[#10878] Inneavl og gift med halvbroren.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

I bygdebok Aukra leser vi om Berit Trondsdtr som først var gift med halvbror sin og fikk barn med han. Var det virkelig tillat med slike ekteskap på midten av 1700-tallet, og finnes det mange eksempel på slike ekteskap som dere slektsgranskere har kommet over?

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Beklager. Det var ikke min 3xtipp oldemor Berit Trondsdtr som var gift med halvbroren, men første kona til Berit Trondsdtr sin mann, Berit Nielsdtr som hadde vært gift med halvbroren. Noen ganger kan familieforholdene være innviklet.

[Gjest Arne Langås]

Gift med sin egen halvbror? Dette må jeg si virker noe pussig. Jeg har vært borti tilfeller hvor onkel giftet seg med niese (!), men _halvbror_? De har jo tross alt én kjødelig forelder felles (men ikke for det; alle onkels aner er også nieses aner).Kan det ikke være snakk om stesøsken? Slike som i enkelte skrifter kalles 'andstøypingar'; 'søsken som ikke er i slekt'; den enes mor er gift med den andres far?Mvh Arne Langås (eutrollet@hotmail.com)

[Gjest Helge Bjerkevoll]

hei Arneslik som jeg og min DIS-fadder tolker bygdeboka så var Berit Nilsdtr gift med sin halvbror.Og som det blir sagt: Det ble nok litt inneavl i første ekteskapet til Berit Nielsdtr. i det hun giftret seg med halvbror sin. Nå har jeg levert tilbake bøkene til biblioteket, men det kan ikke være tvil om at det her var snakk om giftermål mellom halvsøsken.Så spørsmålet jeg stiller er om dette var utenom loven.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg tror jeg ville sjekket originalkildene, og ikke stolt på bygdeboka i dette tilfellet. Det er nok helst en annen kvinne med samme navn. Forholdet var forbudt etter Christian Vs lov, og et leiermål mellom partene ville i første omgang bli straffet med at han ble sendt på fiske i Nordlandene og hun ble sendt ut av fogderiet på en annen kant av landet. Skjedde det et nytt leiermål, ventet det dødsstraff.Sissil

[Gjest Berit Knudsen]

De jeg har vært borti har måttet søke om tillatelse fordi de var beslektet i 3.ledd. Om jeg ikke husker helt feil, så har heller ikke f.eks. stefar lov til å gifte seg med stedatter selv om de ikke er beslektet.Jeg ville ikke stole 100% på bygdebøker. Det kan forekomme feil i de fleste av dem.Kan det ikke menes at at B.Nielsdt. først hadde vært gift med halvbror til ektemannen.

[Gjest Aase R Sæther]

Du kan heilt sikkert gå ut frå at ekteskap mellom halvsysken er utelukka. Blodskam vart sett svært strengt på, og grensene var i periodar lagt utruleg langt ut i slekta. T.d. fekk ein bonde her frå bygda barn med ei tenestejente (1700-tal) og vart ilagt ekstra streng straff fordi jenta var tremenning til kona hans.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Christian Vs lov, 6. bok, kapittel 13 regulerer blodskam for beslektede til og med 3. ledd. Det samme gjelder også dersom de i samme ledd er besvogrede. Disse ble straffet med forvisning som nevnt ovenfor, og dødsstraff dersom forholdet ble gjentatt. Forhold mellom f.eks. en stefar og en stedatter er regulert i kapittel 14. Et slikt forhold resulterte umiddelbart i dødsstraff.Jeg har sett et tilfelle fra 1707 hvor det ble gitt kongelig dispensasjon for et ekteskap hvor mannen tidligere hadde besovet kvinnens tremenning. Den gangen dette leiermålet skjedde, var kvinnen syk og sengeliggende etter svangerskapet. Barnet døde like etter. Mannen lovet å gifte seg med kvinnen hvis hun ble frisk igjen, noe hun sannsynligvis ikke gjorde, ettersom hun døde i 1709.

[Gjest Osvald Rydjord]

Hei!Jeg har bygdebøkene for Aukra. Hvor står det om Berit Trondsdatter?Mvh Osvald

[Gjest Hans Mathisen]

Med fare for å bli misoppfattet som kveldssur kverulant: Er ikke de aller fleste av oss her i det kalde nord INNE-avlet? Det er vel bare i korte perioder av året at UTE-avl er aktuelt?MVH Hans

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det har du jammen rett i...:-) Men når fingrene tydeligvis har løpt litt løpsk på tastaturet her, er det kanskje fordi mange av oss nordmenn er resultater av både innavl og inneavl?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

En god Normann er ALTID beredt! ;-) Ute som inne.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

OsvaldSe bind IV side 22.Etter slik jeg og andre har tolket første ekteskapet til Beret, så var hun gift med sin halvbror. Interessant å se om du kommer til et annet resultat. Men det kan selvsagt være en eller annen feil ute og går.vh Helge

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det MÅ være en feil ute og går. Som flere har påpekt her, var ekteskap mellom slektninger sterkt regulert. Ekteskap mellom halvsøsken ville ikke bare være ulovlig, men også fullstendig uakseptabelt. Ingen prest ville vie to halvsøsken!

[Gjest Osvald Rydjord]

HelgeOrdrett står det: 'Kristian Pedersen f. 1739 på Åndal i Fræna, d. 1804, g. 1. gong før 1762 med Beret Nilsdt. d.ca. 1782, enkja etter forrige brukar. Dei hadde ikkje born saman. G. 2. gong 1785 med Beret Trondsdt. f.ca. 1759, i live 1821 (det er kanskje ho som er død som legdslem på Klauset, Oterøy 27/8 1843). Ho var dt. til Tron Andersen og Sigri Bendiksdt. Melvold (Sjå gnr. 20, bnr. 1)'Det står ingen ting om at Beret T har vært gift før. Far til Beret T har to barn i første ekteskap Nils og Beret, og to i andre med Guri Sånesdt. Eli og Såne.Guri Sånesdt. gifter seg igjen med Anders Andersen Bløfeten.Far til Beret T's mann er en Peder i Fræna.Beret Trondsdatter kan ikke ha vært gift med sin halvbror - og så vidt jeg kan se heller ikke ha vært gift før.Mvh Osvald

[Gjest Kristian Hunskaar]

Osvald;i innlegg (2) har Helge rettet opp - det er Beret N. han mener har vært gift med halvbroren sin. Så kanskje du kan referere hva boka sier om brukeren før Kristian Pedersen også? Det er denne brukeren som da eventuelt er halvbror til Beret N.

[Gjest Osvald Rydjord]

HelgeBeklager at jeg hadde det travelt i dag tidlig på grunn av en reise og hadde bare første innlegget ditt foran meg.Tilbake igjen har jeg sett på Beret Nilsdatter. Slik du tolker det må din tolkning være rett, men det forutsetter at forfatteren har gitt riktige opplysninger.Side 21: 'Ingebrigt Petersen d.ca.1758, son til Petter Ingebrigtsen og Ellen Toresdt. Hollingsæter (sjå gnr.16, bnr.1), g. med Beret Nilsdt. f.før 1718, d.ca. 1782, dt. til Nils Johansen og Ellen Toresdt. Hollingsæter (sjå gnr. 16, bnr.1)'Ser vi på gnr.16, bnr.1, ser vi at Ingebrigt er sønn i Ellens første ekteskap med Petter Ingebrigtsen, og Beret er datter i Ellens 2. ekteskap med Nils Johansen.Ellen Toresdt. er oppgitt som mor til dem begge, og Ingebrigt og Beret er kjødelige halvsøsken. Her må vel opplysningene i boka være feil?Mvh Osvald

[Gjest Kristian Hunskaar]

Bygdebokforfatterne mener altså at det var ekteskap mellom halvsøsken (!), men jeg er enig med deg, Osvald; det må være feil.Morsomt om noen kunne ta seg tid til å sjekke ut primærkildene! Kirkebøkene for Aukra ser ikke ut til å starte før 1785 - kan det være skifteprotokollene som må benyttes?

[Gjest Aase R Sæther]

Bygdebøker skal berre - BERRE - nyttast som eit tips om kvar ein skal leite vidare i primærkjelder. Der er utruleg mykje feil og forvekslingar i mange, særleg eldre bygdebøker. Det er ikkje det spor rart, når ein ser på arbeidsforholda til forfattarane, men også nyare bøker inneheld mykje rart. Ombrekkingsfeil i trykkeriet forekjem og, også i desse datatider.

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg tittet litt i boka s. 68. Der står det kun av Ellen og Petter hadde barnet Ingebrigt, ikke at han var Ellens sønn. Det står det først på side 21. Ingebrigt kan være sønn av Petter enten utenfor ekteskap eller et tidligere ekteskap.Det ble holdt skifte etter Ellen 11/10 1718. Det må vel ha vært et skifte etter Petter før ca. 1713.

[Gjest Osvald Rydjord]

Berit du har et poeng!! men..Det står: Petter Ingebrigtsen d.ca 1712, g. med Ellen Toresdt. d.ca. 1718.Born: Ingebrigt d.ca 1758 (Sjå gnr. 15, bnr.1).Nils Johansen d ca. 1744, g. 1.gong ca 1713 med Ellen Toresdt. d.ca. 1718, enkja etter forrige brukar,.....Born i 1. ekteskap (altså Nils sitt 1., min kommentar):b) Berit d.ca.1782 (sjå gnr.15, bnr1)Forfatteren har ikke samme ordbruken for de to barna, men han bruker bare born når barna ramses opp og det er bare ett ekteskap, og born i 1. ekteskap og born i 2. ekteskap når det er flere ekteskap. Petter, Ellens første mann er gift bare en gang, og derfor er det naturlig å bare bruke born. Mvh Osvald

[Gjest Helge Bjerkevoll]

OsvaldTakker for oppklaring om det som i bygdeboka er skrevet. Og takker dere andre for deltagelse i debatten om dette tema. Når det var så strenge straffer for slike leiermål som det her blir hevdet med henvisning til datidens lovverk, ja så er det vel slått fast at det som står skrevet i bygdeboka ikke kan vere riktig. Tror ikke en straffeforfølgelse som denne blodskam ville ha medført hadde gått upåaktet hen. Konklusjonen fra min side må derfor være at vi kanskje stoler for mye på bygdebøkene, noe som andre også påpeker. Mitt eksempel på innavl (forhåpentlig rett skrevet nå) skulle således være et stjerneeksempel for at vi må se på en del av det som står skrevet med en berettiget skepsis.med vennlig hilsen Helge

[Gjest Berit Knudsen]

Altså Petters sønn Ingebrigt ble gift med Nils og Ellens datter Berit. Jeg kan fremdeles ikke se noe bevis for at Ingebrigt nødvendigvis var sønn av Ellen. Det er vel ingen som vet noe om Petter før han ble gift med Ellen, heller ikke hvor gammel han var da han døde. Alt som vites er at han var gift med henne og ca. dødspunkt. Ellen dør ca. 1718, og jeg vil anta at hun var 40 år eller yngre siden hun fikk barn hele tiden til da.Vi vet heller ikke hvor gammel Ingebrigt var da han døde i 1758, men muligheter er stor for at han var født i 16...

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg vil tro at selv om de er stesøsken, vil dette forholdet også være straffbart ettersom jeg antar at dette ville bli regnet som 'gjennom svogerskap' uten at jeg kan si dette med sikkerhet. Den mest logiske forklaring er vel at det var to personer ved navn Berit Nilsdatter på samme gård. Dette var slett ikke uvanlig ettersom tjenestefolk på gården ofte var i slektskap med gårdsfolket og dermed ofte hadde navn som gikk igjen i familien. Og Berit Nilsdatter er jo et svært vanlig navn. Det enkleste er kanskje å sjekke navnene på barna dersom det er mulig, og gjennom dette mønsteret identifisere foreldrene.