[#10928] Farskapssaker - hvor høyt opp i rettsapparatet kunne man gå?

[Gjest May Teistevoll]

En dom i en farskapssak ble avsagt av Lagtinget i Nordland i 1694 og anke innvilget i 1696. Hvilken instans blir da neste saksbehandler - Lagtinget om igjen eller sendte man farskapssaker videre opp i rettsapparatet?

[Gjest Arne Arvid Rasmussen]

Den vanlige ankegangen i rettssaker på den tiden er regulert i Chr. V Norske Lov 1-6-8. Bygdetingsdommer kunne ankes til lagting og derfra til Overhoffretten i Christiania. Bytingsdommer ble anket til rådstuerett og derfra til lagting og til Overhoffretten.Overhoffretten virket som en særnorsk høyesterett fra 1667 til endringen av rettergangsordningen på slutten av 1700-tallet. Arkivmateriale fra den skal finnes i Riksarkivet, men en god del er trykket og utgitt av professor Mons Nygard for Den Rettshistoriske Kommisjon. Jeg har dessverre bare de to første samlingene frem til 1689, men jeg mener at utgivelsen går lenger.Overhoffrettens dommer kunne ankes videre til Høyesterett i København. Tall som jeg har sett, tyder på at vel en tredjedel av sakene gikk videre.Arne Arvid Rasmussen