[#10457] Teiste og Løddesøl gods på Lista - omskrivning av sørlandsgenealogien?

[Gjest Tore H Vigerust]

Per, den vitenskapelige bruken av hypoteser er lik i naturvitenskapen og humaniora, og hypoteser er til for å testes, når testen er utført må det trekkes en konklusjon. Hilsen Tore

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Som gammel astronom er jeg forsåvidt vant til å måtte nøye meg med å observere, med begrenset mulighet til å utføre eksperimenter direkte på det undersøkte objektet. Men det har skjedd mye i den disiplinen siden jeg forlot det ekskongelige Fredriks.Per

[Gjest Knut Fjogstad]

Som et lite innspill innntas følgende diplomer:Diplomer som omtaler Gaute Eriksson (ca 1400)Bind: 2 Nr: 559 Resyme: Greip Ivarssön (Sysselmand paa Færö) kundgjör, at han af sin Frænde Hr.Gaute Eirikssön har kjöbt et Skib for 200 Mark og 24 Pakker færöisk Vadmel, som han med förste Skib fra Færö skal betale, og pantsætter derfor sine Eiendomme i Hatteberg i Skaale Sogn og i Hausar i Kinserviks Sogn. Fremdeles overdrager han Hr. Gaute sin Ret til Gaardene Aga, Jaastad og Kæraland. - Paa en særskilt Seddel erkjender han af Hr. Gaute at have modtaget et Anker og en Kabel. Kilder: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 24. No. 20. Af Hovedbrevets 9 Segl mangle 1 og 6. Seddelens 2 Segl mangle. Sted: Skien Dato: 12 Mai 1399Bind: 4 Nr: 790 Resyme: Ridderne Gyrd Gyrdssön og Aslak Peterssön samt to Raadmænd i Oslo kundgjöre, at Kannikerne ved St. Halvards og Mariæ Kirker i Oslo antvordede Thorald og Nikulas Gunnarssönner Kane Hr. Gaute Eirikssöns förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente. Kilder: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 85. No. 21. Alle (Vaaben-) Segl vedh. Sted: Oslo Dato: 3 Marts 1413Bind: 4 Nr: 802 Resyme: To Chorsbrödre ved Mariækirken i Oslo udstede Vidisse af Hr. Gaute Eirikssöns Gavebrev til Aslak Askelssön paa Gaarden Nötingen. (II. No. 621 efter Originalen). Kilder: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 85. No. 12. 1ste Segl vedhænger. Sted: Oslo Dato: 21 Mai 1417Bind: 6 Nr: 380 Resyme: Tre Mænd kundgjöre, at Hr. Greip Ivarssöns Söster, Hustru Elin Ivarsdatter, stadfæstede Hr. Gaute Erikssöns Gave af Hatteberg (Kvennehered, Hardanger) til sin Frændkone (Sösterdatter) Hustru Sigrid Gunnarsdatter (Kane), Svale Jonssön (Smörs) Kone. Kilder: Efter Orig. p. Perg. i Danske Selskabs Saml. i Kbhvn. Seglet mangler tilligemeddet för vedhæftede Brev. (Jfr. Dipl. Norv. II. No. 559 Sted: Hatteberg Dato: 11 Januar 1412Bind: 14 Nr: 30 Resyme: Thorald Gunnarssön (Kane) kvitterer for Thegn og Fredkjöb, som (hans Morbroder) Hr. Gaute Erikssön har oppebaaret af Eyvind Halvardssön, der uforsætlig dræbte Thormod Bergulfssön. Kilder: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Luraas i Tinn, 1882). Seglet mangler.(Jfr. Dipl. Norv. I No. 685.) Sted: Berge (Tinn?). Dato: 16 Juli 1413Bind: 18 Nr: 39 Resyme: Halvard Jonssøn, Sysselmanden Hr. Jon Darres Ombudsmand paa Agder, kundgjør, at Brynjulf Eilifssøn fremførte Vidner, skjønt Hr. Gaute (Erikssøns) Ombudsmand, Aslak Askelssøn, der var indstævnt, ikke mødte; der forklaredes, at dengang Andres Paalssøn og hans Hustru Ingegerd Anfinnsdatter gjorde Helmingsfelag paa Merden, blev det bestemt, at Hiserøen, Halshaug og Ime ikke indgik deri men skulde være hendes Særeiendom, hvorpaa Ingegerd skjænkede Halshaug til sin Frænde Eilif Brynjulfssøn, hvilket Andres bifaldt, fordi Eilif gav sit Samtykke til Helmingsfelaget, og da Hustru Ingegerd var død, overdrog Andres til Eilif Hiserøen med underliggende Ødegaarde i Øiestad samt Halshaug og Ime i Mandal. Kilder: Indtaget i Lagmand Augustinus Olufssøns Dom p. Papir af 30 Septbr. 1640(efter en Afskr. fra 1599) i Arendals Museum. (Jfr. Saml. t. d. n. Folks Spr.og Hist. III S. 593 ff. og Dipl. Norv. I No. 385 og 516 samt Brev af 2 Okt. 1453 nedenfor). Sted: Nidarnes Dato: 13 Marts 1400Mvh Knut

[Gjest Are S. Gustavsen]

Replikk til Knut Fjogstad og Kristian Fjeldsgård:Jeg har fulgt denne debatten en stund nå og hadde virkelig håpet at en kunne diskutere enkelte problem med en viss nøyaktighet og med en viss avgrensning. Hva jeg i steden opplever er at avklarende opplysninger jeg har gitt i en sammenheng (Mitt innlegg 24.09: 'I tillegg er ikke Torbjørn Hallvordssons bror Roar belagt med noe patronym, så han kan derfor i prinsippet ikke kalles for Hallvordsson, i det han like godt kan være en halvbror.', elegant oversees i et senere innlegg (Knut Fjogstads innlegg 26.09: 'Stenvor Eivindsdatter kan være en etterkommer etter Roar Halvorsen (bror til Torbjørn Halvorsen) som fikk Trommestad, Ime og Jåbekk på 1400-tallet.' I tillegg ser det ut til at det er om å gjøre å pøse på med Diplomatarium Norvegicums 1800-talls resyméer en mass, som om dette alene skulle tilføre debatten noe i retning av å kunne 'omskrive sørlandsgenealogien' som postulert av Knut Fjogstad ved innledningen av denne debatten 13.09. d.å. Min foreløpige konklusjon er denne type debattform er uheldig i sitt forsøk på å kunne vinne ny viten. En trøst er det jo at problemstillingene rundt enkelte vestlandske stormannsslekter (kalt Sørlandet fra ca. 1900) er blitt bedre kjent, uansett hva som er blitt tilført av referanser. Jeg henstiller til en bedre avgrensing av hvilke problem vi bør diskutere mht sørlandsgenealogien. Ellers kan vi mest sannsynlig glemme enhver mulighet til å kunne omskrive noe som helst.mvh Are

[Gjest Knut Fjogstad]

Det er svært bra at du som en av de helt profesjonelle kommer med et slikt godt innlegg, hvor du også påpeker en prinsippfeil (glemte dessverre den korrigerende ref. til ditt innlegg av den 24.09.) i mitt innlegg av den 26.09. Da man er noe mindre profesjonell, er det vel flere enn jeg som er meget takknemlige for dine bidrag etterhvert som de måtte komme. En forbedring her vil være raskere korreksjoner/innspill enn hittil, hvis mulig. Da kan sikkert fakta på en del problem som bør avklares i.f.m. bedret avgrensning komme frem. Den store informasjonen som er gitt hittill, må også sees i lys av godheten for dem som ennå ikke har kommet med adekvate innspill, samt selfølgelig den nye gjennomgang som er helt nødvendig for fremskritt.Diskusjon begynte med Stian Halvorsen Løddesøl's og Teistenes gods på Lista og har endt opp med en diskusjon om hvordan Smørgodset havnet hos GJB. Her havner nok Asdal i ingenmannsland. På den andre siden har nok Asdalfolket vært en del av det gamle nettverket av adel på Sørlandet og som sådan kan de hatt tilknytning til Bringsværfolkets aner.Mitt 1. forslag er således en profesjonells avklaring på at Gunder Jonssen ikke stammet fra Benkestokk.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er jo vanskelig å *avvise* at Gunnar Jonsson (Bringsvær-ætten) kan tilhøre slekten Benkestokk. Like vanskelig som å *avvise* at han tilhørte andre kjente slekter. Det som isteden trenger en avklaring, er hvorvidt det finnes tilstrekkelige argumenter for å *påvise* positivt at han tilhørte en eller annen slekt - som Benkestokk. Tore

[Gjest Tore H Vigerust]

Det eneste som vel står igjen av argumenter for at Gunnar Jonsson var av slekten Benkestokk, er farsnavnet, Jon, som også finnes i Benkestokk (Jon Tordsson Benkestokk i Bergen 1435). Det holder nok ikke som argument. Navnet Jon var jo vanlig. Gunnar Jonssons gods kom som kjent fra andre forfedre, det gjelder Hardangergodset f eks., som kom fra en adelsslekt i Hardanger. (Nevnt ovenfor i debatten.) Aksnes, i dette godset, var delt på flere eiere, og en annen eier var slekten Smør, hvis eierpart senere kom til slekten Benkestokk. (Og deretter ved arv til medlemmer av slekten Teiste.) Benkestokk-slekten giftet seg til godset (ved Trond Tordsson enkestokks ekteskap omkring 1450.) Siden det ikke er kjent eiendommer som noen i slekten Benkestokk eide, som har kommet til Bringsvær-ætten, har vi ingen eiendomsargumenter igjen. Aksnes kom jo ført til slekten Benkestokk lenge etter Gunnar Jonssons død. Konklusjonen så langt bør derfor være at det ikke foreligger argumenter for at Gunnar Jonsson var etterkommer til slekten Benkestokk. Men Gunnar Jonsson *kan* være barnebarn av Gunnar Kjetilsson, kjent 1450-52 (se ovenfor). Hilsen Tore

[Gjest Knut Fjogstad]

Teorien om at Gunnar Jonsson Bringsvær's (GJB) Hardangergods var Benkestokkgods, ble som gitt i forrige innlegg klart avvist.Det arbeides derfor videre med en positiv påvisning til hvem faren til GJB var. Dette medfører også en full gjennomgang av bla. Petrus Valand's (PV) arbeider for å skille fakta fra hypoteser, hvis arbeid muligens vil ta noen tid.Det opprinnelige problemet, et eventuelt tidligere Smør-skifte er fortsatt uløst (Teiste- og Løddesølgods på Lista).En PV's teori om Hardangergodset «i artikkelen Bringsvær-problemer» virker noe interessant. Her nevnes en Solve Olavsson som sammen med sin bror eide gods i Sandvin, Aksnes og Ytre Olvik i Hardanger. PV antyder at denne broren til Solve Olavsson kan ha vært Gløder Olavsson på Grini. I så fall kan Hardangergodset - eller i alle fall deler av det - være GJB's kone (Svane's) morsarv. Et annet forhold som taler for at det er konens arv, er at GJB's svoger ikke var innvolvert i delingen av Hardangergodset. Det store spørsmålet her er om det kan dokumenteres at Solve og Gløder Olavsson var brødre. PV's artikkel gir ingen konkrete bevis for dette.Kvannes vet vi tilhørte Svein Herleiksson (DN II nr. 758) og må således ha vært GJB's morsarv.Nødingen var en gave fra Gaute Eriksson til Aslak Askelsson (DN II nr. 621). Aslak var gift med Ingeborg (muligens Eivindsdtr.) som senere ble gift med Finn Narveson. Finn satt med Nødingen omkring 1425, trolig på sine stebarns vegne. En av disse stebarna må ha vært GJB's svigerfar Anund Aslaksson.Trolig må en lete etter Gunnar Jonsson Bringsvær's far bland tidligere eiere av en eller flere av følgende gårder: Bringsvær i Fjære, Løddesøl i Øyestad, Moland i Landvik, Tingstveit og Nevesdal i Øyestad, Honnebrog i Fjære og Arnevik i Eide. Det var disse gårdene i tillegg til Kvannes i Høvåg, som GJB fikk kongebrev på i 1507.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian: Har du noen relevante tilføyelser? Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Til informasjon er det hittil utført og vil utføres fremover et betydelig granskningsarbeide av flere. Etter hva man erfarer ser det ikke ut til at en oppsummering, vil være klar før et stykke ut på nyåret. Således vil relevante innspill mottas med takk. Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Knut, har vært litt opptatt med andre ting, så din oppfordring har gått meg hus forbi. Her kommer litt mer perifert men med tilknytning til Molland:DN VI, nr. 21: Tre Bönder i Mandal kundgjöre, at Thorolf Einarssön kjöbte af Ulf Aslakssön 4 Pendingsleie og 21/2 Maanedmatsleie i Hvalfjord i Valle Sogn (Undal) med Sikkerhed i Flörenes i Moland Sogn.Denne ætta har forbindelse med Gjurd Olavsson på Haddeland, og satt også på halve Haddeland og Øvre Sodeland.Haddeland (9mml) var kommet til denne ætta gjennom et makebytte med Inntjore, som er nabogård til Molland! Det var Pål Sveinssom Møll som satt på dette i 1427.Den andre delen som Gjurd Olavsson kjøper kommer også fra dette området:DN VI, nr. 570: Tre lagrettemenn kungjør at Olaf Anundsson på sin svoger Arngrim Olafssons og søsters, Åse Anundsdotters vegne solgte Gyrd Olafsson 9 mml i Halleland (Haddeland) i Holleims sogn og fikk betaling for det.Det er ikke utenkelig at Olaf har barna Orm,Sigrid og Anund som: DN II, nr. 910: Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Sigrid Olafsdatter havde solgt til Anund Olafssön 6 Maanedsmats Leie i deres Odelsgaard Veidre i Vanse Sogn (paa Lister).Og så er vi fremme ved Veire som også har eiere i Øyestad i 1624Ovennevnte Olav Anundsson søkte jeg på i DN for 3.4 år siden og fant at han måtte sitte på gods bl.a i Telemark.Per er inne på Nettverket i et tidligere innlegg. Jo mer man graver i dette blir tydeligere at det finnes en overordnet slektsforbindelse (Ikke unaturlig) som er ganske innfløkt, men det burde være mulig å nøste litt mer.Jeg skal ha ferie i januar, så muligens får jeg sett litt mer på det. Får skrive ut noen hpotetiske tavler og se om det finnes kombinasjoner som faller på plass

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg hadde en gang.......Er det noen som har notater om eiendomsforholdet fra odelsmanntall/jordbøker for Aksnes i Hardangergodset for ca. 1624 og matrikkelen 1647?Skal reise på ferie om noen dager og hadde tenkt å se litt på problematikken rundt Aksnes/Benkestokk/Gunder Jonsen, men finner ikke et notat, og har ikke tid til å skaffe det annen vei.Har noen noe mer råmateriale rundt Hardangergodset tar jeg gjerne mot det.Kan sendes: kristian.fjeldsgaard@chello.no

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

PS: tenkte slvfølgelig på opptegningene i Hordaland

[Gjest Knut Fjogstad]

Siden bla. systematiseringen i det pågående arbeid vil ta lengre tid enn først antatt, tillater man seg derfor å informere/oppsummere (i mer lesbar form) endel vedrørende GJB, som følgende:Gunder Jonsson Bringsvær, f.1450-60, d.1539Barn utenfor ekteskap: Stian, f.ca. 1490 , d.etter 1558.Gift med Svanaug Anundsdtr. Hylgeland. Barn: Asle, f.ca.1480 Jon Ingeborg, f.ca.1500, d.ca.1577.Sønnen Asle er nevnt i.f.m. et makeskifte i 1503 og må ha vært eldre en Stian. De betyr i såfall at Stian er født utenfor ekteskap mens Gunder var gift med Svanaug. Stian hadde ikke arverett etter sin far, likevel fikk han gavebrev på Løddesøl og halve Nevesdal (tilsammen 6 huder). Grunnen til dette var nok Gunder’s ønske om en allianse med Gjervoll-slekta. Stian’s giftemål med Helje Toresdtr. Gjervoll hadde neppe vært mulig uten et solid jordegods. Dette giftemålet var nok spesielt viktig siden hverken Asle eller Jon ser ut til å ha hatt livsarvinger da Gunder døde. I alle fall var det bare Ingeborg som arvet foreldrene.Gunder’s far:(Gunder's mor kommer i senere innlegg).Den mest fremtredende teorien var at Gunder’s far var Jon Tordsen Benkestokk , nevnt som lagrettemann i Bergen i 1435. Denne teorien har vært basert på Gunder’s Hardangergods (bla. Aksnes) som har vært regnet som Benkestokkgods. Imidlertid viser det seg at dette godset først kom i Benkestokkenes eie ved skifte etter Jomfru Magdalen Olavsdtr. i Bergen den 11. august 1557 (DN XXI nr. 1062). Det ble da arvet av Trond Benkestokk til Meløy.Mye tyder dessuten på at Hardangergodset stammer fra Grini og at Gunder har arvet dette med konen Svanaug. I 1436 levde en Solve Olavsson som sammen med sin bror eide gods i Sandvik, Aksnes og Ytre Olvik i Hardanger (N.S.T. XII s. 113/114). Petrus Valand mente at dette er den samme Solve Olavsson som er nevnt i Vestfold i 1452. (DN II nr. 795) og at broren har vært Gløder Olavsson Grini. Også det faktum at Gunder’s søster og hennes etterslekt ikke arvet noe av Hardanger-godset viser at dette ikke kan ha tilhørt foreldrene deres. Som tidligere gitt i debatten, ser man at det ikke lenger finnes argumenter for å opprettholde Benkestokk-teorien.En her i debatten tidligere nevnt teori om at Gunder skulle stamme fra Arnevik i Eide, virker adskillig mer sannsynlig: Christian II’s ”gavebrev” fra 1507 gir grunnlag for å anta at Gunder må hatt en sterk lokaltilknyttning. Fra en rettsak i 1633, mellom Gunder’s etterkommere og etterkommere av hans søster, ble det lagt frem et brev fra 1509 hvor det fremgår at Tingstveit var Gunder’s odel. Det er vel da ikke utenkelig at i alle fall noen av de andre gårdene som er nevnt i brevet fra 1507, også var odelsgods.Hvis man ser på Gunder’s eiendommer så er det to inntektskilder som skiller seg ut, laks og tømmer. På slutten av 1400 og begynnelsen av 1500-tallet har nok laks vært en viktig eksportartikkel til Europa. Den store tømmereksporten kom vel først senere på 1500-tallet da hollenderene begynte å hente tømmer i Norge. Her ser man likevel for seg at Gunder med sine kontakter til det danske hoff kan ha vært en viktig leverandør av tømmer til den danske flåte. Sett fra datidens transportmuligheter lå sørlandskysten svært gunstig til i.f.t. Danmark. Samt at han kan ha drevet skipsbygging selv.To av distriktets gamle uthavner var Arnevik i Eide og Strandfjorden i Landvik. Disse er nevnt i tollregnskapene fra begynnelsen av 1600-tallet, men har uten tvil eksistert mye lenger. Begge disse uthavner lå svært strategisk til i forhold til mange av Gunder’s eiendommer.Arnevig: For Gunder har i så fall Arnevik vært ideell for eksport av tømmer. Her har han hatt tømmer så og si rett ved havnen og det er slett ikke umulig at også Gunder’s forfedre har ekspotert tømmer herfra. Hvorvidt det har vært skipsbyggerier her vet man ikke enda, men det er slett ikke umulig.Strandfjorden har lange tradisjoner når det gjelder skipsbygging. Erik Munk’s valg av Strandfjorden som byggeplass forsterker dette inntrykket. Her har Gunder hatt tilgang til tømmer på Moland. Wikander har dessuten påvist at mye tømmer ble slept over Roresanden til Landvikvannet for å unngå Rykenefossen. Det gjør at Strandfjorden også lå sentralt til for tømmer fra Nevesdal og Løddesøl. Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjedsgård]

KnutDet virker som en grei oppsummering.Som nevnt jobber jeg etter en litt annen linje, nemlig muligheten for et annet Smørgods, som delvis inneholder parter i samme gårdet som skiftet an Noe Smørgods, og delvis er komplmentære, dvs nabogårder/utfyllende gårder. Jeg har notert meg at Aksnes mv først kommer i de Benkestokkers eie ved ovennevnte skifte. Den naturlige konklusjonen å trekke er at eiendomsforholdet til Aksnes mv har sin opprinnelse i Smør-slekten. Sansynligvis inngifte.Halvard Torgrimsson n. 1364 og 1364 i Trøgstad/Oslo med sønn Torgrim i Veire på Lista n.1380 med eiendom i Søndre Bjørnstad Trøgstad begynner for meg å virke veldig sentral som en mulig Smør-forbindelse. Torgaut Jonsson (Smør?) dukker også opp i denne Østfoldforbindelsen.Når vi så har Salve Salvesson på Haanes, (Solve Haanes) med forbindelse til Merdin og Timenes og andre gårdparter i samme området som Orm/Smør-gods samt Torgrim Salvesson gift til Skardeberg begynner det å falle på plass en del brikker uten at jeg nå kan trekke noen konklusjoner.Nå har jeg hatt ferie i store deler av januar, og i februar har jeg blitt opphengt i Skak/Skaak slekta for å se på den mulige forbindelsen til Foss i Sør Audnedal.Nå ble dette litt mer vidtfavnende enn jeg hadde tenkt, men jeg ser en ende på det og kan trekke en konklusjon, Åse Jonsdotter Skak kan ikke ha rukket å være mor til tre barn før hun giftet seg med Nils Tormodsson. Det er en liten mulighet for at det finnes en annen Jonsdotter, men kronologien tilsier at uligheten er liten, men ikke helt usansynlig. Imidlertid skal jeg komme tilbake til dette, jeg fant i går en liten åpning for at så kan være tilfelle men det må jeg se nærmere på.Imidlertid var denne visiten til Jon Skak og ætten på Foss i Eiker matnyttig: Jeg fant sterke indisier og noen beviser for en sterk forbindelse mellom slektskretsen rundt Foss i Eiker og både Østre og Vestre Skardeberg (Skalleberg)Den aksen jeg da ser konturene av er Foss/Berg i Eiker til Skardeberg til Merdin til Asdal til Haanes, sansynligvis til Veire og noen skiftebrev om Kalleberg på Lista som innvolverer Bergulfene i Kvinesdal og som igjen skaper en forbindelse til Foss i Sør-Audnedal hvor slekten eier i Kalleberg.

[Gjest Tore H Vigerust]

Flott at debatten er igang igjen ! Er Gunnar Jonsson nevnt i live senere enn 1507 ?Hans søster var gift med en Herlog Hallvardsson, vel den samme som nevnes mellom 1486 og 1500, var væpner, bodde først i Oslo, ble siden rådmann i Stavanger.

[Gjest Per Nermo]

Formodentlig ikke den Herlog Hallvardson som skal ha blitt drept av kongen i Oslo i 1508 ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tror ikke at den Herlog Hallvardsson som var væpner, først bosatt i Oslo, og siden rådmann i Stavanger, var identisk med den Herlog Hudfat som ble drept i 1508, og som kom fra Ringnes i Stange.

[Gjest Knut Fjogstad]

Når det gjelder Gunder d.1539, har jeg som kilde nedenfornevnte diplom fra 2.februar 1539. Siden seglene mangler er selvfølgelig en større usikkerhet tilstede.b.XI s.751 Sammendrag: Thollak Klemetssön erkjender at have solgt Gotrikstad (Godderstad i Holt),Tryserud og Volevatn til Haakon Grundessön og at have lovet ham Gaardene frie for enhver Paatale.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Throndhj. Vidensk. Selsk.s Saml. (No. 48, för tilhörendeMaler Widman). Brevet har havt 4 Segl, der nu mangle.b.XI s.752 Nummer: 651.Dato: 2 Februar 1539. Sted: Garta (Holt).Brevtekst (fra den trykte utgaven): Thet bekennis ieg Tallach Clemitson med thette mit obne breff at ieg haffuer selt beskedeligom manne Hokon Grwndeson Gottrigstad och Tryserud Wolewatn med lwtum vt (dvs och) lwndum som til fforde iorder ligger och legit heffuer ffra ffonno och nye vtan gars och innan som til liger till ewerdelighe egnar: och borgade fforde Tallach attherde Hokon tesse iorder ffrii och ffrelse och akerelause ffor allom ha(n)s efftherkomende och vndher Hokon Grundeson och hans arwinge til everdelig eyghe: er thet sa at ther kemmer noghen tiltale til fforde iorder: tha skal Tallac Cle mitson heller hans arwinge sware ther til och icke Hokon heller hans arwinge i nogher madæ: Tiil vthermere bewising tha beder ieg tesse gode men som sa begger wort handeban som er Nils Screddere ffogit paa Nedenes Mattis lagman Halward Nilsson Gunnar Ionson Gram Ionsson at henge theris insigle ffor thette breff datum pa Gartan1 anno dominj mdxxxix die purifficacionis MarieTillegg: Bagpaa med Haand fra 17de Aarhundrede: Godderstaad. Første kiøbebreff. -Tillegg: Paa de tre gjenværende Seglremme kan læses fölgende af et Landsvistbrev fra 16de Aarhundrede: . . . . . . [til] sanctj Michelss dagh nw nesth komyndis med them hetthe att hannd bøther wider gwdt oc arffwingia hintz dowde. [biodom wer sislomannom] worum oc thennom som allegemall worum jnnæ haffua [at proffue mall hanss all wphaaff] wederotthe gredestader wig[lising etc.] 1 n´et er kun betegnet med en Streg over aMvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Tore H Vigerust (66) skriver 'Hans søster var gift med en Herlog Hallvardsson, vel den samme som nevnes mellom 1486 og 1500, var væpner, bodde først i Oslo, ble siden rådmann i Stavanger.'Hva er kilden til at Herlog Hallvardsson var rådmann i Stavanger?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er et trykt diplom i Dipl. Norv. omkring 1500, (eller noen få år etter), men jeg har dessverre ikke henvisningen for hånden akkurat nå.

[Gjest Knut Fjogstad]

Med referanse til innlegg nr. 64 - 'Gunder's mor kommer i senere innlegg'.Siden man har omprioritert noe siden sist, til temaer med større interesse, overlater man til eventuelle andre å granske videre på bla. hvem Gunders's mor kan ha vært.Et spor å følge opp er muligens dette:N?. Sveinsdtr., (far: Prest Svein Herleiksson Sira), f.ca. 1440, Ballestad, Gjerpen, Telemark d. etter 1486 på Bringsver, Fjære, Aust-Agder.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Kanskje du også kan forklare hva dette sporet består i og hva det baserer seg på, kilder f eks ?

[Gjest Knut Fjogstad]

For om mulig å gi noe svar og kilderef. som forespurt i siste innlegg, kan muligens følgende lille granskningsnotat være til hjelp:Petrus Valand (PV) mente at Gunder Jonsson Bringsver's (GJB) mor var datter av Presten Svein Herleiksson i Oddernes (SH) og hans hovedkvinne Ragndid Vebrandsdtr.Til grunn for en slik teori var vel i første rekke gårdene Ytre Nøding og Kvannes, hvis begge havnet hos GJB.Tre antatte barn av Eyvin Ogmundsson Byre er sentrale i forbindelse med Ytre Nøding (se mitt ubesvarte tema nr.13282).Ytre Nøding i Holum: Gaute Eriksson Galtung skjenket denne til sin ombudsmann på Agder, Aslak Askildsen i 1412. Aslak var gift med Ingeborg, som er antatt å ha vært en datter til Eyvin Ogmundsson Byre. Ingeborg's 2.mann Finn Narvesson beholdt jorden i Nøding i 1426, men gav bort laksefisket. Biskop Audun Eyvinsson satt også med gods i Ytre Nøding, som han i 1439 gav bort til Mariekirken.Kvannes i Høvaag: SH hadde enten kjøpt eller arvet en del av Kvannes, og resten fikk han av ridderen Guttorm Eyvinsson. Hvis SH's etterkommere ikke fikk arverett, skulle Kvannes tilfalle Guttorm og hans arvinger.PV mente også at siden begge disse gårdene havnet hos GJB, må det ha vært et nært slektskap mellom enten SH eller han hovedkvinne og Eyvin Ogmundsson Byre's barn.I.flg. PV's artikkel 'Middelalder-problemer II' i Ætt og Heim, skal dette slektsskapet ha bestått i at Ragndid var en kusine til Audun Eyvinsson .Det burde ikke være så mange motforestillinger mot at SH kan ha vært GJB's morfar. Spørsmålet er hvem som har vært hans mormor. Sannsynligvis har ikke Ragndid Vebrandsdtr. vært nær nok i familie til at det er naturlig at hun har arvet noe i Nøding. Det tyder mot at GJB's mormor må ha vært enda mer nær i slekt. Det utelukker heller ikke at også Ragndid kan ha vært SH's hovedkvinne, men da etter GJB's mormor - som muligens kan ha død i barsel.Slik foreligger det da to nærliggende mulige alternativer:1.GJB's mormor har vært en datter av biskop Audun Eyvinsson.2.GJB's mormor har vært en datter av Ingeborg (Eyvinsdtr.) i et av sine ekteskap.I DN IV nr. 840 fra 1429 fremgår det frem at Torbjørn Lokker ble dømt til å avstå to gårder for et drapsforsøk på SH. Tilhørende bot ble ikke gitt til SH, med til Audun Eyvinsson. Muligens var dette for å sikre SH's etterkommere fordi det kunne reises tvil om deres arverett etter faren.Dette DN gir mulig prioritert tro på pkt. nr. 1 fremfor pkt. 2. Det er ikke utenkelig at Audun her har opptrått som SH's svigerfar. En forutsetningen for at GJB's mormor var en datter av Audun, er at Ingeborg ikke hadde livsarvinger slik at hun kunne arve Ingeborg's part i Ytre Nøding.På morssiden trengs det adskillig mer dokumentasjon omkring barnene til Eyvin Ogmundsson Byre. Det gjelder i første rekke Audun, Guttorm og Ingeborg som er interessante i denne sammenheng men også en Utyrme Eyvinsson (en av hans sønner gift til Nersten i Øyestad) som da PV mente var en sønn.Direkte relevante spørsmål er da følgende:1.Finnes det opplysninger om en ukjent datter til biskop Audun Eyvinsson ?2.Er det bevart noe skifte etter Audun Eyvinsson?3.Var Ingeborg en datter av Eyvin Ogmundsson Byre (PV har ikke brukt noe patronymikon på Ingeborg) og hadde hun barn i noen av ekteskapene?4.Finnes det bevart noe skifte etter Ingeborg?Kanskje vil mer oppklaring ifm. endel Vestlandsslekter gi større mulighet til forbedret vurdering og løsning.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

KnutI ditt siste innlegg reiser du en del vesentlige spørsmål om ætteforskeren Petrus Valand. La meg først si at jeg har all mulig respekt for det arbeid de gamle slektsforskerne gjorde(som PV) med sin notisbøker og 'skoesker'. Det vi undervurderer med Petrus Valand, Erik Torp og Skjævesland-brødrene er den tradisjon de bar i seg fra før krigen (og nå tenker jeg Agder). De forsket i dokumentene på SAK før krigen, og som vi vet forsvant det dokumenter i Kristiansand da SAK måtte flytte ut for å skaffe plass for Gestapo på 'Arkivet'En del av disse dokumentene finnes det i dag bare fragmenter av i form av notater/avskrifter hos disse slektsforskerne.Derfor forsøkte jeg for noen år siden å finne ut om Petrus Valand hadde deponert sine arkiver. Jeg var i kontakt med familien som ikke visste noe om dette. Alternativet er Stavanger og Kristiansand. Jeg har ikke fått gjort noe mer med dette.Når jeg vektlegger Petrus Valand er det fordi han er en av de få, om ikke den eneste, som har undersøkt slekter over et stort område på Agder, og funnet en del linker. At en del av hans konklusjoner er gale/forhastede medfører ikke at de opplysningene han har gravd fra ikke er å kimse av. En gjennomgang av hva han har skrevet kan derfor gi gode antydninger om de kildene han har benyttet. Artiklene hans bærer preg av gammel tradisjon hos slektsforskere med dårlig angivelse av kilder. Hans privatarkiv vil i den sammenheng være til uvurderlig hjelp.Jeg for min del vil med tid og stunde angripe langs to linjer: Hardangergodset - når og hvorledes det kom inn i slekten, og 'beskjermeølsesbrevet' av 1507, hvor forøvrig Petrus Valand har påvist at det gjelder odelsgods til Gunder Jonson og ikke gods sjenket ham av Kongen. Navneformer (Svane/Svanlaug) og godset i Ballestad mm må også følges.For min del regner jeg med å bruke tid på dette, mye av det som er offentliggjort må sjekkes opp mot originalkildene, konklusjoner må etterprøves. Så derfor la oss ta tid.