[#10457] Teiste og Løddesøl gods på Lista - omskrivning av sørlandsgenealogien?

[Gjest Per Nermo]

Fjeldsgård:1) Kan den nevnte (velfornemme) (stiftsskriver i Stavanger?) Lauridz Lauridzen Friis være den omtalte LL (f.ca.1657) sønn av Lauritz Pallesen Friis til Gjersvik i Tysnes (1639) og Randrup, Jylland (1648) ?2) Hvis det var LLF som ca. 1670 var 'Tilstede på datterens vegne' (Karen?) ved skiftet etter Anne Jacobsdatter (g1. Lauritz?, g2. Thomas Fincke/Finchel), var han der i embeds medfør eller som slektning/familie ?3) Var det Thomas Fincke's sønn som var gullsmeden Jan Finchel ?4) Er det korrekt oppfattet at Mette Iversd. Lem (1652-1707) fra Karmøy var g1. sogneprest til Time, G.G. Glambech (død 1684?) og g2. L.L.Friis ?5) Har du funnet ut om/hvordan Halse gård i Mandal ev. er bindeleddet mellom disse menneskene ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

1-Av kronologiske årsaker: LL født ca. 1657 kan ikke være velfornemme LL Friis i 1670.2. Jeg vil anta at han var der i egenskap av slektning, men hvorledes slektsforholdet er har jeg ikke noen mening om for øyeblikket. Til det kreves ytterlige opplysninger. Foruten tingskriver/sorenskriver Rasmus Lauritsen Toftenes er det også en Fogd/Tingskriver Laurits Rasmussen noe før Rasmus dukker opp. Det er mulig han er bindeleddet.3 Finckene (Finckel) er også et ubleket lerret. SAmmenhengen er foreløpig uviss.4. Ut fra avskriften av panteboken virker det korrekt.5. Halse gård var som poteten. På Halses gårds grunn lå Spidsbo -Øster Risør og De Danske boder. På den andre siden av elva lå Mortensboden på Skinsnes gårds grunn.Halse var i Asdalfolkets eie men ble gitt til Verne kloster. Temmelig raskt kom gården i Claus Brokenhurst eie.Leilendingene på Halshaug var ikke vanlige leilendinger, men kom fra noen av Mandalens og Audnedalens fremste slekter. Det finnes en del arbeid på sammenhengen, særlig fra P. Valand. Jeg er imidlertid skeptisk til en del av hans konklusjoner og forsøker å finne frem til de originale kilden så langt det er mulig for å finne ut mer.For øyeblikket venter jeg på kopier av en del dokumenter vedrørende distriktet fra 1560-1633 for å se hva som ligger der. Bl.a. Halses historie får jeg verifisert noe om der.Det eneste sikre jeg kan si for øyeblikket er at jo merman graver seg ned i dokumentene jo mere infiltrert blir disse ættekretsene i hverandre.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (77). Valands kilde til biskop Auduns gave av Ytre Nødig til kommunet og korsbrødrene i Mariakjerka i Oslo er nok Norske Herredagsdombøker for 1585 side 97. Biskop Audun ga bort Ytre Nødig fra seg og sine arvinger. Han opplyser ikke noe om det er odel eller ei.

[Gjest Knut Fjogstad]

Tiden passerer og nytt fremkommer. Etter hva jeg nå ser må Margrete Audunsdtr. være GJB's mormor, og da er Margrete den tidligere 'ukjente' datteren til Biskop Audun av Stavanger.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Muligens kan andre også påvise flere ukjente barn av biskoper - knyttet til de slektene som i hovedsak berøres i dette temaet? Det ville da medføre en noe forsert oppklaring.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

I blant oppdages nye skinnbrev slik vedlagte lenke viser:LenkeHvor systematisk er imidlertid søkingen etter kilder som ennå ikke er fremkommet, og som kan gi ny viten?Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nå er det å håpe at Diplomer som måtte finnes rundt omkring kan komme fram via slike oppslag som i Fævennen. Så mange 'kjendte' er det nok ikke, men det kan vel fremdeles være ukjendte skatter på loft og i kister rundt omkring.Nå sies det ikke noe om tekst og innhold i de diplomene det refereres til, men det som var spesielt med det som var avbildet var at seglene var intakte, og det er en sjeldenhet på diplomer fra Sørlandet hvor lagrettemenn etc. forsegler.Hvorvidt seglene er tolkbare er en annen ting, men det er jo å håpe.

[Gjest Knut Fjogstad]

For å hoste igang temaet igjen kan man jo begynne med noe omkring Ytre Haugen i Gjerstad - med bla. ref. til innlegg nr. 25 og 89 - samt Kristian Fjeldsgård's spesialområde forøvrig.Det er vel også antydet at GJB muligens stammer fra Haugen-ætten. Da basert på at navnene Gunnar og Jon forekommer relativt hyppig der.Det er i seg selv ingen utenkelighet at GJB kan stamme fra Haugen, både kronologi og sosial status passer bra.Dog vil vel et ekteskap mellom GJB's datter, Ingeborg og Jon Eivindsson Haugen (J.E.Skinsnes, sønn av fogden Eivind Ljotson, muligens på Skinsnes) trolig vært umulig grunnet for nær slekt.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Fra temaet om 'Orm' kan det hentes inn til dette temaet - se innlegg nr. 153:LenkeHeller ikke her finnes noen Gunder som barn av Jon, slik kanskje noen hadde håpet på.Mvh Knut

[Gjest Karin Romstad]

Vedk. Hardangergodset.Ihht. en dom dat. Bergen 27.07.1622, hadde Hans Teiste, g. Elsa Tronds, pantsatt 3 lp. sm. og 1 tønne salt i Aksnes og 2 lp. sm. og 2 huder i Lofthus til Christen Trane 31.08.1603. (Hans Teiste blir forøvrig samme år saksøkt av Otte Bilds arvinger. Elsa skulle ha pantsatt 1/2 Krogen på 6 1/2 lp i 1612) Ref. Norske herredagsdombøker, anden rekke 1607-1623. Reg. 5-8

[Gjest Knut Fjogstad]

En obs lenke til temaet om Trane passer da inn:LenkeMvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Vedrøren nr. 43_Jordebok Lista len: Kan det være en av jordbøkene for Munkeliv - Jeg har ikke sjekket.

[Gjest Knut Fjogstad]

Fra innlegg nr. 43:'I noen notater fra 1920 årene fremgår det at en Jordebok for Lista fra 1497 er bortkommet. Hvis denne senere er funnet, kan det lette løsningen av hovedproblemet. Kjenner noen til om denne boken finnes arkivert (privat) noe sted?'.Det skal ikke være en av jordbøkene for Munkeliv - dessverre (!).Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Min katalog over jordebøker kan kanskje være til hjelp ? Lenke

[Gjest Øystein Bredal]

Jeg har først nylig oppdaget denne tråden, og som etterkommer av Gunder Jonsson på Bringsvær (gjennom frillesønnen Stian), samt også GJB's søster, har jeg lest med stor interesse. Jeg har liten eller ingen erfaring med middelalderforskning og er i denne sammenhengen en outsider. Jeg har heller ikke satt meg inn i arbeidene til Petrus Valand ut over de sitater og henvisninger som gis her i Brukarforumet.Spesielt nøye har jeg lest Knut Fjogstads innlegg (74)som omhandler GJB's mulige moderlige opphav, og jeg sitter igjen med et spørsmål som noen kanskje kan svare på.Jeg har forstått at Kvannes i Høvåg var i GJB's eie i 1507, og at det er sannsynliggjort at gårdene nevnt i hertug Christians brev av d.å. var GJB's gods på forhånd. Mitt enfoldige spørsmål, basert på enkel uvitenhet, er da hva denne sannsynliggjøringen består i. Kan vi anta at Kvannes var arvegods, eller kan GJB like gjerne ha kjøpt gården av biskop Auduns arvinger?Jeg er forøvrig klar over at (74) er et uttrykk for hypoteser og ikke ferdige konklusjoner fra Knut Fjogstads side.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Vedrørende de 7 gårdene. Petrus Valand har i en av sine artikler vist til et dokument hvor deler av godset er benevt odelsgods, og derfor pga av dokumentdatering ha vært i slektens eie før 1507.Hvorvidt dette gjelder Kvannes husker jeg ikke, men Petrus Valand har i allefall trukket den konklusjon at alt var odelsgods. SÅ kan man vurdere når Kvannes kom i slektens eie og hvorledes.Knut har kanskje nærmere henvisninger.

[Gjest Knut Fjogstad]

En liten samling av forekomster til å begynne med:LenkeMvh Knur

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian:Etter en ekstra lang øyferie i bla. Cycladene så vet du at tuntreet er der enda i Chora på Amorgos.Imidlertid så er du snart i det samme området om kort og i lengre tid.Har du noe å bidra med til temaet her for oss i kulden, som ikke kan glede seg til et opphold i september, så mottas det med takk.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

For tiden har jeg ikke noe nytt.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Noe å tygge på kan du jo få.Vedrører Smør-godset på Agder, delt mellom Benkestokk og Orm i 1557.I 1617 eier Sivert Haddeland sammen med Torgius Vigmostad i Nedre Vigeland:2001: Nedre Vigeland 4 h. Ødeg. 1. Her udj eyer Torgiues Wigmostad 2 h Siur Halleland i Mandall 2 h.I 1647 eier Herr Hans (Jørgensson Gotzow) svigersønn til Hans Teiste hele Nedre Vigeland (nå 3 huder) sammen med annet Smør-gods.Jeg har pga arbeid med Saanum i Halse (Mandal) funnet en gård hvor mulige etterkommere av SIvert Haddeland sitter med eiendom som i 1617 var i Hans Teistes eie og som kan ha vært brukt i et makebytte, nemlig Treland i Lyngdal (Å) hvor Anon Braadland og Aanond Saanum har hver sine 3/4 hud av 1 1/2.I 1557 fikk Benkestokkene 1 løb smør i Træland, som utgjør 2 huder.Problemstillingene er som følger:Hvor er de resterende 1 1/2 hud i et makebytte som Torgius Vigmostads etterkommere skal sitte med.Hva kan være årsaken til at Sivert og Torgius bytter bort Nedre Vigeland mot for Haddelandfolket en såpass perifer gård som Treland i Lyngdal, noe nærmere for Aanon Braadland?Hva kan man finne ut av Vimostad og Haddeland-folkets sameie i Nedre Vigeland?Jeg må bemerke at i Bygdeboka for Lyngdal blir Aanon Braadland oppgitt å sønn til Sveinung Anundsson Augland i Lyngdal. I Vigmostadboka opplyses det imidlertid at enken Ragnild Sveinungsdotter sitter med halve Braadland og med sønn Sivert, og tydeligvis den samme delen som Aanon Braadland tidligere har skattet for.

[Gjest Anton Rukavina]

Kristian FjeldsgårdIn innlegg 65 you referred to a new theory concerning the identity of Åsa Jonsdatter Skak who was married to Tore Hujeson of Foss Sor-Audnedal. I would like to understand your theory. You can contact me at lyndal40@yahoo.com