Gå til innhold
Arkivverket

[#10830] Ramborg Knutsdtr. Lejon ?


Gjest Knut Fjogstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Ole Gilje Dale

Finn. God morgon. Du har rett. Eg høyrer til dei trege i klassen, men eg lurar meg til å skriva av over skuldra til ho flinke.Ann no sist(625): 'Odelsretten får du enten etter foreldre eller etter besteforeldre.(Etter besteforeldre når mor/far er død, eller når onkel eller tante ikkje har livsarvingar)'.Karin Romstad har funne lovparagrafen og nemner dette i innlegg 604. helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Hei OleJeg siterte bare fra et innlegg av Lars Løberg. Men her har du en lenke til loven om odel- og åseterett. Noter deg lovdata.no, så har du det for ettertid.LenkeSom du ser her er odelsloven ganske omfattende og det hele handler om familien/slektas rett til odelsjord. Jeg har forøvrig forståelse for din påstander om at odelsretten står sterkt, som du ser kan heller ikke yngre søsken av odleren fraskrive seg odel på vegne av egne barn.Jeg har aldri sett eller lest noen odelslov fra 1400 tallet, men jeg stiller meg undrende til at prinsippene som gjelder kjernen i odelsloven skal være vesentlig endret. Som du ser av senere endringer i odelsloven, handler det om mindre endringer som reduksjon av tid og areal.Jeg tror endelig at kongen kunne gi bort jord, men jeg tror ikke kongen kunne gi jord med opparbeidet odelshevd, på den gang 60 år.Det er forøvrig en interessant problemstilling Ole.Jeg tror ikke Katarina Knutsdatter hadde odel til Talgje og Eidsa, og jeg legger til grunn at Ogmund Finnson i kraft av sin stilling heller ikke var så dum at han trodde han kunne gi bort odelsjord.Hvis feks Gard Toresons barn med Ramborg Knudsdatter fikk jord i Talgje og Eidsa feks i 1409 som kompensasjon for arv etter Katarina Knudsdatter, måtte barna selv opparbeide seg odelsrett. Når Katarina Gardsdatter og broren Tore Gardson selger jord i Talgje til Olav Nilson i 1451, skulle vel det tyde på at det ikke er odelsjord, slik Lars Løberg tidligere har uttalt.Det finnes forøvrig flere dokumenter på at dronningen skyldte akkurat 300 lødige mark, så hun var nok i pengeknipe hun også. Det er tydelig en finanskrise, og Knut Algotson pantsatte jo også jord feks til Gaute Erikson. Det kunne forsåvidt være for å skaffe penger til medgiften på 100 lødige mark.Mvh Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

God dag Ole!Eg må også vera av dei dei treige, då eg ikkje skjønar særleg mykje av det du skriv i innlegg (626). I alle fall er det ikkje noko svar på mitt innlegg (618).Som vanleg nyttar du andre sine innlegg for å avleia merksemda slik at du slepp å koma med noko konkret svar til meg.Eg kan jo stilla spørsmålet på nytt; Er det nokon her, utanom deg sjølv som har hevda at du har odelskrav i ein gard som ein onkel eller tante har odla sjølve (ikkje arveodel), når dei ikkje har livsarvingar, dvs born? Og merk no då at eg ikkje snakkar om odel som kjem frå foreldre eller besteforeldre. I sistnemnde tilfelle kan naturlegvis etterkomarar i rett line frå desse gjera odelskrav gjeldande.Du burde kanskje skaffa deg Karnovs kommenterte lover, Odelsloven. Eg har hatt denne, men lånte den bort for ei tid sidan. Eg legg ved framsida på Skifteloven frå den same serien. Også arveloven har eit liknande hefte.

bilete8128.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Legg også ut ei tilfeldig side frå Karnovs kommenterte skiftelov. Sjølve lovteksta er det som står ovanfor dei horisontale linene øvst på kvar side. Det som står nedanfor et kommentar til lovteksta. Som ein ser, så er alt i lovteksta grundig kommentert.

bilete8129.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Den Person,i hvis Eiendomstid Odel hævdes,kaldes Odels-Ærverver,og de som i ret nedstigende Linie nedstamme fra ham,hans Ætlæg,eller Odelsbårne,og ikunns til dem gaar Odelsretten i Arv,altså ikke til dem,som i oppstigende Linie eller Sidelinien ere Odels-Ærververen beslektede. ingen ansees for Odelsbaaren med mindre han var født og døpt forinden Godset ved salg eller paa anden Maade er gaaet ud af Familien.Slegtsfreds Barn er odelsberettiget til sin Moders Odelsgods.Barn der af Fader lyses Kuld og Kjøn,ansees med Hensyn til Odel,lige med Ægtefødde. Lov av 26 juni 1818.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg fant denne korte, lettfattelige og opplysende artikkelen:LenkeFor N-te gang presiseres det at Arve- og Odelslov er uavhengige lovverk, mens Åseteretten er nevnt i dagens odelslov § 51 jfr. lenken.Når det gjelder en domstols vurdering av en sak så er det vanlig det legges til grunn ikke bare selve lovteksten, men også lovens forarbeider (premisser for loven) og den rettspraksis som har framstått gjennom tidligere domsavgjørelser.Ut fra dette har stort sett alle lover det man kaller 'kommentarutgaver' som Finn viser til i #628-9.I disse utgavene kan man finne bagrunn for loven, historik etc.For Odelsloven gjelder vel stort sett at den er uendret fra Magnus L.s Landslov, og vel tidligere, slik at man selv i dag kan føre tolkningen tilbake til 1400-tallet (unntak for kvinners odelsret og tidsfrister).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Kristian.Eg går ut frå at du, med same ihuge som eg, studerar dei ulike slektsgreinene i slekta di. Eg er oppi åra komen, men eg har her ein fantastisk hobby. Eg har nokorlunde god hugs enno, og har lært meg noko med teknikken her. Ekstra moro, kan eg fortelja deg, vert det når dei fremste sogeekspertane,bryr seg.Eg synest eg er for gamal til å engasjera meg i personkrangel. Eg prøver å halda stilen, derfor er siste innlegget ditt(631) av største interesse. I fleire innlegg har eg såleis sitert, truleg, frå artikkelen du nemner. I alle høve er fleire av sitata ordrette.Eg ser derfor med største interesse på om du vil kommentera vidare på innlegget ditt. venleg helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Det er forhåpentligvis en mulighet til å legge i hvert fall denne grena av debatten død nå, Ole. Nøkkelen til å komme videre og bort fra dette blindsporet har du sjøl gitt i innlegg 617: 'Dersom odlaren ikkje har livsarvingar skulle foreldra ha arva først og så syskin. Men slik eg har skjøna det vil odelen gå over til syskinflokken.'Første setningen din er helt riktig. Dersom odleren ikke har livsarvinger, arver foreldrene først og dernest, om disse er døde, arver søsknene. Men merk at det her hele tiden er snakk om arv, ikke om odel. Du må ikke blande sammen de to ulike lovene, men holde dem hver for seg. Eiendomsretten til den gården som odleren har opparbeidet odel på, går i arv til foreldrene først, dernest til søskenflokken, men odelsretten kan ikke arves på den måten, den kan bare overføres etter odelslovens egne bestemmelser, og da bare til odlerens livsarvinger. Dette står i klartekst i odelsloven og kan ikke misforstås.Eventuell odel gitt ved kongegave til fru Katarina opphører derfor å eksistere ved Katarinas død.Men dermed er det heller ingen ting verken ved odelsretten eller ved åsetesretten som kan underbygge en påstand om at Ramborg var ektefødt. Om vi derfor nå kan legge odelsinstittuttet bak oss og konsentrere oss om arveloven, har vi i hvert fall kommet et lite stykke framover i debatten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Lars. For meg er dette vanskeleg og det viser seg at eg kanskje formulerar meg noko vinglete. Men den setninga som du siterar står eg full og heilt med.Eg snakkar heile tida om arvelataren. Dersom han ikkje har livsarvingar, er det vel rettast å seia at ektefødde syskin overtar den retten han hadde som odlar. Det er vel då den eldste i syskinflokken som overtar odelshevden. Den nye eigaren overtar odlinga og mogelege etterkomarar av han, livsarvingane, startar den nye odelslina.Såleis går ikkje odelen tapt.Ordninga er ein del av grunnpillaren i odelslova, slik eg ser det. Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

I så fall kan du kanskje vise oss hvor i odelslova dette står, Ole? Alle eksperter og alle lærebøker om odelsrett sier det motsatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Lars. Denne gongen skal du sjølv få gjera greie for det eg viser til.Gå til ditt eige innlegg nr.599. Her har du eit avsnitt Kap III. Les så 2. avsnitt. Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Og der begynner lovteksten med 'Av etterkomarane til odlaren ...'. Du finner ikke ett eneste sted i lovteksten noe som gir odlerens søsken rett til odlingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Om du hadde sitert endå litt til Lars, så hadde det stått: 'Av etterkomarane til odlaren går eldre sysken føre yngre med seg og si line, om ikkje anna går fram av eller blir fastsett med heimel i denne lova. Dette gjeld uansett kjønn og når etterkomarane er fødde'.Tippar at Ole overser at det er snakk om etterkomarane til odlaren her og at han les det som står om søsken som om det er odlaren sine søsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Odlerens søsken har odel når det dreier seg om en familie/slektsgård, og da i den rekkefølgen som Finn siterer. En må skille mellom odel og arv. Selv om du er odler, har dine søsken rett på arv, dvs søsken skal ha sin del av verdien av gården, løsøre osv etter avdøde foreldre. Det er da alle antikvitetene forsvinner fra gårdene.mvh Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Dette er vel feil Karin, feil i den forstand at det ikkje kan dreia seg om ein slektsgard når arvelatar er odlar. Det gjeld å halda omgrepa frå kvarandre. Odlaren sine søsken har aldri odelsrett til gods som arvelataren etterlet seg om odlaren er identisk med arvelataren, berre arverett. Det einaste godset søsken kan ha odelsrett til er om arvelataren etterlet seg gods som vedkomande sjølv overtok på odel etter sine foreldre, besteforeldre osv. Men i slike tilfelle er han sjølvsagt ikkje odlar. Det er også heilt logisk at søsken til arvelatar har odel til slikt gods som nemnd sist, då også søskena nedstammer i rett line frå dei same foreldra eller besteforeldra osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Lars starta med å sitera det avsnittet eg viste til i 599. Burde ikkje Lars sitera heile avsnittet, før nokon grip til ordet feil? Lars er jo så presis, og grunnlaget for gissinga til Finn skulle vera borte. Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Hei FinnJeg forstår nok ikke helt hva du mener. Jeg snakker om odelsloven kontra arveloven. Tenker du på folk som kjøper seg en gård uten å ha odel til gården?.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

La oss si. OGD kjøper en odelsgard og blir ikke avsagt av noen med odelsrett innen tidsfristen. Etter at fristen er ute blir OGD odlar, dvs, han opparbeider odelsrett til garden (etter 20 år) for sine etterkommere. Hvis han dør uten livsarvnger har ikke hans søsken noen odelsrett til garden kun hans barn. ER dette forståelig OGD? Men, har OGD arvet garden fra foreldre med odelsrett og OGD dør uten barn så vil hans søsken ha odelsrett. Klart nok nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Karin (643)Det virker som du har misforstått ordet odler. Om noen for eksempel kjøper en gård når de er 20 og eier den til de er 40, da er de odler av gården etter dagens regler. Men bare etterkommere til denne personen i rett linje har rett til å overta gården med den odelen som odleren har oppnådd. Hverken foreldre eller søsken til odleren kan hevde odel til denne gården. De må starte på nytt igjen om de arver gården og de kan også risikere at noen fra de gamle eierne kommer og gjør odelskrav gjeldende om odleren dør uten livsarvinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 644. Det er korrekt, men jeg tror ikke det var noen relevant problemstilling på 1300 tallet før eventuelt etter 'Svartedauen'. Jeg tror overhodet ikke på at Ogmund Finnson, hvis han hadde odel i Talgje og Eidsa,kunne gi bort gårdene til Katarina Knutsdatter. Det står til fri Eiendom, ikke til evig odel, et uttrykk som brukes allerede før 1300 tallet. Jeg tror selvfølgelig at kongen kunne gi bort jord, men den som fikk jorden måtte selv opparbeide seg en odelsrett.I dette diplomet datert 1264, stadfestes farens gave til moren, men sønnen har odelen. Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til FinnJeg tror ikke jeg har misforstått verken ordet odler eller odelslov. Jeg er bonde i et landbruksdistrikt, og følger tett på saker vedk. odel, både når det gjelder ordinære overdragelser og rettssaker vedk. odel.Mvh Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Karin (647)Slik du bruker ordet, odler i (639) blir det likevel feil. I alle fall må du nevne et eksempel på at det kan være riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Da Finn, hvis jeg er så dårlig til å formulere meg, må jeg bare melde pass. Men noen leser bibelen og bønder leser odelsloven og følger med på alle Høyesterettsdommer vedk. odel.Mvh Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Theie

HeiKarin: Du sier i 639 bla.: 'Odlerens søsken har odel..' Det vel (nesten) alle her er enige i er at odleren (den som har opparbeidet odelsrett) kun bringer odelsretten videre til sine etterkommere, ikke til søsken. Jeg mener derfor setningen blir feil.Når du i samme setning sier 'når det dreier seg om en familie/slektsgård', leser jeg det som om det da er vedkommendes foreldre(besteforeldre) som har opparbeidet odelsretten. Da vil disses barn ha odelsrett. Jeg mener derfor at du blander sammen begrepene. Hvis f.eks. jeg er odler, ligger det implisitt i dette at mine foreldre/besteforeldre ikke har opparbeidet odel. I den grad mine foreldre har vært odlere, har både jeg og mine søsken odelsrett etter disse. Ingen av mine søsken kan få odelsrett dersom kun jeg er odler. (De måtte da opparbeide det på egen hånd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.