Gå til innhold
Arkivverket

[#10830] Ramborg Knutsdtr. Lejon ?


Gjest Knut Fjogstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Lars Løberg

Jeg er fortsatt usikker på hvilket manglende dokument du sikter til, Knut. Du har jo selv redegjort for de sentrale dokumentene i åpningsinnlegget ditt. De dokumentene forklarer hele saken:1) Lagmannsordskurden viser at Katarinas søsterbarn fortrenger sin egen mor fra arven.2) Forliket på Båhus viser at dronning Margrete tok hele arven.Stort mer skulle det vel ikke være behov for å si om den saken? :-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Takker for de to velmenende og hyggelige sisteinnlegg.Herved inviteres O.G.Dale som den 4.hovedinnlegger til å delta i avsluttningen.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Forliket på Båhus vart ført etter dei gamle norske arve-odels-og åsetesrettane. Gard Toresson hadde dei beste korta på handa og han sa seg nøgd med resultatet.Han kunne ikkje seia noko slikt dersom dronninga tok alt!! Lagmannsordskurden er berre ei av mange opplysingar til forliksmøtet. Det kom svenske arvingar dit også. Møtet på Båhus var eit skifte av store jordegods. Sjølve arvesaka veit me ingen ting om. Svenske historikarar kallar nemnda på Båhus for forliksnemnd. Lars Løberg uttalar seg som om han har dokument frå sjølve arvesaka. Venleg helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Forliket på Båhus hadde lite eller ingenting med norsk arve- odels- og åsetesrett å gjøre. Det var en ren gjeldsinndrivelsessak. Hvorfor skulle Gard ellers si seg 'nøgd' med et resultat hvor han på arvingenes vegne mistet alt? Og hvem var de svenske arvingene tilstede? Gard er den eneste som nevnes, med alle fullmakter fra arvingene.Det eneste bevarte dokument fra selve arvesaka er lagmannsordskurden. Den hadde til gjengjeld ingen annen betydning for forliket i Båhus enn å fastslå hvem som måtte stå inne for gjelda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Til sjølve arveoppgjeret etter Katarina opptrer som arving ei Birgitta Brynjulvsdotter. Sjå Eyvin Dahl: Ætt og Heim 1949. Dronninga var ikkje arving. Ho hadde odelsrett i Hestbø. Me kjenner ikkje til arveoppgjeret: Katarina hadde to systrar i livet: Ingegjerd i Vadstena og Ramborg. Du finn ingen stad i kjende dokument at Ramborg var uektefødd eller halvsystra til Katarina. Lars Løberg! Du er den einaste som får dette til å bli eit gjeldsoppgjer. helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Lars Løberg står ikke alene, Ole. Det er faktisk du som står alene, noe alle som har lest de parallelle debattene (dvs også de svenske på Anbytarfirum) er vel kjent med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 81 Forhåpentligvis er det mye mer spennende. Iallefall hvis Cecilia Isaksdatter,s frende Alv Torgeirson, var far til Sunniva og Eindride, nevnt i RN nr. 555, 26.02.1359 (Hof på Toten)Er det en mulighet hr. Løberg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Ole: Dronning Margrete hadde ingen odelsrett i Hestbø. Ingen av hennes kjente forfedre kan settes i forbindelse med gården. Du må nok finne en langt bedre begrunnelse for hennes intervensjon i saken enn odelsrett.Karin: Alv kan godt ha hatt etterkommere. Det er derimot mindre sannsynlig at du treffer disse på Toten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Lars Løberg. Eg set stor pris på engasjementet ditt her. Vonar at du tek deg tid vidare også. Dette med odelsrett i samband med Hestbø: 1. Eg les at då Margrete kom til makta, la ho arbeid i å registrera og samla gods som ho meinte høyrde kongehuset til. Ho tok rettsapparatet i bruk. 2. Den svenske historikaren A. Filip Liljeholm skriv under:'Arvskiftet etter fru Katarina Knutsdotter' fritt omsett: Ramborg blir i samband med arvskiftet etter systra utsett for hardhendt behandling av dronninga då Ramborg og mannen freista å få til seg Ogmund Finnsson sitt stamgods,Hestbø.'På vilket kronan gjorde anspråk i kraft av den i Norge hærskande odelretten' Det var dette eg burde ha sagt først!! helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Det er riktig at Margrete førte en aktiv reduksjonspolitikk, dvs at hun søkte å tilbakeføre til kronen gods og verdier som hadde kommet på andre hender under hennes forgjengere. Men det var ikke med odelsrett hun gjorde dette. Det er forøvrig skrevet flere gode arbeider om kronens rett til Hestbø, uten at odelsbegrepet noen gang har vært nyttet. Liljeholm har åpenbart ikke kjent norsk lovgivning særlig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Eg tok kanskje litt lettvindt på det som Liljeholm skreiv. Men eg har lese at Adelsjord var Odelsjord og høyrde under kongen. Munkeliv kloster i Bergen åtte mykje jord i Ryfylke og dette klosteret vart Birgittinerkloster og endeleg overført til Vadstena med godkjenning av paven i 1420-åra. Truleg var det mykje gods med i skiftet i 1409. Her er eg på tynn is, Løberg. Helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

''Adelsjord var odelsjord og høyrde under Kongen.''Ja, slikt tøys skal en lese her. En kan jo spørre om Ole mener det eksisterte privat eiendom i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

For å bevare den gode og vennlige tone - vil det etterhvert la seg gjøre å ta en nyvurdering av den forekommende Gard-anerekke nevnt fra vest mot Agdesiden. Mao. en ikke enda verifiseret kongerekke notert av Petrus Valand?Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Jeg tror først og framst du skal legge vekten på å bevise en anerekke tilbake til Gard, det kan være vanskelig nok.Hva gjelder arveoppgjøret etter Katarina, har vi da i hvert fall kommet et stykke videre i riktig retning. Vi har slått fast at verken dronning Margrete, Gard eller de arvingene som han representerte hadde odel til verken Hestbø, Talgje eller Eidsa. Dermed kan vi også styre bort fra forvirrende innlegg om norsk odels- og åseterett i denne debatten. Med det bør også hensikten med de rettsaktene vi har bevart bli vesentlig klarere og lettere å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Til Lars LøbergAsgaut Steinnes viser vel i Ætt og Heim 1969: 'Hev 'Tolga' vore krungods' at at Gard Toressons barn arvet Tolga (Talje)ellers kunne vel ikke 'Thore Gaardtzønn, och Thorgeir Aanundndtzønn, medt Catharina, Gaardtz dother hanns quinde' selge 3 mannsverk i Gard på Talgje til Olav Nilsson i 1451?Så er spørsmålet om det er tale om de samme gårdene?Når det gjelder forbindelse til Vest-Agder så er det større sansynlighet for at lagrettemannen (4 av 6) Tore Gardsson (Tordh Gardzsson) på Lista i 1513, DN V, nr. 1013 kan være en forbindelse til Gard Toresson og videre Gardnavnet på Hegbostad og Vigmostad.Til Knut. Jeg tror vi skal glemme Catarina-forbindelsen til Rødberg-slekten. En ting er at den godsforbindelsen som Valand viser til i AHÅ nr. 54 ikke holder vann.Når det gjelder Rødberggodset fra odelssaken i 1564 på Halse, DN VII, nr. 800, ble Presthus makeskiftet til slekten så sent som i 1488 (så vidt jeg husker) mot Valle i Sør-Audnedal (Grågås)og fører med tanke på senere eiendomsforhold etc. i en helt annen retning enn Vestlandet (i føste omgang)Den andre grunnen er at vi ikke finner Catarina-navnet igjen i Rødbergslekten. Faktisk så finnes det knapt med kvinnenavn i det hele tatt som stammer fra denne slekten. Mellom tidlig 1400 og ut på 1600-tallet finnes det vel bare to kvinner som er nevnt direkte som etterkommere og det er de to Gunhilder som er nevnt i 1564-brevet.Hvorvidt det finnes tilfang av Katarinaer senere har jeg ikke noen god oversikt over, men det fines vel knapt i dette området.Når det gjelder Anon på Rødberg og kona Sigrid som det var odelssak etter i 1564, kjenner man ikke farsnavnet deres. Anon kan man jo forbinde med tidligere folk med tilhold på Rødberg, Sigrid gir to spor, det er eldstesønnen Torbjørn (Tust) og muligens eiendommen i Valle og senere eiere til den gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

til 92.Hvilken tittel hadde nevnte Olav Nilson? Litt familie må han jo hatt hr. Ogmund Finnson også, iallefall svor Ogmund Smed og Halvard Smelta at de hørte med til hr. Ogmunds familie. Ref. RN bind 7, nr. 46 punkt 35.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Men vedkommer Olav Nilsson denne debatten? Hvis ja, så svarer jeg gjerne på spørsmålet her.Se f eks: Jan Liedgren: [Anmeldelse av:] Biskop Hans Brasks Släktbok, Släkt och Hävd, 1970-1971 (1971), s. 492-495. Her finner du Olav Nilssons [væpnet bein] ætt drøftet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 94 NeiTil 93 I 1370 har hr. Ogmund Finnson en familie. Skal vi tro AP,s dagbok, så hadde han en bror Finn. (AP var historisk sett 400-500 år nærmere begivenhetene).Vedk odel. Dette er en helt vanlig situasjon/prosedyre også idag. Alle, (men skjer oftere blant barnløse) kan i prinsippet testamentere en odelsgård til hvem de vil, også til noen som ikke er i familie/slekt. Det er nettopp i slike tilfeller odelsloven gjør seg gjeldende. Odelsloven går foran testamentet, dvs odelsarvingene kan gjøre hevd på gården og løse den ut iht.fastsatt takst. Det er også en utbredt misforståelse at man kan fraskrive seg odel, man kan ikke fraskrive seg odel på vegne sine etterkommere. Det finnes dog tidsbegresninger, men vet vi hvordan de begrensningene har endret seg historsik sett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Vigerust nemner at kanskje var to av sønene til Ramborg frå eit tidlegare ekteskap. Dette endrar ingen ting i forhold til lagmannsordskurden; 'tre ektefødde søner av samfedra syster' Men det ville seia noko om når tid Ramborg var fødd. Det er vel nærligjande å gå til Sverike først??? Hadde vore fint om Vigerust kunne sjå nærare på dette?! Venleg helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Nei, dessverre, jeg føler meg ikke kallet til å gi meg i kast med et problem der det ikke finnes flere kilder enn de som allerede er vendt flere ganger av andre, særlig Asgaut Steinnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Nei Olav Nilsson har ikke noe annen plass i dette (Foreløpig) enn å vise at to barn av Gard Toresson solgte odelsjord i Tolga og at de må være barn av Gard Toresson og Ramborg.Og så igjen spørsmålet om Gard i Tolga og Tolga er identiske gårder og del av Katarinas bo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Til innlegg nr. 92:Det er jo bra vi er enige om at den påståtte rekken 'ikke holder vann'.Den andre du nevner er derimot mer adekvat for en besiktigelse etterhvert. Etter hva ser av bygdeboken for Hægebostad, brant det dessverre opp et skinnbrev engang hvor hele anerekken nøye var nedtegnet.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Til 91 Løberg nemner også åsetesretten. Åsetesretten slår ihel odelskrav. Åsetesretten gjeld også når det er tale om skifte av jord frå eigar som ikkje har odel. Åsetesrett har eldste son av siste eigar.Er det fleire søner går det i tur og orden når det er fleire gardar.Helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.