Gå til innhold
Arkivverket

[#10566] Mannsnavnet Serkve


Gjest Knut Bryn
 Del

Recommended Posts

Midt på 1680-tallet kom en kar med navnet 'Serkve Colbjørnsen' til Kongsberg Sølvverk. Iflg. flere manntall skal han ha vært født i Bergenhus omkring 1665, men flere opplysninger om hans opphav har jeg ikke. Kanskje er det håp om at det sjeldne navnet Serkve kan bidra til å finne ut mer om hvor han kom fra? Har noen støtt på dette (eller lignende) navn på Vestlandet eller andre steder?Jeg kan nevne at Serkve bodde på Kongsberg resten av livet og arbeidet både som knekt og hauer, - i en periode også som stiger. I kildene jeg har kommet over, skrives navnet 'Serqoe', 'Serqve', 'Serque'. I 1732 hadde han fire barn hvorav to sønner som het Amund og Johan Henrik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Eit søk i 1801-teljinga på [zs]er[qk] førte til at namnet fanst Lom og på Sønnmøre, særleg i Stranda. Resultatet vart grovt sett det same for 1865, medan 1900 ikkje gav noko resultat i det heile. Søk på farsnamn i 1900 gav også Lom og Sunnmøre. Som både Knut og dei fleste andre veit er dette område med forholdsvis nær kontakt over fjellet. Eit svært lokalt namn som ikkje synest vera brukt i siste halvdelen av 1800-talet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter og lurer på om 'Serkve' kanskje kan være en form av det noe mer utbredte navnet 'Sverke'? Da finner vi straks mange personer i de eldste tellingene bl.a. fra Voss og Hardanger. Fra Indre Hardanger er det jo enda kortere vei over til Kongsberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Så vidt jeg vet (har ikke navneleksikonet for hånden) er Serkve og Sverke samme navn, og kan også skrives på begge måter for en og samme person. Jeg har selv navnet i slekta et stykke tilbake i Nesset i Romsdalen, så navnet fantes på de kanter også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hanne Heen

Hei På Stranda under gården Fjørstad i flg. Stranda boken finner du Ole Serkvidson, født ca. 1616 død 1672. I den slekten gikk navnet Serkvid / Serkve igjen i flere generasjoner. Så Serkvid er vel også en variant av samme navnet. Med hilsen fra Hanne Heen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ragnhild Brænd

Fra Norsk personnamnleksikon: Sverke® m, nord. namn, norr. Sverkir, Sørkvir, truleg av eit Svartgeirr, sms. av adj. svartr og -geir 'spyd'. Opphaveleg tilnamn. Kjent som førenamn fra ca 1200. I etterref. tid særleg nytta i MogR, med tyngdepunktet på Sunnmøre og i Rindal, Surnadal og Stangvik. Vanleg form m.a. i Ft 1801 er Sverke, elles Sverker, Serkve (speiselt Stranda) o.l. Namnet har òg tradisjon i Hord i forma Sverke, tidlegare dessutan nytta i Trl (der også Sverk). Sjeldan overalt i etterkrigstida. Kongenamn i Sverige i mellomalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill i løpet av dagen. På grunnlag av det som har kommet fram, har jeg søkt litt i en aktuelle folketellinger/manntall og dette gir noen flere holdepunkter.I FT 1801 fant jeg bl.a. disse aktuelle variantene: SERKVE (MR, OP), SERKVER (OP), SERKVIN (MR), SVERK (NT), SVERKE (MR, HO, SF).I de manntallene fra 1701 som er lagt ut i Digitalarkivet fant jeg: SERKVE (MR), SVERKE (HO, SF), SVERKER (HO), SVERKVE (HO).I en del av fogdenes og prestenes manntall fra 1660-årene for det samme område fant jeg: SERKVE (MR), SVERKE (HO, SF).Det er m.a.o. en klar tendens til at navneformer som begynner med 'Serk-' først og fremst finnes i Møre og Romsdal, mens 'Sverk-' er mest utbredt lengre sør. De bygdene på Møre der navnet er særlig utbredt i de tidligste tellingene, er Sunnylven, Nordal og Ulstein. Disse bygdene hørte til Bergenhus stiftamt rundt 1700. Ettersom navnet til 'min' mann konsekvent er av formen 'Serkve' peker disse sporene hit. Det var en lang vei fra Sunnmøre til Kongsberg, så andre muligheter bør vel ikke utelukkes foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Nordiskt runnamnslexikon http://www.dal.lu.se/runlex/index.htm finns en redogörelse för namnet SvaerkiRR. Där står: Trol SvartgaeiRR.Vidare finns fynden: I nominativ: sirkir, suerkiRI ackusativ: serkir.Otterbjörk anger: fornsv. Svärke, Sverkir, möjl av äldre Svartger (= Svart-Ger 'den svarte Ger'), vilket väl förefaller knepigt.Själv tycker jag namnformen Serkvid är intressant, och borde undersökas ytterligare. 'Vid' torde vara en s k kenning för 'man', enl Otterbjörk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navneformen 'Serkvid' ser ut til å være heller sjelden. I FT 1801 for Nordal på Sunnmøre fant jeg imidlertid en 'Serqvin Olsen' (15 år). Han var tydeligvis oppkalt etter sin morfar for moren het 'Brithe Serqvinsdtr' (55 år). Vel så interessant er det vel kanskje at jeg i et skattemanntall fra 1603 fant en 'Knudt Serquidsenn' boende i Volda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Jarl Runde

Om eg ikkje hugsar altfor feil, har ein 'Sverke-garden' på Flø i Ulstein den dag i dag. Vil tru at Sverke og Serkve er same namnet.Ifylgje bygdebøkene var namnet ein del i bruk på Søre Sunnmøre før motenamna Jakob, Hans osb. kom i bruk. Skal prøve å hugse å sjå etter om Alb. Joleik har nemnt det i si Sunnfjordsoge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Stafseth

I koppskatten 1645 for Dale skipreide på Sunnmøre er der nevnt en Serqe. Manntallet 1664 for Geiranger og Sunnylven er der nevnt 2 med navnet Serqe.Går en til mantallet i 1701 finner vi i sistnevnte sokn 2 med det navnet og i Dale skipreide 3 stk. Ved ekstraskatten 1762 er det for Stranda på Sunnmøre nevnt 5 med navnet. Lykke til ,Kjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solli

I skattelista for Sunnmøre i 1603 er det utanom Knut Serkves. i Volda, fire 'Serkvedar'; ein i Ulstein, to i Dale (Norddal) og ein i Valle (Ørskog/Sykkylven) jfr. LenkeMen om du i staden tek utgangspunkt i farsnamnet Kolbjørn, som er uvanleg på Indre Sunnmøre, så vil du finne at i 1801 finst nesten ingen Kolbjørnar på Vestlandet. Dei aller fleste er austlendingar. Og motsett: Nesten ingen heiter Kolbein på Austlandet, dei fleste er vestlendingar. Kolbein og Kolbjørn har ei komplementær utbreiing i 1801, Kolbein på Vestlandet, Kolbjørn på Austlandet.Kanskje du bør heller leite etter 'Serkve Colbjørnsen' ein stad på Austlandet der det både finst 'Kolbjørnar' og 'Serkvedar'?Dersom ikkje skrivaren på Kongsberg har forandra Kolbein til Kolbjørn då :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Sørker (Sørkver) er muligens også en variant. Dersom du går til diplomatariet finner du bl.a. Baronenen Styrkar Andresson, varianter Sørker, Soerker, Sørkui, Sorkuir, vel også Styrkar baro.Navnet kan følges framover i begge varianter fra tidlig 1300

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ragnhild Brænds citat från Norsk personnamnleksikon visar väl att namnformerna Sverke och Serkve hör samman. Ursprunget är 'Sverke® m, nord. namn, norr. Sverkir, Sørkvir'. Om jag förstått Kristian Fjeldsgårds inlägg rätt finns det likheter i de varianter på stavningar som lämnas i diplomatariet till namnet Styrkar. Ja t o m så att ovannämnda Sørkvir (Sverkir) motsvaras av Sørkver (Styrkar).Kan det vara så att två i grunden olika namn får sammanfallande varianter?Styrkarr är belagt på flera runstenar. Se Nordiskt runnamnslexikon enl ovan. Förleden kommer av fornvästnordiska ordet styrr ’stoj, tumult, strid’ och efterleden av ett adjektiv *karr ’envis, stridig, motvillig’. I en diskusion i Anbytarforum som jag deltaget i fann jag: 'Namnet är behandlat i litteraturen av John Kousgård Sørensen 1974: Odinkar og andre navne på -kar. I: NoB 62 s. 111 f. och av Svante Lagman 1990: De stungna runorna. Användning och ljudvärden i runsvenska steninskrifter (Runrön 4) s. 39 ff.' Vi har där diskuterat belägg med varianten Storker (trol också Störker) fram på första delen av 1700-talet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arne berører muligheten for at patronymet 'Colbjørnsen' kan tyde på at denne Serkve ikke var fra Vestlandet i det hele tatt. Akkurat den hypotesen tror jeg ikke har så mye for seg. Den gode Serkve er behørig ført med Bergenhus som fødested i to manntall fra 1711 og 1732. Disse manntallene ble tatt opp etter samtale med hver enkelt arbeider, så jeg føler meg rimelig sikker på at han var fra det som i dag heter Hordaland, Sogn og Fjordane eller Sunnmøre.Spørsmålet er egentlig om patronymet kan fortelle noe mer om hvor på Vestlandet han var fra. Som Arne ganske riktig påpeker, var navnet 'Kolbjørn' nesten ikke-eksisterende på Vestlandet rundt 1700. Det nærmeste vi kommer er 'Kolbein' og disse navnene gikk vel ikke ganske om hverandre?Nå har jeg imidlertid sett flere eksempler på at vestlendinger som kom til Kongsberg, er ført med andre navneformer etter flyttingen til Østandet. 'Sjur' ble til 'Sjul', 'Aamund' ble til 'Amund', 'Brite' eller 'Brita' har blitt til 'Berte', 'Marite' ble til 'Marthe'osv. Om dette bare skyldes at prester, fogder og manntallsførere bare brukte de navneformene de kjente eller om vestlendingene faktisk normaliserte navnet sitt en smule når de kom til Kongsberg, skal være usagt. Min noe frynsete hypotese er at Serkves patronym opprinnelig kan ha vært Kolbeinsen, men er forandret til Kolbjørnsen på Kongsberg for Kolbjørn der var et kjent navn mens Kolbein var nærmest ukjent. Navnet Serkve var også ukjent, men lignet ikke noen kjente navn på stedet. Derfor overlevde det også på Kongsberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heidi Lyshol

Morsomt at noen tar opp dette navnet. Har ikke tenkt på at det skulle være et sjeldent navn - for jeg har fem eller seks Serkved-er blant mine forfedre, alle sunnmøringer. Men hos oss staver vi det med D ;-).Jeg har minst en Kolbein/Kolbjørn omtrent på tiden du ser etter, på Sunnmøre. Skal sjekke om jeg har din Serkved når jeg kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Mens jeg venter på litt informasjon fra Sunnmøre, har jeg kikket på bruk av navnene 'Kolbjørn' og 'Kolben' lengre sør på Vestlandet. Det viser seg at de gamle kilder ikke er helt fri for menn/gutter med navnet 'Kolbjørn'. I tingbøkene fra Voss (1658-1662) finner vi f.eks. Kolbiørn Skieruen, Kolbiørn Hørtt, Kolbiørn Bygd. Men det er vel ikke sikkert at de faktisk het Kolbjørn selv om sorenskriveren skrev navnet slik? At de to navnene lett kunne forveksles, viser bl.a. dette sitatet fra tingboka for Sunnhordland fra 1655: 'Kolben Sør Eckerhouff steffnt paa hans Søns Oele Kolbiørnsøns Wegne......'.Voss er likevel en bygd som er interessant når det gjelder opphavet til Serkve Colbjørnsen. De gamle kildene fra denne bygda viser nemlig varianten 'Sverkve' har lange tradisjoner her. I et gammelt dokument fra 1391 omtales en 'Hellga Sverkuisdotter' fra Voss [Dipl.Norv.b.III] og i tingboka fra 1659 finner vi 'Suerque Lille Ree'. I 1701-manntallet finner vi fire personer med dette navnet (skrevet Swerqve, Swerchve, Suerqve). Jeg har ikke støtt på denne formen noe annet sted, så det er vel helst en lokal variant.Til slutt nevner jeg at jeg på Voss også har funnet navneformen eller skrivemåten 'Serqor' (Jon Serquorsøn var lagrettermann i 1563 [Dipl.Norv.b.IX]). Fordi Serkve Colbjørnsens navn ble skrevet Serqoe i et manntall fra 1711, kan dette muligens være et spor som leder til Voss.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Når man møter forskjellige skriveformer av det som kan være samme navnet, er det en feilkilde det kan være passende å nevne her (uten derved å si at det nødvendigvis gjelder for forekomsten av dette navnet).Jeg tenker på det forholdet at skriveren har sin bakgrunn, og kommer så til et annet distrikt eller land og skal der skrive ned navn han møter. Han kan da møte navn som er svært lik navn han kjenner fra før. Hvis vi tar Serkve/Sverkved som eksempel: Skriveren kjenner en uttale og skriveform Serkved fra sine hjemtrakter. Han kommer så til et distrikt der de bruker formen Sverkved. I slike tilfeller kan skriveren ha lett for å tolke det som Serkved - det han kjenner fra før. I noen tilfeller kan slikt rote det til for oss. Navnet Kolbjørn/Kolbein kan også være et godt eksempel på at slikt kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Jeg har gjort en grusom oppdagelse når det gjelder Serkve. Omkring 1701 ble han sammen med 10-12 andre dømt til halshugging i forbindelse med et større sølvtyveri ved Kongsberg Sølvverk. Nå ble riktignok dommen omgjort av Kongen slik at han i stedet skulle arbeide i jern på nærmeste festning. Også dette ble trolig forandret ettersom han vitterlig arbeidet ved sølvverket i 1711.Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. I Kongens brev til berghauptmannen om reduksjon av straffen så er Serkve Colbjørnsen omtalt sammen med broren Cornelius Colbjørnsen! Dette er jo selvsagt nyttig tilleggsinformasjon i jakten på Serkves opphav. Er det noen som kjenner til om Cornelius var vanlig som mannsnavn i de mest aktuelle bygdene (som vel er Voss i Hordaland og Norddal på Sunnmøre)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei Knut og takk for sist (1 år siden i Bergen?),Ja, det er ikke noen hyggelig oppdagelse at en ane ble dømt til døden, heldigvis ser det ut til å ha gått bra med din Serkve.Så til saken. Jeg ser dere er kommet fram til de ulike betydinger av Sverke og Serkve ifølge 'Norsk Personnamnleksikon' og Olle Elms 'Nordiskt runnamnslexikon', samt at utbredelsen av navnet er delvis undersøkt via de ulike folketellinger og noen enkelte funn.Imidlertid er ikke E.H. Linds standardverk 'Norsk-Isländska dopnamn ock fingerade namn från medeltiden' (1905-1915, suppl. 1931) benyttet, ei heller Eivind Vågslids 'Norderlendske fyrenamn' (1988).Ifølge Lind dukker navnet først opp på begynnelsen 1200-tallet med baglerhøvdingen 'Sørkvir snápr' og den samtidige geistlige 'Sorkvir Færeyia biskup' (1216-1237). Dernest har Lind eksempler fra (utover hele senmiddelalderen) Vestlandet (Romsdal, Voss og Bergen), Nidaros, Bohuslen, Lom., Østerdalen, Jemtland, Ryfylke, Bamble (Telemark).Vågslid har færre eksempler, men inkluderer den svenske kongen Sverker 1208-1222, og følger navnet til Vestlandet generelt på 1700-1750-tallet, samt til Voss på 1800-tallet.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for sist, Are. Et godt måltid og en god samtale hører også med i slektsgransking, - heldigvis. Takk også for at du forsøker å gi meg litt trøst når det gjelder denne Serkves ulykkelige tilstand, men han var nå altså ikke min ane. Jeg vet faktisk ikke om han har nålevende etterkommere i det hele tatt. Det var andre grunner til at jeg ville forsøke å utrede hans opphav.Ved nærmere ettertanke slår det meg at jeg bør ta en titt på rettsprotokollene fra dette sølvtyveriet. Det kan jo gå an å håpe på at de tiltalte blir spurt ut om hvor de er fra. Jeg får lete på Riksarkivet eller Statsarkivet på Kongsberg ved neste høve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner ingen 'Colbjørn' i manntallet for Søndre eller Nordre Bergenhus i 1701, derimot en rekke som heter 'Colben'. Størch og Sverche ser ut til å være dominerende i Søndre Bergenhus. Du kan jo søke selv:'LenkeFor å få Søndre Bergenhus bytter du ut 'nba' til 'sba'. Det ligger helt sikkert en grei lenke i Digitalarkivet, men jeg har bestandig problemer med å finne den. Ellers er Sverke brukt i indre Nordfjord, bl.a. på enkelte gårder i Stryn, og Cornelius er enda mer utbredt.Sunnmøre hørte vel til Trondhjems Amt selv om disse navnene sikkert hadde sin utbredelse der også.mvh. Tor Kvien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg har forstått hørte Sunnmøre på den aktuelle tiden til Romsdals amt, men til Bergenhus stiftamt. Det var administrativt. I kirkelig sammenheng hørte Sunnmøre utvilsomt til Bergen stift (fram til 1983). Jeg vil tro at en kar fra Sunnmøre godt kunne si at han var fra Bergenhus når han kom til Kongsberg på slutten av 1600-tallet.Men jeg er enig med Tor i at Cornelius-navnet gjør Nordfjord mer aktuelt enn før, - ikke minst fordi Kolbein også var brukt der. Navneformen Serkve har jeg ikke funnet der, men avstanden fra Sunnmøre til Eid, Hornindal og Stryn er jo ikke lang. Videre vet vi at det var ganske mange fra Indre Nordfjord som dro til Røros Kobberverk på 1600-tallet. Nordfjordingene ser ut til å ha vært mer mobile enn f.eks. sunnmøringene på denne tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.