[#10963] Hva slags yrke hadde en 'bordklamper'?

[Gjest Knut Bryn]

I en del av kildene som finnes i Digitalarkivet, finner vi yrkesbetegnelsen 'klamper' eller 'bordklamper'. Jeg finner ikke dette yrket i Digitalarkivets ordbok og heller ikke i andre oppslagsverk jeg har slått opp i. Er det noen i arkivverket eller andre innsiktsfulle personer som kjenner til hva dette yrket innebar?I FT 1801 finner vi 6 klampere i Larvik. En av disse omtales som 'Klamper paa saugbruger', og det gir jo en viss pekepinn. I Trondheim finner vi samme kilde 7 klampere og fire av disse tituleres som 'Over boed klamper'. Jeg har vel en mistanke om at 'boed' er feillesning for 'bord' slik at det skal stå 'Overbordklamper'. Det passer jo bedre hvis klamperne hadde en stilling ved sagbrukene.I FT 1865 finner vi bare 2 klampere i Norge. Disse bodde på en gård ved Sjøåsen i Namdalen og tituleres 'Bordklamper'. Disse har vel arbeidet ved det store sagbruket i Sjøåsen.Også i Bergen-kildene finner vi noen klampere. I borgerrullen finnes f.eks. to borgere som er ført med 'Bordklamper' som fag(!), nemlig Jacob Flech som fikk borgerbrev i 1672 og Halver Christens som fikk borgerbrev i 1734. I skattelistene for 1683 finner vi også denne Jacob Flech samt Gunder Andersen og Ole Olsen som bordklampere. De er plassert i laveste skatteklasse, men ellers er det ingen opplysninger som kan gi noen pekepinn og stilling og status.I kirkebøkene for Bergen finner vi begravelsen av 'Ole Jansen boerklamper' i 1707. Da enka etter ham(?) døde året etter, kalles hun 'Ole storklampers enche'. Kan 'storklamper' være lesefeil for 'borklamper'? Blant begravede i 1730 finner vi en Christen Bor som omtales som 'klamper i Munckebeksmuget'. Mon tro om ikke dette også er feillesing ved avskriften av kilden. Det skal vel heller stå: 'Christen Borklamper i Munckebeksmuget'.En diskusjon om dette yrket kom først opp i innlegg 10924 i 'Brukarforum', men jeg synes kanskje det hører hjemme her ettersom det dreier seg om å forstå/tolke originalkildene. Hvis en debatt om dette kan avklare betydningen, kunne det kanskje tilføyes til ordboka?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Det skulle vel ikke komme fra det engelske ordet (opprinnelig fra 'klamp' lavtysk) 'clamp' og 'clamping'- feste bordene sammen. Da vil en bordklamper være en som fester bordene sammen enten det gjelder et hus eller en båt.Bare en ide fra min side.mvh Kjellaug

[Gjest Birger Forsmo]

Jeg kan kanskje ikke oppklare selve ordet 'bordklamper', men tror at det muligens kan ha noe med snekkerarbeid å gjøre. Vi har jo et gammelt uttykk: 'klamphogger'. Det var en selvlært snekker eller tømmernann som drev å bygde hus. Muligens er det fra den tiden da man måtte hogge til stokkene i husene med håndemakt.mvh. Birger

[Gjest Yngve Nedrebø]

Ifølge Ivar Aasen var det å slå fast et trestykke på en båt for å dekke en revne å 'klampe'. En klamper må vel da være personen som gjør dette arbeidet, men jeg har ikke funnet begrepet i noen av de ordbøkene vi rår over.

[Gjest Torleif Odland]

Jeg tror nok Yngve Nedrebø er inne på det rette her, for en stund siden leste jeg en historie fra det gamle seilskutetider.( 1700-1800) Der nevnes dette begrepet når seilskuten var forhalt på land og skulle overhalest, der nevnest også klampere som beslo nye bord i de gamle tredekkene på seilskuta bl.a.Ordet kan nok sikkert ha flere betydninger, i og med sagbruk er nevnt. Mvh. Torleif Odland

[Gjest Knut Bryn]

Jeg tror jeg har funnet løsningen. I det svenske oppslagsverket 'Nordisk Familjebok' fra 1884 heter det nemlig: 'Klampare, - arbetsförman, brädsorterare vid norrländske sågverkan'. En bordklamper skulle etter dette altså være det samme som en 'bordvraker'. Da virker også tittelen 'overbordklamper' i Trondheim logisk. Det blir en parallell til 'overvraker' i fiskebransjen.Denne forklaringen bekreftes av hva Tor Vigerust har funnet ved gjennomgang av ulike Bergens-kilder fra 1700-tallet. http://www.vigerust.net/by/bergen_fornavn03c.html Han fant nemlig at en Christen Halvorsen i regnskapet for Viborgskatten fra 1727 omtales som 'bordvraker' mens han i et manntall fra 1729 omtales som 'bordklamper'. Noe bedre bevis er vel knapt mulig å finne. Denne Christen er trolig far til den Halvor Christensen jeg nevnte i mitt første innlegg.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er interessant at kildesamlingene mine kan løse slike problem som i dette tilfellet - som en ser er materialet lagt opp på en litt annen måte enn i DA/DP. I tillegg til kilder som ligger nær hverandre i tid og rom, har jeg en analytisk beabeidelse i form av kortbiografier - på den måten får en ut mere informasjon enn hver enkelt kilde isolert sett kan gi. Hilsen Tore

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Og her i Flekkefjordsområdet er KLAMPHOGGER brukt nedsettende om en snekker som ikke er så nøye,det er nærmest et skjellsord.Men hvor ordet kommer fra vet jeg ikke. Hilsen Sig---

[Gjest Kari Larsen]

Ifølge Bokmålsordboken (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html) er klamp m1 (besl med klump):1 kort, tykt tre- el. metallstykke forsterke noe med en k- / være en k- om foten på en hindring for en