[#10858] Bygdebok for Førde - oppslag

[Gjest Barbara Lose]

Er det noen som vet om Salmøy er norrønt for Salome? Jeg har en leksikon for norske fornavn, men S. ikke er oppført der.

[Gjest Barbara Lose]

Beklager - ikke norrønt men nordisk form for hebraisk Salome!

[Gjest Arne Solås]

Harald Jarl Rundes opplysning om at den ene av de to Sol(h)eim-gårdene som tidligere lå under Naustdal sogn, nå tilhører Førde kommune, forklarer hvorfor denne gården er tatt med i Førde-boken (band 2), og at vi da ikke finner Madz Olsen, Ole Olsen og Ole Eriksen her er forståelig, for noe jeg ikke var klar over (før å ha sett i kartboken) var, at det finnes atter en Solheim-gård i Førde, ikke så langt fra Moskog og grensen til Jølster kommune. Slik går det når man ikke har satt seg skikkelig inn i flytting av grensene, hverken 'geistlige eller verdslige'. Denne gården finnes beskrevet i band 1, og her finner vi de 'rette' folka. Jeg skylder bygdebokforfatteren en uforbeholden unnskyldning.Barbara - jeg skal ta meg tid til å skrive av det som står skrevet om disse anene til Mads:Folket på Soleim. Brukarar og brukarfamilier:Buk 1: Anders nemnd som brukar 1591 til 1599.Peder nemnd som brukar 1603 til 1626, medan vi finn ein Gregorius frå 1603 til 1611 og ei enkje i 1603. Peder nemnd saman med ein Mons i 1663 blant dei mange som p.g.a. 'stor armod og elendige vilkår' ikkje klarte skattane sine.I koppskatten frå 1645 og matrikkelen frå 1647 finn vi brukarane Eirik, som skatta for kone og dreng i 1645. Granneforholda var visst ikkje dei beste, sidan Eirik i 1646 måtte bøte 2 dalar fordi han hadde tillagt/skulda naboen 'och det ikke kunde beuise.'Johannes som skatta for kone.Anders. Han hadde ikkje eige bruk.I manntala 1664-66 finn vi desse mannspersonane:Erik (Pederson) f. kring 1596 med sønene Peder f. kr. 1648 og Ole f. kr. 1662, nemnd i 1664 - 1666. Erik bøtte 4 dalar i 1654 fordi han hadde slått Peder Vies 'quinde.'Ole (Eirikson) f. kr. 1616, som var komen til i 1657, med sønene Erik f. kring 1648 - truleg død 1729, - Anders f. kr. 1650, - Peder f. kr. 1654, - Jon f. kr. 1660 og Ole f. kr. 1664.Kring 1690-åra.Ole Soleim. Uvisst om dette er den same Ole som ovanfor. Gift med Marta Olsdaotter død 1693 på Soleim.Av borna deira veit vi om:a. Eldre Ole. - b. Rasmus. - c. Nils. - d. Mellomste Ole. - e. Simon. - f. Yngste Ole. - g. Brita. - h. Eldste Synnøve. - i. Pernille. - j. Yngste Synnøve. - k. Marta. - l. Ellen.Frå folkelivet:Saman med Bendik Olson Flugedalen vart Brita Olsdotter stemna til tings i mars 1681 av futen. Bendik og Brita var i slekt i tredje ledd, og hadde gjort seg skuldige i legermål. Ole Soleim møtte på tinget for Brita, og bad for dottera si 'om Nåde og Rettens Formildelse'. Ho var eit umyndig barn, hadde ikkje gått til alters og eigde ingen ting. Ho 'slapp' med ei bot på 4 rdl. og skulle rømme til fiskeværa i Romsdalen eit par års tid. Bendik vart dømt til ei bot på 8 rdl. og skulle rømme til 'Fiskerierne på Helgeland' i to år. om han reiste, veit vi ikkje. I alle tilfelle sat han som brukar på Flugedalen ei tid etter. Barnet vart kalla Ole og vaks opp på Flugedalen. Han vart seinare brukar på Hjelle.Kring 1700 til 1717.Ole Olson f. kr. 1664, død kr. 1710. Gift kr. 1689 med Lussi Olsdotter f. kr. 1669 på Sunde, d. 1749. Vi veit giftarmålet omtrentlig fordi Ole og Lussi vart dømt for legermål i 1689, men slapp med 3 dalar i bot, då dei hadde fått prestens attest på at dei 'hin anden vil ægte.'Av borna deira veit vi om:a. Peder f. kr. 1696.b. Alette, vigd 1725 med Morten Mo.c. Nils f. kr. 1698.d. MADS f. kr. 1700, vigd 1725 med KARI OLSDOTTER, bst. KIRKETEIG, d. 1741.e. Lussi f. kr.1702, vigd 1725 med Peder Olson Ramstad, d. 1759.Kring 1717 til 1730.Lussi Olsdotter gifte seg truleg opp att med Ole Torgeirson f. kr. 1692, d. kr. 1725.Born av dette ekteskapet: Kristi, vigd 1730 med Peder Krispiniusson.Mvh. Arne.

[Gjest Barbara Lose]

Da jeg kom hjem fra sopptur, fant jeg dette store innlegg. Mange hjertelig takk, Arne! Det var interessant og moro.Opplysninger fra bygdeboka bekrefter det som vi har sett i Manntall 1701.Men mange uklare Oles bodde på denne garden: Jeg tror det er nesten umulig at Ole Soleim, far til den Eldre , den Mellomste og den Yngste Ole, er søn til Erik Pederson. Hvis han døde ca. 30 år gammel, kunne han ikke har 12 barn.Man kan dessverre ikke se noen forbindelse mellom Ole (Eirikson) og Erik (Pederson), bortsatt fra at alle personer i denne område var vel i slekt med hverandre (en liten 'genetic pool').Det ser ut som om det fins mange garder på navn Solheim i Vestlandet, f. eks. nok Solheim ved Jølstravatnet (Ålhus), der min oldemor fra en annen anerekken stammer fra. En solfylt kyst ;-)P.S. Et spørsmål til: Hva betyr: 'han hadde tillagt/skulda naboen'.Mvh Barbara

[Gjest Harald Jarl Runde]

Beklagar at eg ikkje kom på det i farten. Sjølvsagt er det også eit tredje Solheim - ved Moskog i Førde. Altså: 1)Solheim i Naustedalen i noverande Naustdal kommune og sokn. 2) Solheim i Solheimsdalen. Før i Naustdal kommune og sokn, men no i Førde kommune og sokn. 3) Solheim ved Mo(skog) i Førde kommune og sokn.Andre aktuelle 'Solheimar' er Brandsøy-Solheim på Brandsøya i noverande Flora kommune og Solheim i Jølster. Kanskje også Solheim i Nordalsfjorden i noverande Flora kommune.Salmøy er ellest ein variant 'Solmøy' (Alb. Joleik meiner det kjem av 'sal' d.s.s. 'stor stove'.). Ein del brukt i eldre tid i Sunnfjord, særleg Naustdal. Joleik nemner ikkje Salome i lista over personnamn i Sunnfjordsoga II.

[Gjest Barbara Lose]

Mange takk for opplysningen!Jeg har fått idéen at Salmøy er kanskje avledet fra Salome, fordi min 2. tip-oldefar Salomon Anderss. Stubseid er vel dåpt etter sin farmor. Dessuten finner jeg i FT 1801 en Salmøe Olsdtr. 80 med barnebarn Salomo 6 (Gard Femland,Naustdal). Mvh B. Lose

[Gjest Arne Solås]

Håper du var heldig med sopp-sankingen, Barbara - det blir vel stuing til middag i dag, da?Ser at du lurer på betydningen av 'tillagt/skulda'. - ...Eirik i 1648 måtte bøte 2 dalar fordi han hadde tillagt/skulda naboen 'och det ikke kunde beuise'.Slik jeg leser det, så har Eirik her kommet med beskyldninger (anklager) overfor sin nabo for ett eller annet. Dette må naboen så ha funnet svært ærekrenkende og derfor fremmet dette ved bygdetinget, hvor altså Eirik ble idømt en bot grunnet hans manglende bevis.Jeg er enig i at forfatteren her i det minste kunne nevnt hvilke beskyldninger naboen hadde kommet med.Mvh. Arne.

[Gjest Arne Solås]

Retting til siste linje: ...hvilke beskyldninger han hadde kommet med.

[Gjest Barbara Lose]

Takk igjen for forklaringen! Problemen var: Jeg hadde oppfattet 'skulda' som 'skyldet', ikke som 'beskyldet'.Soppretten var bare liten. Jeg pleier å fotografere de meste av artene, vil jo ikke utrydde familien min. Da hadde slektsgransking vært nytteløs! - Mvh. Barbara