Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jeanette Kleve

[#10760] Slegtfred søn

Recommended Posts

Gjest Jeanette Kleve

I ft. 1801 kan jeg finne noen av mine aner på gården Kofstad på Eiker:Ansteen Thommesen g.m. Maria Olsdtr, begge gift 1. gang. Der står også Christen Olsen på 5 år nevnt som 'Hust. slegtfred søn'.Kan noen fortelle meg hva det vil si?Jeanette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

'Slegtfred' er vel en skrive- eller lesefeil for 'slegfred'. Det menes altså 'Hustruens slegfredssønn'. Dette betyr at hun hadde fått gutten utenfor ekteskap med en gift mann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Slegtfred barn betyr barn født utenfor ekteskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Er det nødvendigvis med en gift mann? Hva er ordets opprinnelse egentlig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

En dansk ordbok på nettet definerer 'en slegfred' som 'samleverske' - altså den kvinnelige parten i et samboerforhold (konkubine). 'Slegfredbarn' defineres samme sted som et barn født utenfor ekteskap.Christian V’s norske lov 2-5-4 sier: 'Egte-Folkis Børn døbis strax efter Prædike-Tienisten, men Hore- og Slegfred-Børn skulle i Kiøbstæderne døbis efter tolv Slet, og paa Landet, naar de have offret med de Egte Børn, eller naar al Tienisten er ude; Og med saadanne Hore- og Slegfred-Børn maa ej offris.' Her ser det ut til å skilles mellom Hore-Børn og Slegfred-Børn - førstnevnte ble vel avlet ved ekteskapsbrudd, mens sistnevnte var barn av ugifte foreldre.Tilfellet 'Hust. slegtfred søn' behøver vel ikke bety annet enn at sønnen var født utenfor ekteskap. Om barnefaren var gift, kan man ikke vite ut fra dette. Om Christen ble født før Maria ble gift med Ansteen vil datoen for vielsen fortelle. Ansteen skulle også kunne være faren - hvis de ikke var gift da Christen ble født, men da hadde det vel ikke stått 'Hust. søn', men 'deres' e.l.Man skal vel heller ikke utelukke at ordet har vært brukt upresist - om flere slike 'tvilsomme forhold'. En som har tilgang til etymologisk ordbok kan kanskje forklare opphavet til ordet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Har sett i Kalkar at slegfred betyr frille, så Knut Bryn har rett!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Forstår av Kalkar ar det siste leddet -fred / frid skulle henge sammen med verbet 'frida' = elske som også ligger til grunn for frille (fridla) og også ordet frende. Skal se i etymologisk ordbok som jeg har tilgang til på min arbeidsplass.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg er enig med Ketil i at man skal være litt forsiktig med å være for kategorisk i tolkningen når man finner dette uttrykket i en originalkilder. Uansett hva ordets opprinnelig betydning er, kan det se ut til at betegnelsen ble brukt også i en noe videre betydning (dvs. uekte barn). Når man vil finne ut hva som ligger i uttrykket i en bestemt kilde, må man derfor se hvordan andre uekte barn omtales. Hvis uttrykket brukes hyppig, har manntallsføreren sikkert hatt en vid oppfatning av betydningen. Hvis den vanlige betegnelsen er 'uekte barn', mens 'slegfredsbarn' o.l. er uvanlig, så ligger det trolig en mer snever forståelse bak.Jeg ser dessuten at 'Illustreret Konversations Leksikon' fra 1907 har denne definisjonen: 'Slegfred: I gammelt Lovsprog Betegnelse for en Kvinde, som lever sammen med en Mand uden at være gift med ham', - altså i betydningen frille, konkubine eller elskerinne. Etter denne definisjonen er det altså ikke nødvendig at mannen var gift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jeanette Kleve

Takk for mye nyttig informasjon. Ansteen og Maria giftet seg tidlig i 1801, altså noen måneder før folketellingen ble foretatt. Tidlig i 1802 får de en ektefødt sønn..Jeg har kikket over ft. 1801 for Eger her på Digitalarkivet og det er kun her at uttrykket 'slegfred søn' blir benyttet. Ellers står det 'hennes/hans uægte barn/sønn/datter'. Da kan det vel kanskje tolkes som at Maria har fått et barn med en gift mann.JK

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

En liten kommentar til siste innlegg: FT-1801 skulle foretas 1. februar 1801. Ansteen og Maria ble derfor mest sannsynlig gift før denne dato.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Har sett i Falk og Torps etymologiske ordbok. Den viktigste opplysning er at slegfred på 'forældet' dansk betydde frille. Siste leddet -fred henger sammen med frille som referert i Kalkar. Førsteleddet sleg- har en lang og innviklet forklaring: av oldnorsk slokr = dorsk person med referanse til svenske dialekter hvor ordet slok og slöke har (hadde?) betydningen 'lettsindig fruentimmer'(!!).Hvorom allting er, det viktigste er betydningen av ordet i ulike kilder, ikke hva det opprinnelig betydde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Synes det er sagt mye fornuftig her. Om faren var gift eller ikke kan nok ikke utledes fra uttrykket 'slegfredsønn'. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.Hvilket uttrykk som blir brukt avhenger jo veldig mye av skriveren og hans bakgrunn - det en skriver kaller slegfrdsønn, kan en annen kalle frillesønn, eller en tredje kun si født utenfor ekteskap.Slegfredsbarn og frillebarn blir ofte brukt om hverandre. Og det er ingenting i veien for at en mann kan ha ei frille uten å være gift. Nok en gang - undersøk hvert tilfelle - gå ikke utifra at noe er slik og slik uten å ha undersøkt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Jørgensen

En bitte liten utdypning. Har selv hatt en innlegg om dette for en stund siden (nr. 7265), og da gjaldt det en sønn av mannen. Denne sønnen er også kallt 'slegfredsønn'. Betegnelsen benyttes altså også dersom barnet vokser opp hos faren.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solås

Om en gift mann fikk et barn født utenom ekteskapet, så ville jo dette barnet være avlet i hor, - altså et hor-barn og IKKE et slegfredbarn. Men dette ble vel aldri slik innført ved folketellingene, formoder jeg.Mvh. Arne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Jørgensen

Vel, i mitt konkrette tilfelle var ikke mannen gift - ei heller kvinnen. Men mannen hadde altså barnet boende hos seg. Hvorfor er litt vankelig å finne ut.En interessant observasjon jeg har gjort rundt denne delen av familien (som kommer fra Nesset i Romsdal), er at det var faktisk ganske vanlig med barn utenfor ekteskap på disse gårdene (Sira, Eikesdal, Øverås) rundt 1800. Den nevnte Aslak Bårdsen Øverås hadde 3 barn med 3 forskjellige kvinner før han giftet seg. Den yngste av disse barna ble boende hos ham (men arvet ikke). I dette området var det også veldig my inngifte.Om disse forhold skyldes uvanlig høy umoral i min slekt eller f.eks. vanskelig kommunikasjon, vet jeg ikke. Eller er det slik at mine funn rett og slett ikke er uvanlige for denne tiden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jeanette Kleve

Ved søk i ft. 1801 for Eiker, kan jeg bare finne dette ene eksemplet på 'slegfred'. Andre barn er nevnt som 'hennes/hans uægte barn/søn/datter'. Da er det kanskje lett å tro at faren til Christen var gift, men det skal selvfølgelig sjekkes opp imot Statsarkivet. FamilySearch oppgir Ansteen som faren, men de fleste har vel opplevd feil ved den kilden..Og det er helt riktig K. F. Hanssen; de ble gift helt i begynnelsen av 1801.JK

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Er der noen sammenheng mellom dei forskjelige her ovenom nevnte benevnelser på barn og barn lyst i kull og kjønn? Lyse i kull og kjønn er-til tinge muntlig eller skriftlig erklære det for sitt. Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solås

Et barn avlet i hor ville ikke ha arverett, selv om det var blitt lyst i 'Kull og Kjønn'. Se gjerne tema 7459.Mvh. Arne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Eg har vel blitt senil,kjekt å lese det eg har skrevet i tema 7459 ;-) Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R.Sæther

Ein kan vel tenkje seg ein nyanse mellom slegfred og uekte dersom ein legg tydinga av ordet til grunn: Eit barn som er avla i eit sambuarskap kontra eit som er avla heilt 'på laust'. Og sambuarskap var ikkje så uvanleg som vi ofte trur i eldre tid, det finn vi mange døme på. Du kunne t.d. ha ei tenestejente som kom til ein gard, blei gravid med husbonden, fødde barnet og blei buande der kortare eller lenger tid etterpå, utan at det vart ekteskap. Fleire fekk meir enn eitt barn òg. Her frå kommunen kjem eg i farten på berre to døme, og begge var på einbølte gardar i utkanten. Det eine paret fekk tre eller fire born utan at dei nokon gong gifte seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.