Gå til innhold
Arkivverket

[#10630] Lagt på strigle - hva er det?


Gjest Sissil Bruun Sørensen
 Del

Recommended Posts

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg skriver av sakefall på 1600-tallet, og må innrømme at det er en blandet fornøyelse. At det forekom så hyppige henrettelser var jeg ikke klar over, og det er veldig sterkt å se metodene beskrevet ut fra et økonomisk synspunkt. Jeg må brekke meg med jevne mellomrom, men nysgjerrigheten seirer. Men så til saken. En person ble lagt på strigle for å ha drept sin kone. Dette var noe han tydeligvis døde av. Men hva var det? Jeg ønsker helst ikke en detaljert beskrivelse - bare et noenlunde bilde av hvordan han døde.Sissil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Det er vel det same som 'steile' og som ein finn omtala i 'Store norske' under 'hjul 2. (jur.)' slik:Hjulet ble brukt ved radbrekking (ty. Rad, hjul), i eldre tid en alminnelig straff for grovere forbrytere som mordere, røvere o.l. Forbryterens legeme ble knust med et hjul eller en klubbe, og deretter bundet fast til et hjul, som var stilt vannrett oppe på en stolpe (steile).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Det var ikkje alltid folk vart drepen før pateringa tok til. Eg fann ei avretting omtala i ei bygdebok. Der seiest det at dei kunne høyre skriket frå avrettingsstaden på Strandvik over fjorden til Baldersheim (ein knapp mil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Takk for tipset Sigbjørn. Jeg vet ikke om jeg har lyst til å se bildet enda - det går ut over nattesøvnen....Til Bjørn. Er glad for at jeg ikke leste meldingen din før jeg la meg. Da hadde det vel ikke blitt noe søvn i det hele tatt. Jeg lurer på hva som foregår i hodet på folk som kan finne på slike torturmetoder, og som kan nedfelle dem i lovs form? Det må da vel være avskrekkende nok å bli henrettet?I tilfellet jeg refererte til her, var det samme år en mann fra nabobygda som skjelte ut tingbordet for at 'her vederfares ingen rett'. Jeg tror at han kjente den henrettede mannen godt, og at dette kan ha vært årsaken til utskjellingen. Fogden skriver også at han 'desverre' ombragte og formyrdet sin kone. Det har kanskje vært formildende omstendigheter uten at dette kommer fram. Kanskje sverdet har vært en måte å omgå loven på. Jeg velger å tro det. For å redde nattesøvnen.Og Mestermanden må jo ha vært meget spesiell! Folk oppholder seg jo i fengsel i 4-5 uker fordi han er travelt opptatt i andre bygder. Tenk å ha en arbeidsdag full av kagstryking, henrettelser og andre straffemetoder?Det verste er å vite at slike ting foregår i andre land i dag. Vi hører om enkelttilfeller av og til. Men er det noen grunn til å tro at det forekommer sjeldnere enn det gjorde i Norge på 1600-tallet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hej Sissil, Först; Om Du är intresserad av straffet kan Du söka på ordet 'stegel och hjul' i t ex Google och få upp en del anteckningar om svenska företeelser. Hittar där en uppgift om stegling så sent som 1766.Nu känner jag inte till norska tingsförhållanden, men det vore inte konstigt om det finns likheter mellan Sverige och Norge i rättsskipningen. I Sverige dömdes många 'från livet' på tingen på 1600-talet, specielt för 'hordomsbrott'. Många blev emellertid inte avrättade, utan av nästa instans dömda till mildare straff (läs=långa fängelse och arbetstraff).Om Du går till Rötter och 'Tips och råd i blandade ämnen', kan Du läsa, under titeln OM DIVERSE ÄMNEN, om Avrättade personer. Där samlar vi uppgifter om folk som blev avrättade. Man kan genom denna makabra läsning, få en uppfattning vad det handlade om.Vänligen, Olle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingjerd van Bruggen

Jeg tror rett og slett av menneskelivet ikke var så mye verdt før i tiden.... Det ser vi jo i det at uønskede barn (dette er vel kanskje veldig langt tilbake) ble satt ut i skogen, og for ikke å snakke om 'hekse-testene'. Druknet du, ja da var du ikke heks. Men druknet du ikke - da var du heks og skulle brennes på bålet!Vi var på besøk i London Dungeon engang - skrekkabinettet. Det syns jeg var udregelig og magevrengende!Bødlene hadde nok en forferdelig jobb - tenker vi. Men kanskje var det drømmejobben for noen? Selv om det, i 2002, kan være vanskelig å forstå. Kanskje hadde disse mennene gått rundt og drept folk (andre enn de som var dødsdømt) hvis de ikke hadde nettopp den jobben. Så var det jo en plass i samfunnet for de også, liksom... Det skjer mye dritt i vårt samfunn i dag også, men LITT mer kontroll på saker og ting har vi nok.... - kanskje....Vel, bare en tanke som slo meg. Hadde lyst til å være litt dyp idag. Med tanke på helgens hendelser.Hilsen Ingjerd :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carsten A Berg

For den som virkelig har lyst til å fordype seg litt i emnet, er Ronald Grambos bok 'I liv og død' med undertittel 'Dråper av blodets historie' verdt en titt. Kapittel III Forbrytelse og straff beskriver en del av hva våre forfedre drev med, også steile og hjul, men vikingenes blodørn var om enn enda verre: man skar løs sidebeina fra ryggen og trakk lungene ut av det fremdeles levende offeret. Denne straffen skal iht Grambo også ha vært svært vanærende; i vår tid kan vi lure på om det var dommeren eller offeret som var uten ære.Grobo mener forøvrig at steile henger sammen med jegerkulturer, der hensikten med radbrekkingen var å hindre den døde i å gå igjen etter døden. I gamle jegerkulturer kjent fra hele Eurasia passet jegeren alltid på ikke å bryte knoklene på viltet, for en slik dumhet ville føre til at viltet ikke vendte tilbake. I Tyskland og de frisiske områdene skulle hjulet den radbrukne ble bundet opp på etter steilingen ha ni eiker, der både hjulet og nitallet var et forsvar mot alle slags demoner, hekser og gjengangere.Det var i og for seg en form for logikk i det de gjorde...'I liv og død' er utgitt på C. Huitfeldt Forlag i 1994, og i sannhet skal det berettes at boken er langt mer omfattende og interessant enn sine beskrivelser av fordums grusomheter. Blod er hovedtema, i ritualer, folkemedisin og myter. I følge franske forordninger av 1484 og 1538 trengtes det for eksempel tre generasjoner før etterkommerne til en adlet borger kunne si seg å være av blått blod. Ikke mye rom for aksept av nyrike der i gården...For den interesserte er følgende enda et søkemiddel for å få tak i boken på biblioteket eller på annen måte: ISBN 82-7003-125-9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Det menneskesyn dei hadde på 1600-talet og utover, var tufta på Moselova si tese om auge for auge og tann for tann. Og dette var innprenta i folk frå dei var små. Det var slik det skulle vere. Difor kunne futen i Sunnfjord sende ein jølstring utan fylgje til Bergenhus for å bli avretta i samsvar med den domen han hadde fått.At kyrkja og lova gjekk hand i hand, finst det gode døme på i Kirkeritualet av 1685. Her nokre sitat frå 'IV. Art: Om Fanger og Misdædere':'... da skal Præsten ... formane hannem til en god Bestandighed, end og mit i Døden, at hand end og, efterdi det har nu saa behaget Gud at lade hannem her lide for sine Synder, glæder sig dog ved, at han veed og er forsikret, at denne Dag skal være hans siste Strids-Dag, og hans første rette og uforfalskede Glædis-Dag, hvor hand skal faa Ende paa al sin Elendighed, og gjøre en glad Overgang fra dette arme, syndige og ælendige Liv til det ævige salige og udødelige Liv hos Gud i Himmelen....Siden læser hand Fader vor etc. og skal Præsten tillige, forblive hos hannem, tale til hannem, læse og bede med hannem, indtil han er henrettet.Dersom hand enten hængis eller brydis paa sine Lemmer, eller og levendis marteris og deelis, da maa Præsten ikke forlade hannem, førend hand er død, men skal stædse raabe til hannem, alt mens hand opføris af Stien, eller og marteris, at han tænker paa sin JEsum, og sukker inderlig til hannem:HErre JEsu forbarme dig over mig! ... Herre Jesu jeg befaler min Siæl i dine Hænder! Amen.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Steigleneset ved Bakke kirke er hvor Marta Hansdatter ble hennrettet høsten 1711 og hodet satt på en stake.Mestermannen fikk rundelig betalt 30daler,det tilsvarer 10 kyrs verdi på den tiden.Omreknet i dagens kuverdi skulle det tilsvare omkring 100 000kr. Hodet til Marta måtte dei ta ned i gjenn fordi håret flagret i vinden og folk ble skremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg sier tusen takk for alle henvisningene til litteratur og linker. Jeg har arkivert det, og kommer nok til å fordype meg i det når jeg blir litt mer herdet. Det var godt å høre at det finnes 'fornuftige' og 'logiske' argumenter bak handlingene, og at det ikke bare er utslag av sadisme som gjør seg gjeldende.Men jeg tviler på at bygdefolket generelt hadde en oppfatning av at straffene var rettferdige og nødvendige. Lovene inneholder en rekke straffer for å skjule og hjelpe forbrytere. Så knappe og presise som disse lovene er, tviler jeg på at dette har kommet inn uten grunn. Og til tross for de strenge straffene er det utvilsomt mange som hjelper forbryterne. Men våre forfedre var vel ikke stort annerledes enn oss. De hadde vel også sine paragrafryttere, som meldte fra om alle avvik fra det skrevne ord....Når man følger prester og sorenskrivere over tid, er det også lett å danne seg et inntrykk av sinnstemningen på grunnlag av skriften, og ord og uttrykk som blir brukt. Og jeg er ikke i tvil om at de til tider reagerer sterkt på straffene. Men her er det nok store forskjeller, og sannsynligvis også avhengig av hvor integrert de er i bygdesamfunnetNår man ser på de forskjellige formene for hor, og hvor hardt dette ble straffet, synes jeg forekomsten er veldig stor. Det samme gjelder for barn unnfanget før ekteskap. Kan det skyldes at dette forholdet var 'akseptert' i bygdesamfunnet? Er det ikke slik med oss alle at vi overholder lover som virker fornuftig i forhold til de normer vi selv har, mens vi har et mer overflatisk forhold til de lovene vi synes er ufornuftige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Som andre har vært inne på - dette er ikke bare historie, det foregår rundt oss hele tida. Man trenger bare følge med på Dagsrevyen.I en debatt i 60-åra, i kjølvannet av det blant annet kom fram at amerikanske soldater som tortur holdt vietnamesere i beina utenfor helikoptere mens de fløy, ble det spurt hva slags mennesker dette var. Johan Galtung svarte at det var normale mennesker som meg og deg. Det er kanskje det mest skremmende - det var ikke uhyrer som utførte dette på 1600-tallet. Heller ikke i dag. Det er tid, sted og omstendigheter som avgjør.Palestinerne finner sine selvmordsbombere, israelerne finner soldater som er villige til å skyte på barn, Burma finner folk som vil holde Kuy i husarrest, Hitler fant leger som eksperimenterte på folk - slik kan vi fortsette i det uendelige fram til norske soldater som kan tenke seg å slippe bomber over afghanske mennesker som ikke har gjort oss det minste.For ikke å snakke om at det store flertallet av det norske folk støtter en religion som vil sende til EVIG PINE de som ikke tror det samme som dem selv. Verre straff kan vel ikke tenkes. Da blir henrettelsene på 1600-tallet småtterier i sammenligning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Vel er ikke dette noe nytt, USA har jo en president som lever etter sitatet til Bjørn: Det menneskesyn dei hadde på 1600-talet og utover, var tufta på Moselova si tese om auge for auge og tann for tann. Og dette var innprenta i folk frå dei var små. Det var slik det skulle vere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Religion som et effektivt virkemiddel for å få folket med seg, har utrolig nok ikke gått ut på dato selv i våre dager. Men i utgangspunktet er det vel ikke selve religionsinnholdet som er årsaken, men snarer maktmennesker evne til å bruke religionen til å skille 'oss' fra 'dem'? George Bush hadde jo en veldig betegnende uttalelse i den forbindelse: 'Enten er dere med oss, eller er dere mot oss'.Dagens mennesker er nok ikke så veldig annerledes enn folk på 1600-tallet. Vi liker ikke det som foregår. Tvertimot misliker vi det sterkt. Men siden det ikke berører oss i særlig stor grad, lukker vi øynene og nøyer oss med å snakke om det. Av og til skriver vi litt om det.Vi har akseptert at våre soldater sendes til Afganistan for å drepe. Dermed har vi også akseptert tap av uskyldige menneskeliv til støtte for 'kampen mot terrorismen'. Gjennom våre folkevalgte organer har vi indirekte gitt vår aksept til en supermakt som har opprettet seg selv til verdens lovgivende, dømmende og utøvende makt. Det er fristende å trekke paralleller til maktpersonene på 1600-tallet: en lov gjelder for deg, en annen for meg. Vi godtar, så lenge det ikke går utover oss selv, og så lenge vi risikerer noe ved å reagere. Og den dagen det går utover oss selv, er det kanskje for sent å reagere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Fritt etter Arnulf Øverland: Du skal ikke så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer deg selv. Den gang var det vel myntet på jødene i Tyskland og Spania, idag kan man tenke på Palestinerne, den vanlige mann og kvinne i Afganistan og Irak, og en rekke andre vanlige menn og kvinner som opp gjennom årene er rammet av 'den sterkestes Urett'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Stensland

Hvis vi skal dreie debatten tilbake til det som var utgangspunktet, nemlig gamle straffemetoder, så kan jeg anbefale Jens Bjørneboes trilogi 'Bestialitetens historie'. Verket er riktignok skjønnlitteratur, men utvilsomt etter grundige kildestudier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Ulvund

Takstane til bøddelen (Julius Olsen: 'Politivæsen, strafferetspleien, fængsel, strafanstalter m.v.', band I i Bergen 1814-1914, Bergen 1914, s. 354:1. For et hode at avhugge med sverd 10 rdlr. 2. For et hode at avhugge med øks 8 rdlr 3. For en haand eller fingre at avhugge 4 rdlr 4. For et hode og en haand at sætte paa steile 4 rdlr 5. For en at hænge 10 rdlr 6. For en av galgen atter at nedta 4 rdlr 7. For en hel krop at lægge paa steile og hjul og pælen at nedgrave og sætte 7 rdlr 8. For en at slaa arme og ben istykker paa og lægge paa steile 14 9. For en krop at nedgrave i jorden 3 rdlr 10. For en død krop at utføre av byen 2 rdlr 11. For en at partere og lægge paa steile 12 rdlr 12. For hvert knip med gloende tænger 2 rdlr 13. For et brændemærke 4 rdlr 14. For kagstrykning 5 rdlr 15. For at piske en ut av byen 7 rdlr 16. For at vise en ut av byen 4 rdlr 17. For at brænde en krop 10 rdlr 18. For paskviller eller andet at brænde 3 rdlr 19. For at slaa navne paa galgen 2 rdlrEllers frå den same bestemmelsen (8.3.1698): 'Gryder eller Kjedler, Tænger, Brændemærker, Blokke, Øxer, Pæle, Steiler, Søm, Sluffer med tilhørende Heste, Tavl, Strikker og andre deslige Instrumenter forskaffe Skarpretterne sig selv imod den sædvanlige aarlige Løn, de nyde af Kjøbstædernes Indbyggere samt af Bønder og Huusmænd paa Landet.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Tipper enkelte muslimske land i dag også liker slike straffer: Der praktiseres som kjent fortsatt avhugning av hender (og steining, som vel ikke vi befattet oss med på noe tidspunkt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Ulvund

Rakkaren var i utgangspunktet den som stod for renovasjonsvesenet m.m. (også kalla nattmenn) i byane. I mange byar var bøddelen (eller mestermannen) og rakkaren ein og same person, i større byar var bøddel og rakkar(ane) ulike personar, og i så fall var rakkar(ane) også hjelpesfolk for bøddelen.Bestemmelsane eg nemnde over viser at statsmakta greip regulerande inn i bøddelvesenet og på 1700-talet vart bøddelen kongeleg tenestemann og skild frå rakkarvesenet. Rekrutteringa til yrket endra seg også, frå lause og utstøytte eksistensar til utanlandske fagmenn, gjerne frå tyske skarprettarslekter.Sjå til dømes oppslagsordet 'bøddel' i Historisk leksikon eller 'skarpretter' i Salmonsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Som andre har vært inne på - dette er ikke bare historie, det foregår rundt oss hele tida. Man trenger bare følge med på Dagsrevyen.I en debatt i 60-åra, i kjølvannet av det blant annet kom fram at amerikanske soldater som tortur holdt vietnamesere i beina utenfor helikoptere mens de fløy, ble det spurt hva slags mennesker dette var. Johan Galtung svarte at det var normale mennesker som meg og deg. Det er kanskje det mest skremmende - det var ikke uhyrer som utførte dette på 1600-tallet. Heller ikke i dag. Det er tid, sted og omstendigheter som avgjør.Palestinerne finner sine selvmordsbombere, israelerne finner soldater som er villige til å skyte på barn, Burma finner folk som vil holde Kuy i husarrest, Hitler fant leger som eksperimenterte på folk, Stalin fant sine hjelpere - slik kan vi fortsette i det uendelige fram til norske soldater som kan tenke seg å slippe bomber over afghanske mennesker som ikke har gjort oss det minste.For ikke å snakke om at det store flertallet av det norske folk støtter en religion som vil sende til EVIG PINE de som ikke tror det samme som dem selv. Verre straff kan vel ikke tenkes. Da blir henrettelsene på 1600-tallet småtterier i sammenligning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Jeg har et tilfelle med tilknytning til min slekt der byfogd og byskriver i Strømsø (Drammen) Anders Lund ble dødsdømt i 1720-årene for mord. Han flyktet til Sverige, men etter ca. 10 år vente han tilbake for å ta sin straff og ble halshugd. Det var i troen på at ved å la seg halshugge ville han ha mulighet for å komme i himmelen, men ved å bli Sverige var han sikret evig fortapelse. Og jeg har sett flere slike eksempler: En dødsdømt ble sendt uten vakt alene fra et sted på Vestlandet til Bergen for å bli henrettet. Og han gjennomførte reisen og møtte i Bergen for å bli halshugd, det var hans mulighet til frelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.