Gå til innhold
Arkivverket

[#10651] ' En matador i sørlandsgenealogien.'


Gjest Torleif Odland
 Del

Recommended Posts

Gjest Torleif Odland

Takk Kristian,temaet om Amund opptar meg mye,det blir som å vandre i 'tykk tåke' og lytte etter lyder av kjent karakter. Når jeg slenger inn påstanden min om Haldor-navnet, kan ting tyde på at navnet har kommet inn i familien med kona til Guttorm, Torbjørg Halvorsdatter, en datter av Halvor Tingstveit fra Øyestad. Navnet Jens er også vanlig i slekten, så Jens Halvorsen som nevnes på Omre, trenger ikke være noen etterkommer etter Jens Holm. Påstandene i Bygdeboken for Eide, om at Haldour og Jens var Torborg sine etterkommere, har jeg til dagsdato ikke funnet. Denne Jens Holm beskrives egentlig veldig lite. Han var i flg. Tore Rodt og Stig Bagge sitt brev av 19.8.1534 til Eske Bille, den eneste av de sørlandske fogdene som ikke f.t. var på Bergenhus.(DNXXII nr.268, Bergenhus)Der svever en Guttorm i mørket:Guttorm, far til Osmund Guttormsen i Høvåg eller Greipstad 1516, Osmund morbror var Torgil Erlandson. Hvem var denne herren tro?Til Knut: Jeg vil ikke forkaste dine hollanske påstander, eller rettere sagt mulige sådan. Alt er muligt, jeg prøver å være oppmersom for enkelte lyder i tåken.Mvh. Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Vel foreløpig ligger tåka tjukk.Jeg vil trekke fram det jeg skriver under tema 10457 Teiste/Løddesølgods.Det lukter Smørgods lang vei av Løddesølgodset på Lista og godset rundt Salve Salvesson Haanes, bl.a. Øvre Strømme og Timenes.Nå vet vi ikke med sikkerhet farsnavnet til Torbjørg, men jeg antar at hun er en Halvardsdotter, men om Halvard Tingstvedt er faren har jeg pt ikke noen mening om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torleif Odland

Ja jeg er nok obs på at hennes påståtte etternavn kan komme annet sted fra Kristian.Og jeg har fra en slektstavle på nettet notert at hun var fødd i 1548 på Kvannes i Høvåg, og gift med Guttorm i 1569. Jeg har heller aldri funnet hvor disse datoene kommer fra.Men så er det disse 3 1/2 geitskinn jordegods fra Kvannes, om hun ikke er en Tingstveitkvinne,da kan en begynne å høre lyder i tåkeheimen.Men jeg mener å huske at der var noe jordegods nevnt i Høvåg på Tingstveit. Hennes datter Tora arvet dette. Nei jeg innser Kristian, at ikke alle kart er farbare i tykk tåke. Mvh. Torleif Men så er det denne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Fra innlegg nr. 5 hentes:'odel minst tilbake til 1400 tallet i gården Veraas'Kan vi nå snart bevise at denne var fra hans moders side...Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Når det gjelder Veraas har jeg ikke noen formening men det som er viktiig å ha for seg er dette:Når det gjelder Amunds gods er det to grupper:Topdalsfjord-godset + Veraas i Vennesla og Aust-Agder-godsetHva som er Amunds og hva som er hans kones gods kan ikke avgjøres, selv om jeg heller til at Amund stammer fra Aust-Agder på grunn av størrelsen av dette godset. 14 1/2 hud mens Topdalsgodset + Veraas er på 7 1/4 hud.Det behøver imidlertid ikke å bety noe, godset kan være mikset.Så er spørsmålet: Er Gjusnes/Gjusvig Amunds giftningsgods så er det hans kone som har slektskapsforbindelse til Geruenn Halvorsdotter på STrømme i 1576 og det er derfor Guttorm Amundsson er nærest til å få 1/4 i Gjusvig,og Guttorms kone Torbjørg trenger ikke ha noen forbindelse med Geruenn. At det kan være en Halvor-forbindelse til Torbjørg er allikevel mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Kristian Fjeldsgård

TorleifI forbindelse med en avskrift av av 1610 skattemanntallet for Nedenes (og Raab.l.) finner jeg Hoffuar Meebø (Haavard Pedersson Mebø) i Vestre Moland som skatter som 'odels og jordeigne bønder' med 2 huder i Grepstad (Grevstad i Fjære).Odelsmanntallet 1624 nr. 108 viser at dette er hans kvinnes odel.Har du set på denn forbindelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torleif Odland

Beklager Kristian, det er ferietid, og jeg er ikke så rask på avtrekkeren i den tiden.Joda, Håvard Pedersen Mæbø, er nok fødd i siste halvdel av 1500 engang, var gift med Gro Guttormsdatter, paret har fått to døtre etter det jeg kan finne, Øidne f.kring 1605-10, Tone ca.1610-15. Gro Guttormsdatter har i gifting-gave trolig fått 2.h. i Store Grevstad i Fjære(konf. Kåre Rudjord og Oddernesboken) Håvard har eiet 2.h. og 1 g.s. i Nedre Mæbø 1 1/2 h. i Øvre Eigeland og 1h. i Berge. Håvard nevnes også med pant i Grevstad med 1 1/2h. Nædre Stutie 1/2 h.( har ikke klart å lokalisere hvor det er) 1 h. i Møgelbosted i Wegudsdall Sogenn westenn Sundet i Raabiugdelaugitt. Datteren Tone har giftet seg med Knut Jensen Hauge,fra Hauge i Birkenes. han var en sønn av Jens Bentson Stausland. Således fekk Guttorm både en datter og en datterdatter gift inn i Stauslandslekten. Datteren Tora giftet seg jo med Jacob Bentson Stausland.Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Øvre og Nedre Stuttei, Gnr. 6-7 i Vestre Moland, Norske Gaardnavn.Når det gjelder Mebø som du nevner i privat mail som muligens Gnr. 32. Møglestu kan det ikke etter min mening stemme [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS137557%4031147=on>LenkeGårdens navn er tydelig i kildene Møglestu mens Gnr. 10 Mebø er vanskelig tilgjengelig i NG.Den framtrer som Gnr. 1 med navnet O, en registreringsfeil i NG.og er derfor ikke søkbar under M.:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.