Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

[#11062] Godskalk Sundal, n. 1564, 1580

Recommended Posts

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Hva vet man om denne personen?Jeg har forstaatt fra bygdeböker (S II, s. 74) at han var sönn av en Lodin, men naa ser jeg at Sollied sier han er sönn til Samson paa Börsheim - som etter Sollied er den samme som Samson Fartegnsönn n. 1563.(Artikkel: Losna-aetten, s. 23)Er dette bare hypoteser og eller finner man noen sikre kilder her?Jeg har med vilje startet en ny melding ettersom dette ikke har noe med Losna aetta aa gjöre.mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Steinnes (Matssønene) reknar han for son av Samson Lodinsson på Sundal. Eg kjenner ikkje til den evt. nyare litteraturen, men Handegård handsamar denne ætta også. Du vil sikkert finna fleire referansar der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Takk for svar:-)Jo, jeg har Odd Handegaards arbeid og ble derfor litt forbauset da jeg leste Sollieds artikkel. Gotskalk Samsonsson - Samson Lodinsson sistnevnte skal muligens vaere fra Voss sier han.Jeg har ikke lest Steinnes sin artikkel, hvor faar man fatt i den?Vanskelig aa finne ut av hva man skal tro paa av alt som er skrevet.Mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Steinnes, Asgaut, (1892-1973). «Mats-sønene og ætta deira.» Norsk slektshistorisk tidsskrift 8 (1942): 305-349.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Takk for opplysningen, skal se om den fremdeles er tilgjengelig hos NST.mvh kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Handegård

Kjellaug,Når Sollied & Sollied hevder at Samson Farteignson var identisk med Samson på Børsheim, så gir de ingen begrunnelse for denne koplingen. De skriver bare at Samson Farteignson «var eier av jordegods i Strandebarm, hvor han endnu i 1597 bodde på gården Børseim (Birgisheim)». Steinnes er vel ikke helt skråsikker i sin sak, men han starter sitt resonnement med setningen: «Til det er å seia at Samson på Børsheim, så vidt eg kan sjå, ingen stad er kalla Samson Fartensson» osv. Berge Velde har en mulig utfylling av begge (s. 246) der han skriver at Samson på Børsheim «er vel identisk» med Samson Samsonson som han oppfatter som sønnesønn av Samson Farteignson. Ellers skriver Steinnes i en fotnote: «Eg kjenner til at herrane Sollied for lenge sidan har gjevi opp teorien om ein eldre og ein yngre Samson Fartenson». Trolig var det Anton Espeland som førte dem på villspor.Som du ser, er det en del synsing og gjetning her, ikke minst gjelder det Sollied & Sollied. Jeg har i hovedsak referert til Steinnes i «Vår felles slektshistorie», men ser at det nok er grunnlag for å referere litt mer av kontroversene mellom ulike forfattere. Påhttp://home.no.net/valesveihar jeg tatt med de to første sidene av kap. 3 om «Sundalslekta». Her bør jeg kanskje inkorporere litt mer av Steinnes' vurderinger - selv om Steinnes i andre sammenhenger har fått en del riper i lakken i det siste.Men uansett Samson Farteignson/Samson på Børsheim, så er Steinnes' artikkel om Matssønene en klassiker som er vel verdt et studium.Når det gjelder tilknytningen til Voss, har Steinnes med en del stoff også om dette. De mest kritiske vil nok ikke oppfatte vurderingene hans som dokumentasjon for at farsslekta til Godskalk og Samson kom fra Voss, men Steinnes trekker i alle fall fram en del fakta som synes relevante.Med vennlig hilsen Odd HandegårdPs. Helt til i sommer har jeg klart å overse en annen av Steinnes artikler (fra 1972) der han hevder at Samson Lodinsons kone (Herborg Petersdotter Torsnes) ikke var mor til Samsons barn, i alle fall ikke til Godskalk og Herborg. Noe forslag på alternativ mor har ikke Steinnes. Det er altså ikke grenser for problemer her......

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Jeg skjönner det er mye aa lese for meg enda og at disse artiklene til Steinnes er verdt aa faa tak i. Problemer er det nok av som du sier.Jeg skal kikke paa det du har satt opp, men jeg har jo denne CD-boka di. Har du skrevet noe mer om denne slekta kanskje?Har du navnet paa denne artikkelen fra 1972?mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Handegård

Artikkelen heter:Asgaut Steinnes: «Jonas Andersson frå Skånevik om fornminne i Bergen Bispedømme 1626». Faksimileutgave. Dreyer forlag, Oslo 1972.Dette er egentlig ei lita bok med stoff om av og om Jonas. Steinnes har skrevet forordet til boka. Det er i dette litt 'bortgjemte' forordet at Steinnes lanserer sin hypotese. Jeg har tatt referansen med i VFS slik dette heftet nå ser ut (fotnote nederst på første side i kap. 3), og ellers også en rekke steder utover i den reviderte utgaven. Jonas Andersson frå Skånevik er forresten identisk med den 'Jon Skonnervig' som du finner en tegning av helt til slutt i kap. 12 i VFS. (Steinkrossen ved Hesthamar).Med vennlig hilsen Odd Handegård

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Takk for referansen, Odd. Skal se om jeg kan faa laant den paa biblioteket i jula. Skal og sjekke resten.Dette er litt av et puslespill!Mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Hei,Prøver å rydde litt i gamle notater og lurer på om noen kan hjelpe meg med å koriigere denne rekken, om den er feil, slik at den blir korrekt?1. Herborg Pedersdatter Torsnes, f. ca 1500 giftet seg med Ombudsmann Samson Lodinson Sundal, f. ca 1500, Torsnes. 1.1. NN Samsonsdtr Sundal gm Orm Ivarson Tokheim 1510-1575 (Bor til Torbjørn på Måge, men det er fortsatt usikkert hvem foreldrene var) Etterslekten til to av barna er kjent: 1.1.1 Samson Ormson Tokheim 1560-1640 gm Siri Saksbjørnsdtr Bakka (Suldal) 1570- (En datter, Ingebjørg, ble gift 1. til Måge, Ullensvang 2. til Randa, Ryfylke) 1.1.2. Ivar Ormson Ebne (Skånevik) gm Karen Torbjørnsdatter Sandven 1605-1647 (En datter, Kristine, ble gm Lauritz Samsonsen Slee Kjerland, av Dall-Slee-slekten) Det er kun noen få grener av denne etterslekten som er kjent, men Orm Ivarson Tokheim var av Orm-ætten; kjent på Måge (Ullensvang), Finne (Voss), Torsnes (Jondal) og Sandvin (Kvam), og slekten går trolig tilbake til 'Kyrpinga-Orm' (Etne), Orm Eirikson (Stavanger). 1.2. Gotskalk Samsonson Sundal 1545- gm Magdalena Lauritsdatter Galte, 1534-1565 (dtr av Laurits Johannesson Galte Valen og Anna Fartegnsdtr Ænes) Etterslekten til tre av barna er kjent: 1.2.1 Guro Gotskalksdtr Sundal 1570- gm Sjur Olson Øyerhavn 1564-1651 (En datter, Guro, ble gm Heine Anderson Øyre av Mel-, Güntersberg-, Benkestok-, Havreke-, Slinda-, Koll- og Semeleng-ætt) Guro og Heine har svært stor etterslekt på Vestlandet. Selv ætter jeg fra to av døtrene, Magdalena gift til Linga, Strandebarm og Guri gift til Kaldestad, Kvinnherad. 1.2.2 Margreta Gotskalksdtr Sundal gm Ivar på Sundal (Ivar er trolig sønn av Erik Orm, lagmann i Stavanger og Kristina Torsteinsdtr Bjørke, dtr til 'Rike-Torstein', her er anene bl a Galtung og Smør, i tillegg til Orm-ætten) 1.2.3 Magdalena Gotskalksdtr gm Bård Arneson Sundal (usikkert opphav) Foreldre til Gotskalk Sundal 'den yngre'. Stor etterslekt i Hardanger og Sunnhordland, en gren flyttet senere østover og inngift med Arctander, Glad og Falch. 1.3. Herborg Samsonsdtr Sundal -1612 gm Samson Fartegnson (Ænes) Linga 1536-1627 (sønn av Fartegn Matson Ænes og ukjent av Orm-ætten) Etterslekten til to av barna er kjent: 1.3.1 Magdela Samsonsdtr Linga 1564-1663 gm Brynjel Sjurson Nes 1569- 1630 (Etterslekt bl a i Strandebarm, Kvam, Fusa og Samnanger; Steine, Pust, Tveit, Steinsland, Langeland. Selv ætter jeg fra deres datter Marita gm David Pust.) 1.3.2 Fartegn Samsonson Linga (Trolig far til Olav Bagge den yngre på Valen med stor etterslekt i Sunnhordland. Selv ætter jeg fra Anna Olavsdtr Bagge gm Ole på Tveit, Skånevik) Mvh Arnfrid M

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.