for å lage slektsbok enda.Til innlegg 27: Jeg har visst samme mulighet for å legge inn i slektsprogrammet mitt Brothers Keeper om hvordan kilden er, men det har jeg ikke skrevet inn noe på. Jeg burde kanskje gjøre det? Nå har jeg jo i ganske mye av det jeg har gjort brukt kirkebøker fra mikrofilm som kilde, og også etterhvert noen skifter fra mikrofilm. Jeg har jo en god del bygdebøker som kilde også da, men da står ofte både denne og innførsel i kirkeboken som kilde på det samme(f.eks. når en person er døpt, gift,gravlagt osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Hei Anne Lise. Du tenker helt riktig mht. hvordan dette kan legges opp. Hvis du tar kontakt med meg på maisol@econman.com kan jeg komme nærmere inn på dette. Jeg kan ikke ta opp dette her (det kan feiloppfattes), men har mulighet til å gi deg et tips om en måte det kan gjøres på, det finnes sikkert flere måter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Man skulle tro at kirkebøkene var til å stole på, men det er nok ikke i alle tilfeller riktig. Jeg har funnet flere feil innen familien min.Jeg skal ta et eksempel. Min far ble født 24.8.1893 og døpt 13.10.1893. Men i boken som ligger på nett sies det rett datoer, men årstallet 1894 er feil! Han er her som nr.3 i rekken som begynner med 1824. LenkeMvh.Birger Forsmo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Hei Birger. Har du hatt anledning til å søke i kirkebok over konfirmerte for å kontrollere dette? Der bør han finnes i samme årskull som majoriteten av andre konfirmanter, og fødselsår kommer jo med der. Jeg har aldri opplevd at noen blir konfirmert før de er fylt 14 år, (men mange ganger etter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Jeg vet når min far ble komfirmert. Det var den 18.5.1908, men jeg finner ikke komfirmasjonen i de utlagte kirkebøkene. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at han ble døpt den 13.10.1893 i Rødøy Frimenighet, Rødøy, Nordland. Han kan derfor ikke være døpt 1 år før han ble født! Komfirmasjonen var den 18.5.1908.Mvh.Birger Forsmo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kirsti Arctander.

Hei. Jeg har , også som Birger, og sikkert flere opplevd at det finnes feil i kirkeboka. Min mormors mor Eline er innført som Emilie i kirkeboka for Hadsel når hun gifter seg 18 nov 1892. Min morfars mor er flere ganger oppført som mor til til sine nevøer/nieser, feilen kommer nok av at de hadde samme første fornavn og bodde på samme sted.Utgangspunktet når det gjelder pålitelighet ved kirkebøker tenker jeg må være stor, men prestene var mennesker og kunne jo gjøre feil de òg.Jeg stoler hvertfall mer på kirkeboka enn folketellingene når det gjelder årstall.Mvh Kirsti

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Ja jeg stoler også mer på kirkeboka enn folketellinger når det gjelder årstall, og har sett et par grove eksempler på feil i folketellinger. Ved folketellingen 1801 er min ane Maren Nilsdatter i Alstahaug på Helgeland ført som 48 år(født ca 1753). Jeg lette noen ganger i kirkeboka for årene rundt 1753 uten å finne henne døpt, etter noen år så jeg i de utmerkede skiftene her på Helgeland av Svein Edvardsen(Herøy 1686-1780)og fant foreldrene. Den Maren jeg fant med de oppgitte foreldrene ut fra skiftene var født i 1762(altså 9 år feil i en folketelling).Man skulle tro at det ikke var samme person som fortelles født 1753 og 1762, men foreldrenes skifter forteller meg at det må være den samme. Skiftene regner jeg som minst like pålitelig som kirkebøkene, men jeg har ikke sett originalen av de nevnte skifter.Så har jeg også et eksempel fra kirkeboka i Rødøy på Helgeland, og det er halvsøster av din Birger Forsmos ane Jens Brose Eriksen og helsøster av min ane Hans Peder Eriksen i Rødøy Anne Johanna Pernille Eriksdatter har fått feil mor i en av kirkebøkene for Rødøy 1820-25. I den kirkeboka heter moren Anne Pedersdatter, og i den andre Berethe(faren Erik Olsen var gift med Berit Berthelsdatter, og det står ikke i noen av kirkebøkene om han har vært sammen med andre enn henne eller at barnet var uekte). I en av kirkebøkene er hun ført som født 25.03.1824, og i den andre 14.05. I begge tilfeller ble hun døpt 09.08. Jeg tror kanskje at 25.03 var fødselsdagen, og at kanskje 14.05 egentlig var dato for hjemmedåto. Den ene kirkeboka er kanskje klokkerbok, og om det er presten eller klokkeren som har gjort feil er vanskelig å vite. Som konfirmant har hun Bereth Berthelsdatter som mor og oppgitt fødselsdato da er 25.05.1824. Nå er jo dette unntak fra regelen, og som regel kan man stole på kirkebøkene tror jeg.Vi må også huske at bygdebokforfattere har tilsvarende feil som overfor å forholde seg til når de skal skrive bygdebøkene, og det er da ikke rart at det kan bli feil der heller. De må ta et skjønn, og velge ut fra forskjellige kilder hva som er riktig. Det er sikkert ikke alltid lett for dem å velge hvilke primærkilder de kan stole på. I eksemplet over med Maren her, ville det nok vært mest riktig av en eventuell bygdebokforfatter etter mitt skjønn å velge foreldrenes skifter som kilde. Nå er det dessverre ikke bygdebøker for Alstahaug og Herøy på Helgeland. Det hadde blitt verre om de skulle skrive om Ane Johanne Pernille Eriksdatter som født hvis de skulle ha med fødselsdato, og få det riktig siden det kunne velges 3 fødseldatoer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.