Gå til innhold
Arkivverket
Gjest May Teistevoll

[#10928] Farskapssaker - hvor høyt opp i rettsapparatet kunne man gå?

Recommended Posts

Gjest May Teistevoll

En dom i en farskapssak ble avsagt av Lagtinget i Nordland i 1694 og anke innvilget i 1696. Hvilken instans blir da neste saksbehandler - Lagtinget om igjen eller sendte man farskapssaker videre opp i rettsapparatet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Arvid Rasmussen

Den vanlige ankegangen i rettssaker på den tiden er regulert i Chr. V Norske Lov 1-6-8. Bygdetingsdommer kunne ankes til lagting og derfra til Overhoffretten i Christiania. Bytingsdommer ble anket til rådstuerett og derfra til lagting og til Overhoffretten.Overhoffretten virket som en særnorsk høyesterett fra 1667 til endringen av rettergangsordningen på slutten av 1700-tallet. Arkivmateriale fra den skal finnes i Riksarkivet, men en god del er trykket og utgitt av professor Mons Nygard for Den Rettshistoriske Kommisjon. Jeg har dessverre bare de to første samlingene frem til 1689, men jeg mener at utgivelsen går lenger.Overhoffrettens dommer kunne ankes videre til Høyesterett i København. Tall som jeg har sett, tyder på at vel en tredjedel av sakene gikk videre.Arne Arvid Rasmussen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.