Gå til innhold
Arkivverket

[#10546] Stavern/Fredriksvern Verft, Tømmermand.


Gjest Vidar Larsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Vidar Larsen

I have recently learnt that my 2xgreat grandfather Niels Pedersen Friis was a Tømmermand living in Stavern/Fredriksvern in the 1770s. Unfortunately there is no indication from kirkeboka for Fredriksvern if he was employed at the Verft or living in the village of Stavern. As the former is most likely, I am looking for any information on sources (and their location) of the people employed at the Verft. Also, would a Tømmermand be a member of the military staff or part of a civilian staff if there where a civilian staff?To cover the possibility that he was not employed at the Verft, does anybody have any information on the village of Stavern in the 1770s and in particular was there any demand for a tømmermand in the village/strandsted?Niels Pedersen Friis data and place of birth are unknown, thus any information would be helpful.Mvh Vidar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Hei Vidar.Jeg vet ikke om dette er den Niels P. Friis du ser etter, men en Niels Friis ble gift 16/1 1783 Borre Vestf. med Elisabeth Qvernheim, og mulig samme mann gift 17/5 1785 Borre med Maren Lyngaas. Kilde Fam.search.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Larsen

Hi Berit. Thanks for the suggestion, but no. My Niels married Live Torgesrdatter from Rekkevik in Tjølling in 1771 in Stavern. It is not that that is the problem, but from where did he come. No information is known prior to his wedding in Stavern when he was listed as a Tømmermann. Mvh Vidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Mellom 1762 og 1772 ble den såkalte ekstraskatten innkrevd. I tillegg til skattemanntall ble det utarbeidet tilgangslister og avgangslister for hvert sogn. Kanskje Niels Pedersen Friis kan finnes i tilgangslistene med en opplysning om hvor han kom fra? Denne kilden finnes på Riksarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Larsen

Hi Kristian. Thanks for the information. I have checked the book Stavern-Slekter fra 1700 til 1900, which gives Utligning til Ekstraskatten for 1760 for Stavern standsted. No luck there, but no information on anybody remotely attached to the Verft. It raises one question; where people associated with the military utlignet for this tax?Also the book in its heading states Ekstraskatten for 1760 whereas in the text it states ‘skatten for 1760-årene'. You also seem to indicate that this tax was levied until 1772. Was this an annual tax to that point or what? If so a visit to Riksarkivet to look at any additional information could be of benefit.A general point, what was the social status of a Tømmermann? Was this title given to anybody who ‘could swing a hammer' or was this a craftsman's title? Mvh Vidar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Ekstraskatten ble innført 1762 og fortsatte fram til 1772. Offiserer i det militære slapp skatten, så vidt jeg husker, men jeg skulle anta at vanlige mennesker tilknyttet verftet måtte betale.Det ble utarbeidet et manntall for 1762, og det er sikkert dette som det refereres til i boka du nevner. Siden ble ført lister over hvem som flyttet vekk og hvem som døde, og dessuten lister over nye skattebetalere, altså folk som flyttet til og barn som nådde 12 års alder. Det er i disse tilgangslistene jeg mener det kan være håp om å finne nye opplysninger om din mann. Det forutsetter selvsagt at disse listene fortsatt eksisterer. Stavern/Fredriksvern hører i denne sammenheng under Brunlanes.Når det gjelder tømmermannens status, vil jeg tro at han ble regnet blant andre arbeidere. Tittelen innebærer nok at dette var hans primære yrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Nei, det het Brunlanes - delt i sognene Tanum, Berg og Kjose (og Fredriksvern) - også tidligere. Men som Inger sikkert har lagt merke til kalles Brunlanes, uvisst av hvilken grunn, for Tanum prestegjeld i folketellinga 1801.Opprinnelig het det vel '(på) Neset'. Denne formen finner man ofte i kildene på 1600-tallet, og den lever ennå på folkemunne. Sammenstillingen Brunlanes er etter storgården Brunla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Tysland

Sorry Kristian, jeg gir meg ikke helt. Anne Maria Jansdatter f. i 1792, ble født i Brunla, Tanum. Dette står det i originalpapirene, og jeg har derfor regnet med at det da het Tanum, noe en gammel filletante på 97 som vokste opp i Tanum (Brunlanes) fremdeles kaller det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Larsen

What it was called at that time matters little, I need to visit Riksarkivet i Oslo, and I am sure they will know what I am talking about. I am aware that Brunlanes Prestegjeld was eventually divided into three sogn, Tanum, Berg and Kjose and that Brunla farm was within Tanum sogn. :))As prestegjeldene were large back in the olden days compared to late 1800 for example, it is also easy to assume that Fredriksvern/Stavern sogn was part of something bigger in the early 1700. Mvh Vidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Vel, Brunla gård ligger jo i Tanum sogn, så det er klart at det er fruktbart å snakke om Tanum som en enhet. Men prestegjeldet het Brunlanes.Jeg har ikke så mange direkte kildesitater å vise til, men her er ett: [skifte etter] 'afgangne Elias Jonsøn og Maren Andersdatter Solum i Thanum Sogn og Brunlaugnæs Præstegield' [27. mai 1744]. Dette er hentet fra skifteprotokollen.Og i manntallet for 1701 har vi at Brunlanes er enheten (på linje med Hedrum, Sandeherred og Tjølling) og inkluderer Tannum [hovedsognet], Berrigs Annex, Tiosse Annex, Helleraaens Strandsiddere, Staverns Strandsiddere, Langestrand, Deris høye Exells Arbeidere ved Fridsøe Werch, og Næs Hammer.I all vennskapelighet håper jeg det går an å overbevise deg! Jeg ble forresten litt nysgjerrig på hva slags originalpapirer du refererer til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Beklager avsporingen, Vidar. Fredriksvern sogn ble opprettet en gang på 1700-tallet - utskilt fra Brunlanes - og Stavern ble overført til Fredriksvern i 1799.Jeg har kikket på ekstraskatten for Brunlanes for en tid tilbake, men da var selvsagt ikke din mann i mine tanker. Stavern er inkludert i skattelistene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Granly

Hi. I can see that Niels died before 1801 as his wife was living in Tjølling at that time. May be they both moved to Tjølling before he died. But anyway, I think you need to check the church-books to find his age when he died and to get an overview over which godparents they used for their children. Another thing, where have you found the marriage. If Family search, you should read the Church-book as there is very often more information there than at the family search

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Håkestad

Hei Vidar!Jeg har sett i Kirkeboken for Stavern at Nils og Live ble gift 19. Okt. 1771 og at han var tømmermann. Jeg mener at riktig benevnelse er Skips-tømmermann,- som var en viktig jobb på datidens Seilskuter med ansvar for seil, tauverk, rigg og stempling av last. Han var sjømann som mange av hans etterkommere. Han var født rundt 1750 og han bodde på Fristad i Tjølling ca. 1780, da hans yngste sønn Henrik ble født og han bodde i Ø. Halsen fra ca. 1786 til han døde utenlands før 1800. Han tilhørte sikkert den sivile del av datidens Stavern og som ifølge boken Fredriksvern og Stavern utgitt 1826,- hadde strandstedet Stavern en rivende utvikling fra 1769, og ved folketellingen dette år (uten navn) var folketallet 586, hvorav 304 menn og 282 kvinner. Boken bør leses av alle med tilknytning til Stavern. (Jeg fikk kjøpt boken på Bokloftet i Løten tidligere iår)Med hilsen Kjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Larsen

Thanks everyone for help. I cannot have expressed myself clearly enough, but there is no major problem with information on Niels (except exact date and place of his death and where they lived between 1774 and 1781) after his marriage in Stavern in 1771, it is before 1771 that is the main problem. A lot of digging, as Ketil says, has gone on and I feel as I am half way to Australia without getting any warmer. I was hoping with this tema to obtain some information on sources of information for Fredriksvern Verft, as I did assume that Niels was a ship-tømmermann there, information such as given by Kjell and Kristian. Kjell see also innlegg no 43 in tema 8252. There is doubt about the Fristad connection. Mvh Vidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Harbek

Jeg har sett på yrker i folketellingen 1801 for Friderichsværn. Det ser ut til å være to kategorier av tømmermenn. Det er 15 stk. 'Tømmermand i Kongens Tjeneste', og disse bor alle i 'Baraqve Bygning No. ..' - altså i det militære kvarteret. Så er det 5 stk. 'Tømmermand ved Værfvet', og disse bor alle i 'Huus No. ..' - altså trolig sivile arbeidere. Hvilken kategori Niels Pedersen Friis hørte til, vet vi kanskje ikke? 'Skipstømmermann' kan være en tredje kategori - altså tømmermann påmønstret et fartøy, i motsetning til en militær eller sivil tømmermann som er skipsbygger på land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Larsen

Hi Kjetil. Good thinking. So presumably the only real employment opportunities for tømmermenn in Stavern was Fredriksvern verft. I took a ship-tømmerman to be one who built ships not one that necessarily sailed on them, my mistake. Niels was according to Statsarkivet i Kongsberg only classified as Tømmermann, no qualifying statement such as I Kongens Tjeneste or Ved Verftet. It does however point to the necessity to dig in the archives for Fredriksvern Verft.Hi Kjell You state that Niels was born around 1750. Is this an assumption or have I overlooked a piece of information somewhere?Mvh Vidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Håkestad

Hei Vidar!Det var bare en form for høyttenking og uten bevis, men jeg tror vi kan gå ut fra at han ikke er født tidligere enn 1740,- han ville da være 60 år i 1800, en svært høy alder på en sjømann på den tiden.Det var tømmermenn på marinefartøyene, det var helt nødvendig for å utbedre skader.Tømmermann var da som nå en som bygger hus.Tømmermann om bord (skipstømmermann) er en stilling som har vært vanlig på alle skip helt opp til våre dager med mange oppgaver blant annet med ballast. ( Jeg har selv 12 år's fartstid som matros og tømmermann i utenriks fart.)Tømmermann på verft er hva vi kan kalle skipsbyggere, og da alle skip på den tiden var av tre var det mange tømmermenn på verftene. Med hilsen Kjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest May Karin Henriksen

Hei Vidar. Jeg kan opplyse om at 'Forsvaret, Fredriksværn værft' arkiv befinner seg på Riksarkivet. Tidsrommet er fra 1750-1902. Arkivskaper: Fredriksværn verft Arkivskapernr: RAFA-4F-10941Jeg tror at det befinner seg på Kongsberg, men det finner du sikkert ut av. Der er det mye å lete gjennom, kanskje du er heldig å finner svaret.Mvh. M-K.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vidar Larsen

Hi Kjell. You had me worried there for a moment, I thought I had overlooked something. I agree however with your reasoning, also his wife Live was born in 1747. It could also be that Niels was a housebuilder and not a shipbuilder, as strandstedet has such a rapid development in those days. That may cause problems trying to find any information on him.Hi May. Thanks for information. It was just the thing I was looking for. Will contact Riksarkivet to see what else they got. A trip to Oslo is therefore a must sometimes in the future Thanks againMvh Vidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest May Karin Henriksen

Hei Vidar. Det er mye som tyder på at du skal til København for å søke din ane. Mange håndverkere ble hentet til Fredriksværn for å bygge det nye forsvarsverket. Selv har jeg søkt mye på aner i Danmark. Statens Arkiver, Danske Data Arkiv, DDD holder på å legge ut folketellinger i Danmark. Forsøk som eks. FT 1787, København Amt,navnet Friis. http://ddd.dda.dk/asp/dddform.asp Mvh.M-K

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Harbek

Hei, Vidar! - Jeg lurer litt på hva vi egentlig vet sikkert om Niels Pedersens tilknytning til navnet Friis. Da han giftet seg, ble han altså innført i kirkeboken som Niels Pedersen Friis. Men er det den eneste sikre kilden for Friis-tilknytning?Da hans sønn Peder giftet seg i 1802, og datteren Fredrikka i 1806, ble deres (da avdøde) far begge ganger innført i kirkeboken som 'Nils Pedersen' - uten Friis. (Peders svigerfar ble samtidig innført som Anders Olsen Hegdal - altså med 'slektsnavn'.) Vet du om Peder eller noen av hans etterkommere brukte Friis-navnet?Finnes kirkebok med opplysninger om dåpen til barna Peder, Fredrikka og Henrik (den riktige Henrik)? Er faren oppført med Friis-navnet med der? (Er det forresten oppført faddere som kan være slektninger/nærstående av Niels? Det ville jo kunne gi en ledetråd, men dette har du sikkert sjekket.)Mitt poeng er at vi ikke må glemme at den Niels vi er på jakt etter gjerne kan forekomme i noen kilder som Niels Pedersen (uten Friis). Det kan jo være grunner til at han ikke brukte navnet i noen situasjoner, selv om han faktisk hadde rett til navnet. For så vidt kunne det også tenkes grunner for å bruke navnet, selv om han ikke hadde noen rett det. (Vi skal selvfølgelig ikke tro ille om en forfader, men mistenksom skal man jo være i denne geskjeften...)Det er mulig at noen av disse spørsmålene er blitt besvart tidligere - det har jo vært så mange innlegg og bidrag i denne debatten at jeg ikke helt har oversikten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Det er jo likevel ikke sikkert at bygdeboka har hatt primærkilder som har tillagt etterkommerne navnet Friis. Forfatteren kan jo ha hatt en tanke om at 'siden Nils Pedersen kalles Friis, må jeg jo bruke dette navnet på hans barn og barnebarn også' - selv om det ikke går fram av kildene at navnet er brukt.Dette er bare en spekulasjon fra min side; en slags påminnelse om at bygdebøkene kan inneholde et hav av unøyaktigheter! Jeg har altså ingen mening om hvorvidt det kan gjelde 'tilfellet Friis'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.