[#10457] Teiste og Løddesøl gods på Lista - omskrivning av sørlandsgenealogien?

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Jeg har fått tilsendt litt avklarende informasjon. Stian-slekten, nærmere bestemt Aase Halvorsdatter, satt også med 3 huder i Terland i Hetland skiprede. Forfatteren av bygdeboken følger denne eierandelen i detalj fra generasjon til generasjon, og konkluderer med at sannsynligste opphavet til den (og dermed sannsynligvis også til brødrenes gårdparter på Lista) er Halvor Stiansens kone Gunhild Torjesdatter. Etter vanlig oppfatning skal hun ha kommet fra Esketveit i Fjære.Forfatteren av bygdeboken het P. Valand. Min informant forteller at han møtte Petrus da sistnevnte var en gammel mann, og påpekte at han hadde tatt livet av informantens farfar som ung mann. Valands svar var at hadde han ikke gjort større feil i sitt liv, kunne han gå rolig i sin grav, så han var selv fullstendig åpen for at mange av hans konklusjoner kunne bli revurdert.Jeg er ikke sikker på om jeg følger Valand til Esketveit, folket der stakk seg ikke spesielt frem i andre sammenhenger. Da har jeg mer tro på Gunhilds svigermor, som var fra Gjervoll. I sin bok 'Sørensen fra Bratteklev' skriver O. A. Aalholm at Gjervoll er omtalt i ridder Bjarne Audunsons testamente, der Bjarne ga Gjervoll til sin frende Svein. Aalholm skriver at samme slekten satt i ubrudt linje på Gjervoll frem til Stians (og Gram Jonsens) svigerfar. Dessverre gir ikke Aalholm mer opplysninger om Gjervoll-folket, men dersom han har rett, kan vi gå ut fra at det var (i alle fall til å begynne med) stormenn som bodde der. De kan derfor godt på et eller annet tidspunkt tenkes å ha giftet seg til eierandeler på Lista.Men dette spørsmålet kan muligens være av de enklere å avklare - Halvor Stiansen makeskiftet på sin kones vegne Torbjørnsbu mot to huder i Løddesøl som Erik Munk hadde.Slik jeg leser denne debatten, går det mot konsensus om at det må ha eksistert et stormannsnettverk på Sørlandet i middelalderen, og det har nok hatt forgreninger både østover og vestover. I dette nettverket har det fra tid til annen dukket opp 'matadorer' som Gunder Jonsson og Anund Gjusnes med en foreløbig uklar bakgrunn, men de har tilsynelatende glidd inn i nettverket uten for mye gnisninger. Å systematisere det eksisterende materialet slik at trådene i nettverket kan avdekkes, og å få det riktige perspektivet på forholdet mellom nettverk og matador er nok en kjempeoppgave. Men jeg tror nok den er verd utfordringen.Per

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til Knut - vi prater nok litt forbi hverandre, selv om vi ikke er uenige, vi har bare forskjellig innfallsvinkel.Se neste innlegg

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til Per og alleLa meg starte med mitt utgangspunkt:DN III, nr. 141: Thorvid Lagmand i Tönsberg og 6 andre Mænd kundgjöre et Forlig mellem Arnfinn Eilifssön og Ivar Nikulassön (Fehirde i Tönsberg), om hvad Arnfinn skulde udrede til Ivar paa dennes Hustrus Margreta Petersdatters og Jomfru Gunhild Petersdatters Vegne for det Gods, som Arnfinns (afdöde) Hustru Mildrid havde bragt ind i hans Bo.Hustru Margrete skal ifølge Munthes Norske slektsmerker g1m Eiliv på Naustdal.Arnfinn løste ut parter i Haddeland og Møll i Holum og Halshaug og en av Hålandsgården i Halse med gods i Sandsvær.Det andre utgangspunktet er testamentyet til Hr. Bjarne Audunsson og hans søster Åses tilgang til Skardeberg:DN XVI, nr. 2: Fehirden i Tønsberg Hr. Bjarne Audunssøn gjør Testamente, hvori han stadfæster sine tidligere Gaver til Mariekirken og Nonneklosteret i Oslo, til tre Kirker i Tønsberg og Presten ved Stulken i Laurentii Kirke, hvor han vil begraves, og til den af ham opførte Sygestue nordenfor samme Kirke, hvorhos han bestemmer værdifulde Gjenstande som Gaver til Kong Magnus, Hertuginderne Ingeborg Haakonsdatter og Ingeborg Eriksdatter samt til en stor Mængde Slægtninge og andre, deriblandt alle hans Svende, til geistlige Institutioner og Personer, sin Fæstemø Rannog og hendes Moder Fru Margrete etc. Hans tre Søstre Tove, Thorgun og Aase skulle dele det meste af hans Jordegods, hvoraf Aase faar hans Hovedgaard Skardeberg i Thjølling.Et tredje brev, noe usikkert om sammenhengen er riktig:DN II, nr. 285: Gulathingslagmand Greip Thoressön stadfæster ved sin Dom et ældre Forlig mellem Gunhild Petersdatter og Arne Throndssön om Hr. Auduns paa Slinde Gave til Arnes Moder Jorun; hvorefter Arne af 6 Mænd dömmes til at böde 8 gamle Mark til Gunhild, fordi han imod Forliget havde klaget over hende for Kongen.I dette brevet er mor til Gunhild Åse. En foreløpig konklusjon uten nærmere analyse_Audun på SlindeBjarne Audunsson til Skardeberg - Åse Auduns.Ase Audunsd. til Skardeberg gm PeterPetersdøtre - Mildred Petersdotter gm Arnfinn E.Ingegerd Arnfinnsdotter gm Andres PålssonSå har vi Andres Gjurdsson gm Åse Erlingsdotter hvor mor til Andres har odel i Skardeberg.Antatt bror Pål Gjurdsson gm Joron Margrete på Brunlas dotter. Margrete 2m Olaf Galle. En hypotese er at Margrete er lik Margrete Petersdotte gm Ivar Nukulason n. 1325,og da mulig datter Joron med sonn Nikulas, g2m Pål Gjurdsson.Så vil jeg avslutte med dette brevet: DN VI, nr. 427: Jöns Niklissön, Prest i Mandal, og to Lagrettemænd kundgjöre, at Paal Sveinssön paa sine Forældres og sin Broders Vegne overdrog Gudrun Thorolfsdatter til Eiendom en Del af Gaarden Halleland i Holleims Sogn som Betaling for Indthjore i Landviks Sogn.Gudrun solgte senere de samme 9 mmb til Gjurd Olavsson HaddelandDen andre delen av Haddeland finnes her:DN VI, nr. 570: Tre lagrettemenn kungjør at Olaf Anundsson på sin svoger Arngrim Olafssons og søsters, Åse Anundsdotters vegne solgte Gyrd Olafsson 9 mml i Halleland (Haddeland) i Holleims sogn og fikk betaling for det.og en mulig forbindelse til Smørslekten er her: DN XVIII, nr. 094: Thore Thorkelssøn, Lagmand i Stavanger, kundgjør, at han efter fremlagte Breve tilkjendte Aanund Olafssøn 1/2 Maanedmadsbol i Nordvedre i Vanse Kirkesogn og Helgavik Skibrede fra (Søsteren?) Sigrid Olafsdatter og hendes Mand Bileist (Bjørnssøn). hvor vi er til bake til Vere på Lista.Som nevnt tidliger det er en rekke infallsvinkler til problemeatikken. Min første mistanke om at det opprinnelige beslaglagte gods fra Harald Haarfagre står seg bra, særlig når man tar hensyn til Laksen, men ferdig - det er lenge til

[Gjest Knut Fjogstad]

Godheten med de forskjellige innfallsvinkler som hittil er fremkommet, gir nettopp muligheten til å finne det felles beste resultat, nemlig fakta. Man melder seg ut av en slik prosess, hvis man har med eller er påvirket av tidligere akrobatisk baserte konklusjoner.Man har tenkt endel på hva som skal til for å komme videre, siden debatten synes å ha stagnert noe. Det største problemet er at man ikke vet hvor langt tilbake koblingen går m.h.t. sammenhengen mellom Listagårdene og Løddesøl. Et annet problem er at den slekten som er det felles opphav til forbindelsen, kan ha bodd nesten hvor som helst. Man antar at det er 2 muligheter som følgende: 1)Det dukker opp nye opplysninger om eiere til de aktuelle Listagårdene. 2)Man må forsøke å komme videre bakover fra enten a)Stian Gundersens mor (sannsynligvis det som er mest vanskelig) b)Stian Gundersens kone (Gjervoll) c)Halvor Stiansens kone (Esketveit/Nærebø) Mvh Knut Fjogstad

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

KristianHer kommer du med så mye (for meg) ny informasjon at jeg må sette meg ned med papir og blyant for å få med meg alt. Fortrøstningen får være at det tydeligvis finnes så mye fakta 'der ute' at det sannsynligvis går an å få mange puslespillbiter på plass når disse blir kombinert.Det er en annen person som magefølelsen min sier at har en viktig plass i puslespillet: rådmann Aslak Askildsen i Eiker, som i følge Holumboka fikk jord i Nøding av sin frende ridder Gaute Eriksson. Han var også ombudsmann for Herr Gaute. Her du noe mer informasjon om ham?Per

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Først Aslak, etter en hypotese av den før nevnte Petrus:gm Ingeborg Eivindsdatter odel i Årstad og Bø, datter til Eivind Ommundsson Årstad/bø og Brynhild Halvardsd. (Rømer) (Petrus Valand: Gard Toressons ættlinger og forbindelsen med Biskop Audun Eivindsson. Var Gard Toresson en ættling av Erling Skjalgsson fra Sola) Jeg har ikke gått noe nærmere inn på denne artikkelen foreløpig, men dette er vel en av hans høytflyvende, selv det også her er mye kildestoff som kan brukes.La meg ta en omvei: Erik Skogsfjord, nr. 1539 DN XXI, nr. 843. gm Ingeborg Sigmundsdoter Rafoss Barn: Gaut E. Skogsfjord, Sommund e. Tryland og Ingeborg E. til Rafoss.Fredrik Gautsson Lindland Erik G. Øvre Nøding (NB) Askjell (NB) Gautsson Vestre Skogsfjord.Det er også en Lagmann Gaute Aslaksson n. 1352 i Tønsberg, DN II-311.Og selv om Sysselmann Gaute Eriksson (Galtung) antas ikke å ha barn, hva med Lagmann Gaute Eriksson i Skien Syssel n. DN V-761, og I-825, uekte sønnesønn? Det kan finnes andre løsninger som er behandlet. Men et tankekors.Problematikken rundt dette har igjen vært behandlet av Petrus Valand, og særlig av Kristian Berntsen:Det finnes et kongebrev fra 1489 på Vestre Skogsfjord: Torkel Svensson fikk sammen med sønnen Gunnar Torkellsson feste på krongodset Skogsfjord av Kong Hans.Det er mulig at det er samme folk som er nevnt: DN 21-657 Samme Sven-folket vi finner på Møll? Torkel-navnet fra Skjævesland? Gods fra Skævesland i ætta etcSett sammen med annet nevnt tidligere og den samme ryggmargsfølelsen så er Aslak Askildsen interessant.Foreløpig, igjen et langt lerret å bleke.Som apendixet svar til Knut Fjogstad off-line:Jeg har liggende rapporten fra Benkestokk seminaret med Smør- skiftet og Trond Benkestok skifte for å registrere gårdene, men det er det med tida. Jeg tok en rask kikk gjennom brevene (DN 21-1062 og 5-805), men fant ikke Vere nevnt, kan det være en Teiste forbindelse til Torgrim Halvardsson Vere som jeg nevnt på Digitalarkivet?Det finnes også en Øystein Torgrimsson (sønn til Torgrim Vere?) som selger 2x9 mml i Birkeland i Feda (DN 9-286 og 1-789) til Hartvig Krummedike. Stokke i Lista len er nevnt blandt Smør-godset, har ikke sjekket, men kan det være Stokke i Spangereid som blir solgt til slekta på Stokke, se Norsk Slektshistorisk forening-Adelsprosjektet, setegårder.Her er det vel mer å bite i.Appendix 2:Man kan diskutere Petrus Valand opp add stolpe og ned add vegg, man kommer ikke utenom ham i sørlandsgenealogien som premissleverandør. Og da må man ta med seg både det han har skrevet i Årskkrift for Agder Historielag og i Ætt og Heim i Rogaland med referanser.

[Gjest Knut Fjogstad]

Hvilke verifiserte Benkestokk aneinnganger til bondestanden har man på Agder hittil? Det finnes vel minst en helt sikker, som følgende: Marina Teiste g.m. Hans Jørgensen Gotzow. Mvh Knut Fjogstad

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Det finnes i alle fall en inngang til. I sitt ekteskap med Herr Lauritz Lauritzen Birkheim fikk Adelus Teiste en datter som ble gift med Ole Pedersen Abelsnes på Hidra. En datter av dem ble riktignok gift med Jørgen Hansen Gotsow, så ... forvirret nå, bare vent til neste episode. Men Ole hadde flere barn, uten at jeg for øyeblikket har detaljene for hånden.Per

[Gjest Knut Fjogstad]

For ordens skyld inntas en mindre korreksjon til innlegg nr. 25, som følgende: Det var ikke den gamle Galle-familien på Foss (Fosseholm) som 'siklet' etter Asdal-godset. Det var familien til Gaute Galde, den var opprinnelig dansk. Og 'rettsgrunnlaget' var en påstand om at Elin Eilivsdtr. egentlig var uekte datter av Henrik Gyldenstjerne, som de hadde konstruert et arvekrav etter. Erik Munk kunne ikke gjort det bedre. Mvh Knut Fjogstad

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til PerSom nevnt tidligere har jeg ikke gått inn på Benkestokk fordi jeg vil gå gjennom jordegodset, men jeg noterte meg faktisk i går kveld i en annen sammenheng Odelsmannt. 1617 Hans Teiste 1 1/2 hud i Treland i Lyngdal, i matrikkelen 1647 eier Anon Brådland halvparten og Ånon Sånum, vel østre den andre halvparten.Fra et skifte i Mandal, skiftep. nr. 1, fol. 149 har jeg notert:Spidsbo dvs. De Danske Boder eller Mandal:Anne Jacobsdotter + g1m Laurits g2m Thomas FinckeBarn: Jacob Lauritsson - utlandet Peder L. - utlandet Christen L. - I Sogndal i Stav. len Karen Lauritsdotter- over 30 årTilstede på datterens vegne NB! Velfornemme mann Laurits Lauritsson. Ombudsmenn for barna utenlands Torchild og Simen Sånum. Torkild er Torkild Bjørnsson Sånum gm Siri Ånonsdotter vel datter av ovennevnte Ånon Sånum (gods i Sånum).Jeg har beklageligsvis ikke fått med datoen for skiftet, men ca. 1670-72 ( folio 93 b 10.6.1670).Kan denne velfornemme være i slekt med Laurits Lauritsson gm Adelus Teiste. Kan det også være forbindelse til tidligere nevnte sorenskriver på Toftenes. Dette er nabogårder. Også på Nodeland i samme området har man slekt, noe senere, men same navnene.Som sagt har ikke registrrt Teiste eller Benkestokk så jeg er usikker på kronelogien.Men det et moment til en mulig løsning av problemet.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Forøvrig til alle:For å slippe en tur til Kr. sand:Er det noen som har utskrifter av skifter påOmland tidligere enn 13.1.1691 Farestad og Berge på Skjærnøy Kige Tuftenes.kan sendes: kristian.fjeldsgaard@chello.no På forhånd takk

[Gjest Per Nermo (nermo@online.no)]

Kristian: Vet man hvem denne Thomas Finche er, som var 2. ektemann til Anne Jacobsdotter (g1m Laurits) ? Anne levde altså i 1670-72. Gjorde Thomas ?

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

KristianHer må jeg dessverre melde pass foreløbig. Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget hvem Adelus Olsdatter var, og dermed fattet interesse for Gotsow-familien. Så så langt som til å se på alle forgreningene rundt Lauritz Lauritzen og hans to ekteskap, med Randi Taraldsdatter og Adelus Hansdatter har jeg ikke rukket ennå. Seland har noe stoff i sin artikkel om Hr. Hans Jørgensen Gotsow i NST. Men familien er åpenbart fargerik og interessant, og jeg vil anta folk som har forsket på Bjerkreim og Lund har vesentlig mer stoff enn meg på emnet.Det som i alle fall er sikkert, er at det ikke kan ha vært Hr. Lauritz selv som var til stede på sin datters vegne, han hadde allerede ligget 30 år under torva i 1670.Jeg har sett på Gotsow-familien gjennom fire generasjoner (fem, om man regner med høreren i Stavanger). Det som har vært det litt uvanlige, har vært at de to eldste generasjonene på Vigeland har vært de som har vært lettest å finne ut av. Omsider er det blitt avklart at Malene Jacobsdatter, som var gift med lensmann Hans Jørgen Gotsow, var datter av Jacob Finkelsen Austad, opprinnelig fra Årikstad i Spind, og Christina Nilsdatter, som jeg ikke har identifisert. Og lensmannens sønn Ole var gift med en fortsatt uidentifisert Karen Ommundsdatter. For ikke å snakke om alle konene som ikke inngår blant mine aner - de har jeg ikke begynt på ennå. Særlig lensmannen var aktiv på den fronten. Noen sier at for hvert problem du løser i slektsgranskning, oppstår to nye. Det er et grovt understatement!Per

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Fincke vet jeg ikke noe om. Han kan være nevnt i Mandal bys historie, som jeg ikke har for hånden. Skulle jeg foreta en kvalifisert gjetning er han borger enten i Kristiansand eller Marstrand som hadde privilegier i Mandal på denne tiden. Gotsow var vel et emne for dette forum en tid tilbake, eller om det var DisForum? med utgangspunkt i kvinnesiden og Selandsartikkel og Bygdeboka for Sør-Audnedal. Jeg må innrømme at jeg med det jeg foreløpig har funnet, som jo bare er fragmenter for forbindelsene på 1600-tallet så skal det bli spennende å lete videre.

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian: Som noe hjelp vedrørende din granskning av sidesporet, kan det være til hjelp å ta en titt på disse artikkelene: Seland, Per (1924-1991): 'Hr. Hans Jørgensen Gotzow i Undal.' NST 25 (1976): 208-241. Eller her: Dahl, Eyvin, (1895-1962). 'Slekten Gammel i Stavanger i det 17. århundre kvitter seg med søstrene Anna og Abigael Hansdøtre.' NST 16 (1958): 328-351. Den konsentrerer seg tydeligvis mer om Hr. Lauritz. Forøvrig var det vel en Thomas Fincke (Finche) både som borgermester i Danmark og en som matematikkprofessor i Tyskland. Mvh Knut Fjogstad

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Takk for henvisningene, beklageligvis må de legges i en lang liste med stoff som må hentes inn, i første rekke skifte på en rekke gårder i Mandalsområdet som berører slekten på Sånum, og også sorenskriveren på Toftenes. Men det mulig at man etterhvert kan sortere ut noen ting om Rasmus Lauritsen og hans farsside.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til T. Finke, så var han tydeligvis i live under skiftet, ellers hadde vel eventuelle arvinger vært nevnt. Nå må du huske at Marstrand var den gamle 'danske byen' som hadde privilegier på Mandal,Spidsbod var de danske boder hvor tømmer-, laks-,hummer- og kanskje ålehandel foregikk. Finke var ut fra formen tydligvis en dansk/tysk, og fyren har foreløpig mest historisk interesse, selv om det sikkert kan dukke andre sammenhenger.

[Gjest Knut Fjogstad]

I noen notater fra 1920 årene fremgår det at en Jordebok for Lista fra 1497 er bortkommet. Hvis denne senere er funnet, kan det lette løsningen av hovedproblemet. Kjenner noen til om denne boken finnes arkivert (privat) noe sted? Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Hvor kom disse notatene fra, var det eventuelt noen som har privatarkiver deponert. Jeg har nevnt i annen sammenheng forsvunne dokumenter fra SAK i forbindelse med krigen, men man vet at en del eldre slektsforskere fra Mandalen hadde henvisninger til disse, kan hende det finnes tilsvarende for Lista-Lyngdal.

[Gjest Knut Fjogstad]

Notatene det her gjelder ble deponert i et arkiv i Farsund, muligens sammen med notatene til boken Lista av A.Berge fra 1926.Kom tilfeldigvis over 2 stk diplomer som følger: Diplomer som omtaler Hylgeland. Bind:1 Nr:972 Resyme: Fire Lagrettemænd kundgjöre, at Reidar Borgarssön, Gunnar Jonssön og Skeldulf Anundssön solgte til Svein Arnessön 8 Markebol i Loftgaarden paa Thveite i Vinje Sogn (Thelemarken. jfr. næste No.) Kilder: Efter Orig. p. Perg. tilhör. Sogneprest S.O.Wolff i Saude. Seglene mangler. Sted: Hylgedal Dato: 3.Okt. 1491Bind: 1 Nr: 973 Resyme: Hans Laurenssön, Prest i Lagerdal, og 5 Lagrettemænd kundgjöre, at Reidar Borgarssön, Gunnar Jonssön og Skeldulf Anundssön solgte Svein Arnessön 8 Markebol i Loftjorden paa Thveite i Vinje. (jfr. foreg. No.) Kilder: Efter Orig. paa Perg. i Deichmanns Biblioth. i Christiania. Af de 6 Seglvedhænge 4 og 6. Sted: Hylgeland Dato:3.Mai eller 14.Sept.1492Skeldulf Anundssön må være bror av Svane som var gift med GJB. Sannsynligvis er da Reidar Borgarssön en annen svigersønn. Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Når det gjelder Gunhild Skjeldulfsdtr.'s 2.ektemann ser det ut til at disse to nedenstående diplomer sannsynliggjør at han hette Tollef(Thorleif) Amundsson. Sønnen Amund har tydligvis hatt Grini inntil skifte var avklart. Videre går det frem at konen til Olaf Glødersson hette Svanaug. Amund var altså svoger til Svein Herleiksson.Bind: 8 Nr: 390 Laurens Arnessön, Prest paa Svarvstad (Lagardal), og 2 andre Mænd kundgjöre, at Nerid Peterssön paa sin Kone Cecilias og Stifdatter Ragnhild Skeldulfsdatters Vegne samt Anund Aslakssön paa sin Kones Vegne kvitterede Amund Thorleifssön for den Tid, han sad paa Grenin (Grini i Styrvolds Sogn), og for Gods og Penge, som fandtes paa Grenin efter Glöder Olafssön, Olaf Glöderssön og dennes Kone Svanaug. Grenin, 20 Februar 1469Bind: 3 Nr: 919 Tolv Geistlige og Verdslige skifte et betydeligt Jordegods i Skiens-Syssel mellem Gunhild Skeldulfsdatters og Thorleif Amundssöns Arvinger Gunnar Aslakssön/k paa sine Stifbörns, Nils Thorgeirssön paa sin Moders og Nerid Pederssön paa sine Stifbörns Vegne. Skien, 14 Novbr. 1477Når det gjelder den av Petrus Valand's hypoteser om at GJB's har sitt opphav på Arnevik, så er det da slett ikke usannsynlig. I så fall het faren Jon Bjørnsen.Imidlertid mangler enda nøkkelbiten - forbindelsen mellom Aslak og Anund.I noen diplomer kalles (den 2.mannen) til Gunhild Skjeldulfsdtr. for Tollev Levorsen, i andre (se Kristian Fjeldsgård’s innlegg) for Tollev Amundsen. Det kan nok ha forvirret mange slektsgranskere før i tiden.Diverse betraktninger er som følgende:1.GJB ble kalt for Kongens mann. Aalholm mente han kunne ha ført et av Kongens skip.2.Før 1536 var Danmark og Norge formelt to riker. Direkte kontakter som Kristian hadde her, ville styrke ham relativt til de danske adelsmennene, altså i full overensstemmelse med hans politikk - særlig hvis de kunne tilby strategiske varer.3.Sørlandet hadde en strategisk vare - eik. Dersom GJB var 'kongelig hoffleverandør' av eik til Kongens flåte, styrket det Kristian, og ga GJB utvilsomt en høy stjerne. Europa var ennå ikke så avskoget på begynnelsen av 1500-tallet at det var imperativt for hollendere mfl. å hente tømmer på Sørlandet, slik som 100 år senere. Men i maktkampen mellom konge og adel var det sentralt.4.Antas dette som bakgrunn for at GJB ”svingte” seg opp, er det veldig nærliggende å slutte seg til Ætt og Heim (1963) utgaven av GJB's bakgrunn -han kom fra Arnevik.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Først et spørsmål om Petrus Valands hypotese om Arnevik, jeg har ikke vært borte i den så vidt jeg husker? Hvor finnes den.SOm sagt jeg har ikke registrert skikkelig skiftet mellom Benkestokk og Orm om Smørgodset fra 1557(DN 21;1062) Imidlertid er Aksnes nevnt med en hud og dersom det er samme Aksnes som er del av Hardangergodset utelukker det at GJB har arvet den fra Benkestokksiden, den utelukker ikke at GJB er sønn av Jon Tordsson Benkestokk n. 1435 som Valand har som hypotese, men den er ikke noe bevis. Likeledes har Trond Benkestokk ved skiftet 1570 3 løper smør i Aksnes.(Benkestokksem. tavle 10, s. 36)Da må den delen av Aksnes som er del av Hardangergodset komme fra en eldre forbindelse med Smør-slekten til Bringsvær dersom det i opprinnelsen har vært Smør-gods.Ser man på arven etter Jomfru Magdalene så deler godset seg i tre: Vestlandet m. Bergen, Lista med småparter i Lyngdal og Audnedalen og Toppdal med småparter.Dette indikerer at det har vært muligheter for et kanskje like stort Smør-gods på Agder som det som kom fra Jomfru Magdalena.En av de interresante gårdene i så måte for å belyse dette er Kalleberg på Lista hvor Trond Teiste siter med 1 1/2 hud i 1647. I skiftet 1557 oppført med to tønner korn.Nå finnes det en del brev som jeg ennå ikke har systematisert men:DN 4;860-1436: Hergers Nikulasdotter selger til Orm Sigurdson 9 1/2 mml 'Hergiede Nicolossdotter oc Þormodar Salumdesson henner loglighe vmbodehzman a vegne Þoonne Salmundedotter eignekono sinne oc Groo Olafsdotter wermodhe sinne'DN 4;882, 1442: Orm Sigurdsson selger for sin mor Aasa til Ingemund Geirulfsson 5 mml i Kalleberg.DN 6;498, 1446: Andor Halsteinsson, Prest og Provst paa Lister, samt en Lagrettemann kungjøre, at Hjarrand Reidulfsson og Salve Bergulfssøn stadfestede tidligere Overenskomster mellom Hjarrand (på sønnens vegne) samt Salves fader Bergulf og Annund Rollaugssøn angående arven etter Ingeborg Sigurdsdatter (Morsøster til Bergulf og Annund), hvorved Hjarrand erhold 5 1/2 Maaneds Matleie i Gaarden Kalleberg i Vansyn Sogn.Til SLutt to brev hvor nevnte prest Andor Hallsteinsson (4;966 og 967) kjøper av Toralde Sigbjørnsson og hustru Torbjørg Arngrimsdotter 4 1/2 mml og av Assmund Anfinnsson og Ingeborg Anfinnsdotter på deres fars vegne 4 1/2 mml. Videre vet man at folket på Foss/Skofteland eide i Kalleberg som de ville bytte mot jord i Roland.Ovennevnte Salve Bergulfsson er vel Dolholt, og vi vet at folket på Dolholt også eide i Foss, så?Det er mye å plukke i så den som lever får se.

[Gjest Knut Fjogstad]

Arnevik-hypotesen finnes i Ætt og Heim 1963. Som nevnt i mitt forrige innlegg mangler enda nøkkelbiten - forbindelsen mellom Aslak og Anund. Videre ble det også i samme gitt diverse betraktninger. Fra innlegg nr. 29 hentes følgende: 'Godheten med de forskjellige innfallsvinkler som hittil er fremkommet, gir nettopp muligheten til å finne det felles beste resultat, nemlig fakta'. Dette har jo selvfølgelig sin gyldighet - inntil fakta er funnet - hvis mulig. Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har for en del år siden gjennomgått det ovenfornevnte skiftet 1557, der Smør- og Galtung-godset ble delt. Siden skiftet er i lengste laget for å legges ut her i diskusjonen, har jeg i steden lagt det ut på mitt websted under adressen www.vigerust.net/adel/smoer.html Her finner dere alle gårdene i skiftet med landskylda. Hilsen Tore

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

En arbeidshypotese: Jeg har blant annet merket meg Kristians påvisning av at det var Gunder Jonsen som solgte Nøding, samme eiendom som Aslak Askildsson fikk av Gaute Eriksson. Samtidig viser Knut i et innlegg 13.10 at Gunder er med på å selge eiendommer som tilhørte hans svigerfar Anund Aslaksson på Grini i Lardal. Da er det snublende nær å gjette hvordan slektssammenhengen mellom Anund og Aslak kan være. Det stemmer også bra kronologisk, og det vil kunne forklare en hel rekke av de forholdene som har vært oppe i denne debatten.For ordens skyld, i min verden er en arbeidshypotese ikke en påstand om at slik er det, bare at dette er vel verd å undersøke nærmere - samtidig som jeg for tiden ikke vet om noen fakta som gjør påstanden umulig. Men så er jeg bare naturvitenskapelig, ikke humanistisk skolert.Per