[#11106] Offentlige fruentimmer?

[Gjest Berit Knudsen]

For ganske lenge siden skrev jeg i en debatt at jeg hadde sett yrket offentlige fruentimmer. Noen spurte hvor jeg hadde det fra, og først nå har jeg funnet papirene på det. Det gjelder 1865 Strinda. Er det noen som vet hva det betyr å ha yrke som offentlig fruentimmer?

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg ser disse kvinnene bodde i Colonien, arbeiderstrøkene på Lademoen. Det skulle vel ikke være noe av det samme som det som kalles gledespiger i Kristiania i 1865?

[Gjest Frode Ulvund]

Jo, det er akkurat det det er. På nettet finns ein artikkel av Christopher Harris ved Statsarkivet i Bergen. Han skriv: 'Kjært barn har mange navn, og de prostituerte kalles mangt i forrige århundres kilder.De heter horer, skjøger, trekktøser, offentlige fruentimmer, 'mistænkelige kvinder' men de som er lettest å identifisere ble kaldt 'vertshuspiker' fordi de opererte fra flere vertshus som Bergen by hadde så rikelig av på 1800 tallet.' Resten av artikkelen finn ein her: Lenke

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg tenkte på det, men trodde at de på den tiden ikke eksisterte offentlig. Det rare er, artikkelen omhandler Bergen, men der finner jeg ingen i 1865. Bare de 5 i Strinda og 4 gledespiker i Oslo. Hva med alle de andre? Eller kalles de noe annet enn det som allerede er nevnt? Det har jo helt sikkert vært flere av dem.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Du finn 8 vertshuspiger i Bergen 1865, fordelt på to 'hus', båe på Nøstet. Men der var nok fleire som hadde anna arbeid attåt, jfr. Harris.

[Gjest Astrid Ryen]

Det finnes også ytterligere 5 Gledes-Piger i Kristiania i 1865. Innehaveren av stedet omtales som ølhandler og bordellvert.Det er 12 træktøser i Bergen i 1900 - ellers kan jeg ikke se ordet tøs brukt i den betydning. Men kanskje noen finner noe annet?

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg må ha betydelig fingertrøbbel. Når jeg søker yrke på landsdekkende finner jeg ikke offentlige fruentimmer, men offentlige eller fruentimmer hver for seg virker ok. 4 glædespige i Chra. er ok som et ord. Her kan det nok finnes flere, men siden den landsdekkende er litt vanskelig blir det vel kanskje et lite problem.

[Gjest Jan Oldervoll]

Og så var det nok slik at dei fleste protituerte ikkje fekk nokon tittel me kan kjenna dei att på i teljinga. Eg har ein hovudfagsstudnet som har funne mange i Bergen ikkje nemnde i teljinga i denne perioden.

[Gjest Berit Knudsen]

Takk alle sammen for hjelpen.

[Gjest Frode Ulvund]

Kvinner innsett på tvangsarbeidsanstaltane var svært ofte (enkelte samtidige kjelder seier nesten utelukkande) mistenkte for prostitusjonsverksemd. I databasen over tvangsarbeidarar i Bergen 1850-75 vil ein finne mange vertshuspiker, men også eit fleirtal av kvinner med andre eller manglande yrkesnemningar var mistenkte for prostitusjon, slik som Anne Christine Askildsdatter her:Lenke

[Gjest Solfrid Therese Henriksen]

To forskjellige eldre personer har fortalt meg om noen slektninger som jobbet på 'Strømpehuset' Vet ikke om dette var i Tønsberg eller Oslo/Christiania. Men det skal ha vært på slutten av 1800-begynnelsen av 1900. Disse to som fortalte dette mente at 'Strømpehuset' var et bordell. Men en person som jeg snakket med på Oslo Byarkiv kjente ikke til dette navnet, men trodde kanskje det var betegnelsen på et kvinne-fengsel.I kvinnefengselet i Oslo (nå Bretvedt?)stoppet fangene soldatenes strømper... Kjenner noen til dette navnet 'Strømpehuset'? Kan det være et bordell?