Gå til innhold
Arkivverket

[#10457] Teiste og Løddesøl gods på Lista - omskrivning av sørlandsgenealogien?


Gjest Knut Fjogstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Fjogstad

I.f.m. med en gjennomgang av bygdebøkene, Lista I og II, merket jeg meg at etter jordeboken der for 1618 eide velborne Hans Teiste 1/3, og Nils Løddesøl i Nedenes len 2/3, fordelinger i begge godsene Udal og Vigan. Videre at adelsmannen Trond Teiste og Stian Løddesøl i 1647 hadde lignende eierfordelinger også i annet Lista gods. I de få bøker som er gjennomgått bla. om Gunder Jonsen Bringsver, kan jeg ikke se at det er tatt med noen referanser og/eller betraktninger om årsaken til disse nevnte eierforhold/arvparter. Muligens har noen svar på dette etter noe tid? Mvh Knut Fjogstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Petrus Valand har i et par av sine artikler om Bringsværslekta vært inne på denne sammenhengen.Han bruker vel dette som indisium for at Gunder Johnsen Bingsvær/Våle er av Benkestokk-ætt.Aksnes er et av gårdsnavnene han trekker fram.Det finnes forøvrig mye stoff om sammenhegen mellom Sørlandsgårdene og gamel adel, så det er bare å lete videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Utgangspunktet mitt i denne forbindelse er fra Teiste og Benkestokk siden. Men det er alltid givende og engasjerende hvorvidt nye sammenhenger (enn bla. dem i de sistnevnte artikler) med annen ny innfallsvinkel,kan medføre at Bringsver ætten, bli mer klarlagt enn hva tilfellet er i dag. Mvh Knut Fjogstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Agder Historielags årbok 1957: Storslekten på Bringsvær.do. 1960: Bringsværproblemerdo. 1962-63: Gunder Jonson Bringsværs ættlingerdo. 1968: Sorenskriver Rasmus Lauritsen Toftenes I halse, Imefolket og andre problemer i AgderI tillegg muligensdo: 1957: Hvem var Gløder Olavson Grini og hustru Gunhild SKjeldulfsdotter.Jeg har i bakhodet en artikkel om Apelone Vik I Fjære, men har ikke heftet eller artikkelen, og er ikke kar om å finne henvisning.Artikler om Jørgen von Ansbach er også aktuelle.En interesant opplysning er at Gunder J. hadde odel i Nøding i Holum, NHD 1585, s. 98, Petrus Valand har i en av sine artikler sansynliggjort at årstallet 1448 skal være 1484 for salget av parten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

AreNår du leser Petrus Valands artikler så blir du overveldet av en mengde informasjon, men det sies at han hadde en tendens til å trekke vel raske konklusjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Er det noen som har fortstått på hvilken måte eller hvorfor Valand trakk en tankemessig kobling mellom Benkestokk og Gunnar Jonsson (Bringsvær-ætten) ? Det kan jo ikke ha vært så enkelt som å si at se her, Trond Teise eide en gård på Agdesiden, ergo er Gunnar Jonsson av Benkestokkslekta ? For det kjennes jo verken forbindelse mellom Gunnar Jonsson (Bringsvær-ætten) og Teiste, eller mellom Teiste og Benkestokk - og da har en jo kommet vel kort? Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Koblingsskjemaet i Valands hode kan jeg nok ikke hjelpe med. Men når han bruker forbindelsen mellom Teiste og Løddesøl som ett argument, har han nok svekket sitt eget resonnement.Gunder Jonsson har hatt stor innflytelse gjennom sin store etterkommerskare. Men i dette tilfellet tror jeg at han må 'frifinnes'. Dersom GJB hadde hatt direkte eierandeler i Lista-gårdene, er det nesten utenkelig at ikke noen av Ingeborg Gundersdatters etterkommere var representert blant eierne.Dermed gjenstår tre muligheter:a) Partene kom fra brødrenes mor, dvs fra Esketveit i Fjære.b) Partene kom fra brødrenes farmor, dvs fra Gjervoll på Tromøya.c) Partene kom fra brødrenes fars farmor, dvs fra Stian Gundersens ukjente mor, gjerne omtalt som Gunders frille.Personlig har jeg b) som favoritthypotese, blant annet fordi det viser seg at flere Tromøya-folk eide gårdparter på Lista på 1600-tallet. Men uansett hvilken hypotese man tror på, vil det skyve et eventuelt delingstidspunkt for Lista-gårdene bakover forbi Teistene, muligens helt tilbake til Smør-perioden. Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Utan at det har noko å seia for resonnementet ditt, Tore, så surrar du vel ei aning når du hevdar at det ikkje var noko kopling mellom Teiste og Benkestokk? Var ikkje Trond Teiste ein son av Brynhild Benkestokk? Men Valands postulerte hypoteser vert jo ikkje betre av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Joda, det er riktig, men da er vi kommet såpass lagt i tid etter Gunnar Jonssons levetid at jeg ikke på noen måte forstår Valands koblinger. Grunnen til at jeg nevner dette her, er at det viser seg å være nokså mange personer i inn- og utland som de siste årene har hevdet å være av Benkestokk-Bringsvær-ætt med henvisning til Petrus Valand. Hilsen Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Til Tore V.Det er vel to ting Petrus Valand har som grunnlag:Det er Hardangergodset og da særlig en Aksnes hvor Benestokk-folk er nevnt.I en av artiklene nevner han at en Gunder Jonsson har en gård i Bergen og mener det tyder på Benkestokk, likeledes tolker han at Oluf Vadtzøe i Bergen=Ole Matsson Kige i Halse, 1 hud 5 engelsk I Rauberg= Rødberg i Sør-Audnedal (Jordebok 1617 for Lister len) og gift med Apelone Rasmusdotter Toftenes, datter av skriveren Rasmus Lauritsson, i 1624 på Bringsvær, til å tyde på at Bergensgårdens Gunder er av(bringsværætten), sånt sett ytterst tynt, men et indisium. Da er det vel mer hold i Aksnes-teorien.En innfallsvinkel kan være skiftet av Noe Smørgods, ut over det man finner av samenfall i Odelsmanntallet 1624, og da må man se på omkringliggende gårder til dem nevnt i odelssaken.Et problem i denne sammenheng er etterslekten og familieforholdene til Salve Salvesson Hånes, som muligens har brakt en annen arv av Smørgods inn og kompliserer bildet.Lensmann Torgrim Anundsson Møll, nevnt bl. hylningen 1591, er i denne sammenheng høyst interresant og datteren Anne Torgrimsdotter som sitter med gods Landviksområdet og Fjære..Gaut Eriksson (Galtung) har f.eks. felles gods med Gunder Jonsson 1484 (1448) og DN II, nr. 621.Det er altså rikelig med forbindelser å øse av, og det finnes mange opplysninger her og der som riktig tolket kan gi opplysninger om sfæren rundt Gunder Jonsson Våle/Bringsvær.To artikler i Årsskrift for Agder Historielag av Kristian Berntsen og Bjørn Slettan gir et grunnlag for jobbing med eierskap til godset i Mandalen. Berntsens artikkel påviser det store samlede krongodset som finnes på vestsiden av Mandalselva og nordover inn i Øyslebø. Slettan påviser i sin Bygdebok for Holum og i en artikkel 'Fire honstaver imellom' (grensestokker) de rettlinjede grenser som finnes mellom gårdene i Holum,Som en hypotese setter jeg fram at detter er et resultat av slaget ved Hafrsfjord, og flukten vestover, området var tilnærmet tomt. Det samme var vel tilfellet med Lista.Funnet av kanalen i Spangereid bygger også opp under det, det må ha vært en større organisert enhet som går i gang med et slikt prosjekt. Kirkefunn i Åseral kan tyde på at det var et kristent småkongedømme, eller flere.Drar man til østsiden av elva finner man begge Nødinggårdene som gammelt adelsgods, Møll, var det, Vatne lenger inn fra elva også og sansynligvis Greipsland (Sannesætten). På Halsesida av grensa har man øst for elva følgende sikre adelsgods, Ime, Jaabekk, Ro,Østre Håland. og en del Sannesgods, ved siden av Sannes og Skinsnes som ikke kan umiddelbart kan plassere, men som virker som det ut fra sammenheng med fogder, rike gifter etc. På vestsiden av elva i Halse har man Halshaug (Halse), Vestre skogsfjord er krongods, Skjebstad er Rødbergætten, Ormestad er giftet bort fra Rødberg til Møll. Nord for Ormestad ligger Hjorteland i Halse og Tjortedal i Holum, opprinnelig en gård, språkskille midt i gården og tilhørende ætta på Møll. Inne på heia har man Vestre Håland, sanlyg adelsgods og Haddelandn nå tilbake til Holum. Sodeland kan ikke entydig identifiseres, men siden det er sammenheng mellom ættene på Haddeland/Møll/Sodeland burde det stemme.Jeg skal ikke ta my over i Øyslebø, men Hr. Snare (Aslaksson) kjøpte i 1316 en gård Helleland av fru Inga på Hamre (sansynligvis i Kvinesdal). Jeg mener at dette er Heddeland i Øyslebø.Konklusjon: Det alt overveiende av gods i Holum Halse og Øyslebø har opprinnelig vært eid av utenbygds adel. Det skjedde en forandring etter svartedauen (flukt fra pesten) hvor det virker som representanter for de gamle slekter tok opp bruken av disse eiendommene, og sank ned i bondestanden.Dette var Mandalen, uten å ha sett nærmere på Bringsværsida tyder mye på at en lignende utvikling har skjedd i Aust-Agder ut fra andre sammenhenger.Det finnes en rekke artikler i AHÅ som gir små biter av informasjon, for ikke å snakke om at man må registre en rekke dokumenter, og da er det snakk om de små detaljer som gir et lite skritt videre. Kanskje kan problemet løses?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jo, enig i det at problemet kanskje kan løses. Men det er tydelig at alt materiale må finsiktes på nytt, av en eller annen kvalifisert person, en eller annen gang. Hilsen Tore.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

For og bedre kunne få full forståelse av hele problemstillingen vil gjennomgang av boken, Lista: En bygdebok - 1926 av Abraham Berge være til stor hjelp. Mvh Knut Fjogstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Kristian Fjellsgård:Takk for litteraturreferansene. Jeg har nå endelig fått tid til å kopiere de aktuelle artiklene. Den godeste Petrus Valand har utvist et utrolig pågangsmot mht å publisere artikler om svært mange agderslekter. Jeg ser han har vært aktiv i Årsskrift for Agder Historielag fra 1957- etter 1978 (har kun sjekket frem til 1978).Dog kan jeg ikke bli helt fortrolig med at han i det ene øyeblikket kan fremsette og underbygge sammehenger fra 1500- og 1600-tallet som virker svært tilforlatelige, til i det neste øyeblikk svinge seg akrobatisk fra kilde til kilde og samtidig trekke oppkallingsparalleller over strekk på flere hundreår, og dette i middelalder.Svært interessant er hans artikkel om sorenskriver Rasmus Lauritsson Toftenes. Er det skrevet mer om Rasmus Lauritsson etter Valands artikkel i 1968?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

AreVedrørende Sorenskriveren så kommer jeg i farten på en annen artikkel, ikke av Valand, men tittelen går på: Rasmus Lauritsens forfedre. også i AHÅ.Henvisningen må jeg lete etter da Rasmus først i sommer ble høyaktuell for meg gjennon en Lars Olsson Lindland, ifølge bygdeboka for Holum født på Toftenes og død 1711, med døtre Appelone og Svane. Skifteprotokollene vil gi nærmere svar håper jeg, men da er Kristiansand neste, og en ny gjennomgang av de ovennevte artiklerForøvrig har den godeste Petrus også vært aktiv i Ætt og Heim, med artikler om Rogalandsætter, også forbindelser til Agder for ikke å glemme hans hypoteser om Gard Toresens ætt.Allerede Munthe var i NST I, Norske slekstmerker inne på den sammenblandingen det var i gamle agderslekter.Når man går inn i Valands middelalderarbeid er det mye felles eiendommer, men også som du påpeker ønsketenkning som ikke er underbygget av f.eks. eiendomsforhold.Dersom du ser på mitt forrige innlegg vedrørende opprinnelsen til mye Sørlandsgods og Smør-ætta, kan jeg aksentuere avstandsproblematikken med et brev jeg kom over ved en tilfeldighet: DN III, nr. 431: To Mænd kundgjöre, at Thorgrim i Vere forligtes med sin Maag Nerid Halsteinssön, saa at Nerid fik 1/2 Markebol i Gaarden söndre Björnestad i Herlands Sogn (Borgesyssel). og samenholdt med DN IV, nr. 489: To Mænd kundgjöre, at Halvard Thorgrimssön mageskiftede til Provsten og Kannikerne ved Mariæ-Kirke i Oslo og Skolen der, 1 Markebol i Bjarnestad og 9 Öresbol i Nes i Bodstad Sogn i Borgesyssel imod 2 Markebol i Gaarden Eyvindbö. Det er langt fra Lista til Trøgstad i Østfold og Oslo, men går man videre på de andre brevene i sammenheng med de nevnte gårder og vitner/forsegler så lukter det Smør lang vei.Det er en del av disse metodene Petrus har brukt, men han har nok strukket kildene for lang i en del sammenhenger, likeledes halter nok også kronologien en del i noen sammenhenger.Når det er sagt så må han krediteres for det vel av opplysninger han har gravd fram, selv om ikke alle konklusjoner er holdbare. En eller annen burde faktisk undersøke på Statsarkivene i Kr.sand eller Stavanger om han har deponert papirer/notater og gå gjennom det.Som kjendt forsvant det en rekke dokumenter på Statsarkivet i Kristiansand under krigen. Man vet at en av dem fantes muntlig og i notats form hos gamle slektsforskere. Et prosjekt for en historiestudent? å gå gjennom disse privatarkivene og sammenholde det med hva som finnes av originaldokumenter/avskrifter forøvig i arkivene.I sommer hadde jeg et par dager på SAK for å se på skiftekort. Men jeg gikk også løst gjennom seks arkivbokser etter Erik Torp fra Holum. Seks bokser med kladdebøker! Fra skolebudsjettet, tett beskrevet. Det sier seg selv at det er begrenset hva man kan finne. Jeg fant imidlertid 3 interessante dokumenter, hvorvidt de finnes andre steder har jeg ikke undersøkt, men to av dem er brukt uten at man i gjeldene bygdebøker kan identifisere kildene.Det er nok mye slike opplysninger Petrus Valand reiste land og strand rundt og gravde fram, uten at man alltid kan identifisere kildene i Valnds artikler.Kristian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

AReApropos Apelone Vik, fant du noen artikkel om henne? Kunne du sende henvisning, eventuelt kopi av artikkel dersom du fant den. kristian.fjeldsgård@chello.noKristian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

En ting når det gjelder Petrus Valand's artikler. Han kan umulig vært helt enig med seg selv når det gjelder Benkestokk-teorien. I artikkelen 'Bringsværproblemer' hevder han etter mitt syn noe helt annet (side 37). ... Sitat «Med hensyn til Gunder Jonssons forhold til Hardangergodset, ser det ut til at han har fått dette med sin hustru, (Svane) Aanonsdatter, fordi vi ikke finner at Gunders svoger, Helof Halvorsens ætlinger noensinne satt med part i dette godset» ... Sitat slutt. Dette slår jo benene under artiklen 'Storslekten på Bringsvær' hvor han nettopp benytter Hardangergodset for å underbygge Benkestokk-teorien.Den samme P.Valand mente at Stian Løddesøl er etterkommer etter GJB's søster. Kanskje for å forklare Stian Løddesøl og Hans Teiste's eierforhold på de to Listagården (som nevnt i mitt 1.innlegg) som han også nevner. Dermed har han brukt dette for sin Benkestokk-teori. Han kan umulig ha kjent til GJB's gavebrev til Stian Gundersen.Generelt virker det som han har lagt vel stor vekt på gårdsparter. Dette er selvsagt viktig momenter men det trengs flere holdepunkter, spesielt hvis en ikke vet om det er arvegods. Mvh Knut Fjogstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Stian G. er en annen person enn Stian Løddesøl, kan ikke huske å ha sett at PV behandler SG som annet enn Gunder Jonsens frillesønn,Forøvrig er jeg enig med deg i at han forandrer mening noen ganger, en del av disse rettelsene gjør han oppmerksom på selv, andre ganger er det tydelig at han rett og slett har glemt hva han har skrevet tidliger.I dag har vi det tross alt lettere med dataprogrammer som holder slektsforbindelsene samlet, det betyr at vi ser om en person er forbundet med andre personer, eller er om to personer er identiske.Det forsvever meg at den godeste Petrus i en del sammenhenger sitter på kilder som ikke blir offentliggjort, sammenhenger svever i hjernen hans og dermed skaper en sammenheng som man ikke alltid klarer å følge, samtidig tror jeg nok at man for å følge PV i en del ressonementer må bruke den gamle metoden med tegn og forklar.Jeg har også sett motsetningen i hans Benkestokk argumentasjon, men jeg forbeholder meg retten til å jobbe videre med problemstillingen fordi Gunder og svogeren muligens har et mer intrikat slektskapsforhold enn det som er avdekket til nå.Små gårdsparter trenger ikke være odelsgods, men det kan være slekten/ættas gods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Først oppklaring: Stian Løddesøl er han Petrus Valand refererer til i sin artikkel «Storslekt på Bringsvær», side 13. Stian Løddesøl er forøvrig Stian Halvorsen Løddesøl - sønnesønn av Stian Gundersen. Petrus Valand skriver om gårdspartene i Udal og Vigan på Lista at Nils og Stian Løddesøl uten tvil er ættlinger etter Gunder Jonsen's søster g.m. Herlof Halvorsen..Videre litt tankegods fra min side til mulig hjelp som følgende: Tenk om mor til Stian hadde en høyere status enn det som hittil har vært tilagt henne og at det er HUN som er Benkestokkætling. Jeg vet at dette normalt ville ført til at Stian og ikke hans halvsøsken hadde arvet dette godset. Hvis man tolker GJB's «gavebrev» til Stian på Løddesøl og Nevesdal som et diktat, så kan det ha betydd «ta disse 2 gårdene - som egentlig er mer enn du har krav på - mot at du dropper alle krav på Hardangergodset». At Hardangergodset har vært verdigfult, viser jo den rettsaken som fulgte senere og som varte i 90 år. Noe av Benkestokkgodset kan GJB også fått tak i ved at han har lånt penger til noen av hennes slektinger mot pant. Listagodset kan være Stians arv fra et utkjent skifte etter mora. I alle fall ville det jo forklare at GJB satt med såpass lite Benkestokkgods. Mvh Knut Fjogstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Liten tue kan få stor lastebil til å trille. Vi begynte, ut fra en antydning i Per Selands artikkel om Hr. Hans Jørgen Gotsow om at hans morsslekt kunne være fra Audnedal, med å lete etter gårder i hans jordegods som med sikkerhet ikke kom fra Hananger-godset. Det har vi ikke funnet, i alle fall ikke ennå, men vi snublet over 'anomalien' med at en del bønder i Arendalsdistriktet satt med gårdparter i til dels de samme gårdene som Hananger-arvingene.Sammensetningen virker så tilfeldig at det er vanskelig å tro at disse bøndene (Nils, Stian og Torje Halvorsen Løddesøl, Anders Lindtveit og Jens Lofstad) hver for seg har investert i disse gårdpartene. Den er lettere å forstå som et resultat av deling av en stor eiendomsmasse som tidligere har havnet et eller annet sted i Arendal - Grimstad området. Dersom denne parten lar seg identifisere, kan det muligens bidra til å oppklare sammenhengene.Jeg er helt enig med det som går igjen i denne debatten, at mye tyder på at kretsen rundt Gunder Jonsen er sterkt involvert her. Men det betyr ikke nødvendigvis at Gunder selv har spilt en veldig aktiv rolle i akkurat dette tilfellet. Et annet eksempel viser det (her kan Gunder bare ha bidradd gjennom eventuell aktiv deltagelse i valget av svigersønn):Et diplom i DN (jeg har ikke nummeret for hånden pt) viser at Elin Keick med sin manns samtykke selger Halse, Ime og Skaregrøm til svogeren Roar Halvorsen. Ca. 100 år senere sitter von Ansbach med både Skaregrøm og Molland, den første må han ha fått etter svigerfar, den andre (som var Bringsvær-gods) må han ha fått etter svigermor.Det virker som sporene er der, men jeg tror det må en proff til å tolke dem.Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Per:Din fremstilling av hvem som skal gitt hvem hva i forbindelse med Skaregrøm og Ime er blitt litt haltende.Ifølge et brev datert His i Øyestad (Strengereid skipreide) 2. oktober 1453 (DN XVIII, nr. 70), i anledning skiftet etter Gunnar Ketilssons morsøster, overtok Gunnar 10 månedsmatleier i Skaregrøm, mens Elin Eilivsdotter (Torbjørn Hallvordssons kone) overtok 2 1/2 (ikke navngitte) ødegårder.Ifølge et annet udatert brev (DN XVIII, nr. 170) anslått av Diplomatariets utgivere til å være fra omlag 1450-1480, ga Torbjørn Hallvordsson (Elin Elivsdotters mann) gårdene Ime, Jabek og Trommestad til sin bror Roar.Etter det jeg har sett av andre diplom knyttet til denne ætten opptrer aldri Elin under navnet 'Keick' eller lignende, det er derfor feil benyttet dette om henne. I tillegg er ikke Torbjørn Hallvordssons bror Roar belagt med noe patronym, så han kan derfor i prinsippet ikke kalles for Hallvordsson, i det han like godt kan være en halvbror.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Det var fru Elins far, Eilv Brynjulfsson som hadde tilnavnet Keik(er).Ser man på Hardangergodset og de syv gårdene fra beskjermelsesbrevet av 1507 virker det som hele gårder, men Gunder Jonsson hadde interesser i andre gårder også, i hvert fall virker det som at han hadde eierpart i en Av Nødinggårdene, det kan ha vært andre.Nå må man huske at det fantes to parter av det gamle Smørgodset som ble skiftet mellom Benkestokk og Orm.Forbindelsen mellom Vere på Lista og Salve Salvesen på Hånes er også interressant å undersøke ut fra det jeg tidligere har nevnt om Vere.Jeg har begynt med problematikken rundt slekta på Haddeland i Holum hvor det også er forbindelser til Aust-Agder, foreløpig står det mye igjen, men det er tydelig at gamle odelseiere på Møll er et krysningspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Det gikk litt fort i svingen med Asdal-koblingen. Det er riktig som Are sier at Skaregrøm kom til Gunnar Kjetilson fra Sigrid Aanonsdatter. Men det ødelegger ikke mitt hovedpoeng, at ikke alt som har skjedd i Bringsvær-kretsen har vært innom Gunder Jonsson - Skaregrøm kom til von Ansbach fra Jon Skinsnes.En annen sak, som hører hjemme i den lange rekken av facts som jeg ikke har forstått, er hvordan folk fra Haugen-familien havnet på Halse. Det kan godt være irrelevant, men som Kristian har påpekt, Mandalen virker som et knutepunkt i nettverket, så det kan også være en del av spindelvevet.I samme kategorien kommer et utsagn av en viss P. Valand, som jeg tilfeldig snublet over. Han hevdet i en helt annen sammenheng at Ulfhild Torgautsdatter Smør var gift med Kolbjørn Thorgilsson på Tronstad før hun ble gift med Benedict Nikolassøn. Jeg plasserte opplysningen først i 'javel'-kategorien, men så leste jeg Per Reidar Bjørnerud Christensens artikkel om Ætten fra Liltveit, og merket meg at Tora Kolbjørnsdatter satt med en betydelig eierandel i Ballestad i Gjerpen da hun døde. Det samme gjorde som kjent Ingeborg Bringsverd, jeg vet ikke om det var samme Ballestad-gård. Som sagt, dette kan godt være løsrevne og helt uavhengige fakta. Men de bør nevnes, i tilfelle detaljstudier kan avdekke noen sammenheng. Jeg er naturvitenskapelig, ikke humanistisk skolert, så jeg synes det er bedre å sette frem hypoteser til prøving (selv de jeg ikke vet hva jeg skal tro om selv enda), enn å holde kortene tett til kroppen til hypotesene er gjennomtestet - og særlig når en slik testing går langt over mitt kompetansenivå.Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Opplysninger om Ballestad finner du i AHÅ 1957: 'STorslekten på Bringsvær', hvor Petrus Valand viser til et skifte fra 14.11.1477 etter Gunhild Skjeldulfsdotter og hennes (annen) mann Tollef Amundssons arvinger, bl.a gods i 'Tweitannæ i Vinnie sokn' og 'En thæssæ jardhar voro af ubyttæ: Ytræbø (Bø i Telemark) ogBallastadh' Tveitannæ brukes for å lage en forbindelse mens Ytre Bø og Ballestad finnes igjen hos Appelone Vik i odelsmanntallet 1611 hos Appelone Vik, enke etter fogd Bent Nilsens sønn av Ingeborg Gundersdatter Bringsvær. Odelsgods 1611: 3 huder i Vik (muligens hennes odel 5 kalveskinn i Ytre Bø i Telemarks n.1477 1 hud i Spetalen (Fjære) 2 1/2 hud i Neffuisdal (Øyestad) 1 hud i STene (Øyestad) 4 huder i Ballestad (i Gjerpen, Ingeborgs odel, også nevnt i 1477. (Kilde Storslekten på Bringsvær)Når det gjelder Halshaug og Asdalfolket ble den behandlet i en artikkel i Bidrag til Agders Historie nr. 9, 1930 av Anton Espeland. Fra denne sakser jeg at Halshaug ifølge Akerhusregisteret av 1622, hvor det er nevnt hustru Sigrid Torbjørnsdotters gavebrev på Halse ved Mandal som hun i 1508 hadde gitt til Værne kloster, og vel en bekreftelse i 1520 da Rådamann i Oslo Peder Pedersøn gir samme gård, mulig sønn av arvingen til det Vestlige Asdalgods Peder Nilsøn. I 1544 (Etter reformasjonen) sitter Claus Huitfeldt med gården. Se forøvrig: DN XXI, nr. 1015: Claus Huitfeldt, befalingsmann over Skiesyssel, gir sin leilending Olav Jonsson på Halse fullmakt til å gjenreise en opphugget fiskegard som har ligget til Halse, og som Claus Huitfeldt akter å holde fast på så lenge den ikke er ham lovlig fradømt.Olof Jonsson antas å være av Rødbergætten.Forøvrig kan det være av interesse at i Pantebok 1 for Mandl, fol. 130 er nevnt Claus Giertsen, borger i Kristiansand, dette er vel C.G. Øvre Møll.Et diplom: DN VI, nr. 789 (Ref. 235.03).: Fire menn bevitner at Tjodgeir Gunnarsson på Roland fredlyste ødegården Saudland, og at Thrond Thorkelsson på Rødberg ba kongens fogd forbyde nogen brug, av hvad der var frakommet Rødbergs eiere i gårdene Roland (Valle), Hilde og Ormestad (Halse Sogn) gir ikke så mange håndfaste opplysninger, men det bygger opp en link til Møll-folket hvor folket på Ormestad kommer fra (Bygdeboka for Holum) og Hille hvor man finner gods i Røed i Øyestad på begynnelsen av 1600-tallet. (Også behandlet av den godeste Petrus V)Hillefolkets mersentrale posisjon er bortsett fra det upåaktet, men DN: XXI, nr. 843, 1539, 7. juli, Spangereid: Simon Jude, fogd over Midsysla, på vegne av Tord Roed, sender inn prov opptatt i nærvær av velbyrdig svenn Stig Skafsten og 15 lagrettemenn om tilgangen da Gro Torsteinsdotter ble drept av Håkon i et bryllup på Hille. (Blodbryllupet på Hille) Gro Torsteinsdotter antar jeg er datter av Tosten Tjodolfsson Gare av Bjermod på Ågedals ætt bl.a.Desto mer man kommer inn i denne materien jo mer ser man innfiltrering mellom de forskjellige stormannsætter og antydninger om gammelt slektskap.Er det noen fellesnevnere:Den tidligste fellesnevner er laks Noe senere tømmer og når sagbrukene kommer de også. Smørgods gjennom Benkestokk og Orm og sansynligvis også eldre Smør-gods, dvs. uavhengig av skiftet mellom Benkestokk og Orm. Finnen-gods?-Alv Knutsson (tre roser) har interesser på Agder. Gjurd Olavsson n. på Halse 1376-Gjurd-ætta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Kristian: Utifra ditt siste innlegg formoder jeg at du muligens ikke helt oppfattet et poeng i innlegg nr. 23, hvorvidt det var en sammenheng der ved Tora Kolbjørnsdatter's part i Ballestad.Videre som følgende, sammendrag av 3 aktuelle diplomer:DN XVIII nr. 30, Dato: 16 Febr.(?) 1376. Sted: Landvik. Sammendrag: Aasulf Gunnarssøn, Prest paa Hommedal, og 2 andre Mænd kundgjøre, at de vare tilstede paa Landvik, da Thorald Ulfssøn gav Brynjulf Eilifssøn sin Datter Steinvor, hvorhos Aftale blev truffet om Medgift og Bænkegave m. m. Brynjulf stillede 20 Maanedmadsbol i østre His Øiestad) til Pant for sine Forpligtelser.DN XXI Nr. 175, Dato: 3. mai 1386. Sted: [Fjære.] Sammendrag: Torvald, prest på Hommedal, og Sverre Jonsson vitner at Reidar Nikolasson med samtykke av sin hustru Åsgerda Åsbjørnsdotter solgte Groa Roaldsdotter 8 månedsmatsleier i Nedre Bjørkos i Landvik sokn og hadde fått full betaling.DN XVIII Nr. 39, Dato: 13 Marts 1400. Sted: Nidarnes. Sammendrag: Halvard Jonssøn, Sysselmanden Hr. Jon Darres Ombudsmand paa Agder, kundgjør, at Brynjulf Eilifssøn fremførte Vidner, skjønt Hr. Gaute(Erikssøns) Ombudsmand, Aslak Askelssøn, der var indstævnt, ikke mødte; der forklaredes, at dengang Andres Paalssøn og hans Hustru Ingegerd Anfinnsdatter gjorde Helmingsfelag paa Merden, blev det bestemt, at Hiserøen, Halshaug og Ime ikke indgik deri men skulde være hendes Særeiendom, hvorpaa Ingegerd skjænkede Halshaug til sin Frænde Eilif Brynjulfssøn, hvilket Andres bifaldt, fordi Eilif gav sit Samtykke til Helmingsfelaget, og da Hustru Ingegerd var død, overdrog Andres til Eilif Hiserøen med underliggende Ødegaarde i Øiestad samt Halshaug og Ime i Mandal.Når det gjelder Ballestad så satt også Asdalfolket med gårdsparter der.Det ser ut til at man begynner å se konturene av noe som kan være koblinger til Ballestad og Holm i Gjerpen. Til Ytre Haugen i Gjerstad og til Galle-ætta. Men, det er langt fra å tro til å vite. Når det gjelder koblingen mellom de gamle på Asdal og Peder Nielsen (far til Amborg) er det verre. Det som, ifølge et brev fra 1590-årene, skal være sikkert er at Peder Nielsen arvet Asdalgodset fra sin mor. Stenvor Eivindsdatter kan være en etterkommer etter Roar Halvorsen (bror til Torbjørn Halvorsen) som fikk Trommestad, Ime og Jåbekk på 1400-tallet.Tore Olufsen Færvig-Trommestad (f. ca 1594) var gift med Sigrid Tryggesdatter Bie (f. ca 1610). Foreldre til Sigrid var Trygge Christensen Bie og Stenvor Eivindsdatter. Trygge var sønn av Christen Pedersen og Amborg Pedersdatter Asdal.Sigrid hadde en bror/halvbror, Niels, som var umyndig da faren døde. Tore forvaltet derfor også arven til Niels inntil han ble myndig. Der er noe tvil om de var søsken eller halvsøsken. Øyestadboka angir at de var søsken mens Aalholm hevder at de var halvsøsken. I alle fall må Trygge ha vært far til begge, både ut fra arv og det faktum at begge hette Tryggesson/datter. Blandt godset var bl.a. 8 huder i Hiis, 4 huder i Trommestad og Lille Omholt. I tillegg eide de jord i Ballestad i Gjerpen. Merkelig nok er Ballestad-godset ikke nevnt i Øyestadboka.Både Hiis og Lille Omholt hørte til det gamle Asdalgodset. Opprindelig var også Trommestad Asdalgods, men ble skilt ut på 1400-tallet. Trommestad og Ballestad er ikke nevnt bland godset til Tores far og stammer derfor trolig også fra Asdal. Asdal-folkene eide jo også annet gods i Gjerpen, bl.a. Holm. Ifølge Øyestadboka var Tollef Levorsen Holm med på å dele Asdalgodset i 1564. Siden Tollef-navnet også finnes på Ballestad (bl.a. svigerfar til Svein Herleikson) er det fristene å se for seg en forbindelse her.En aneliste som følgende kan antydes: Gløder Arnasøn Skardaberg's tilknytning til Holm i Gjerpen og at han hadde en sønn Levord. Jfr. Tollef Levorsen Holm ovenfor (en etterkommer ?) Denne slektslinjen kan i tillegg forklare tilknytningen til Galle-ætta. De hevdet jo å være arveberettiget til Asdalgodset.Av skifte på Asdal den 2. oktober 1453 (mellom Gunnar Kjetilsen Haugen og Elin Eilivsdatter Asdal, på modersøsterens vegne) går det frem at det må ha vært slektsskap mellom Asdal og Ytre Haugen. Da kan det godt være Aanon Nikolasson som er bindeleddet. Vi vet at Aanon i alle fall hadde 2 døtre, mor til Gunnar og Sigrid.Eiliv Brynjulfsen som fikk Halse av sin slektning Ingegjerd Arnfinnsdatter, gift med Tønsbergborgeren Andreas Paalsen må ha hatt tilknytning til Voss. Det går frem av et par diplomer fra siste halvdel av 1300-taller. Det eldste gjelder Eiliv det andre sønnen Brynjulf. At dette gjelder Asdalfolk går frem av DN XVIII nr. 39 fra Nedenes hvor disse diplomene er referert (DN I nr.385 fra Vossevangen og DN I nr. 516 fra Bergen). De aktuelle gårdene er Tolar, Spildar, Teigar og Græsgaarden i Hausatveit.Etter at Ingegjerd var død fikk Eiliv også Ime og Asdal-Hiis gårdene. Mvh Knut Fjogstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.