Gå til innhold
Arkivverket

[#11153] Ole Larsen i Herefoss


Gjest Per Holte Rosenkilde
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

Noen aner har vært så flinke til å skjule sporene sine at man kan mistenke dem for å være klonet. Ole Andersen kom til gården Åmlid i Herefoss på 1730-tallet. Husbonden Osmund Olsen døde i 1737, og året etter giftet Ole seg med enka Guri Nielsdatter. Heller ikke Guri levde så lenge, og i 1750 er Ole igjen ved alteret. Denne gangen er bruden Anne Nilsdatter Fjellestad. Hun lever til en gang på 1760-tallet. Barna ble kalt Lars, Guri, Niels og Anne - dvs helt normalt og uten å røpe noen spor.Nå ville det seg slik at Osmund familie ville ha gården tilbake på odel. Det ble sak av det, Ole tapte i 1767, og i 1770 flyttet familien fra gården. Guri med mann havnet i Grimstad, men Ole ble sporløst borte. Altså, ikke ble Ole født, ikke døde han (i alle fall ikke i noen lokaliserte papirer), han bare drev gården i 40 år. Bygdeboka for Herefoss ga opp å finne ut av Ole, men er det noen som har uprøvde trick å foreslå? Jeg tro det må finnes ganske mange Ole'r rundt i Norges land.Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Hvis du selv ikke har gjordt det, må vel en eller annen sjekke kirkebøkene for de aktuelle perioder samt mulige sakspapirer (inkl.gårdspapirer). Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Uten hverken fødsel eller død (alder) kjent er vinduet for Oles fødsel ganske stort, mellom omlag 1690 og 1720, kanskje mest sannsynlig rundt 1710. Selv om Ole Larsen ikke er verdens mest uvanlige navn, kan Herefoss utelukkes. I nærområdet finnes et par kandidater i Vestre Moland, det er omtrent alt. Men siden Ole kom til gården som gårdsgutt, er det langt fra usannsynlig at han har kommet fra adskillig lengre borte. Mvh Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Giftemålet med Guri ga dessverre ikke noen spor som jeg klarte å få noe ut av.Men som så ofte før, det å skrive om noe er ofte det som skal til for å få tankeprosesser i sving. Anne var fra Fjellestad i Hornnes. Mon tro om ikke Ole har 'hentet' henne ned til Herefoss da han ble ektemann, og da kan det være verd å lete etter ham i Evje eller Hornnes?mvh Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Bare en liten kommentar hvis du har notert deg det som står i kirkeboka om vielsen mellom Ole og Guri. Hvis Ole var en fremmedkar i bygda, kan det være verdt å se på hvem som var kausjonister (forlovere). Min erfaring fra denne tiden er at et fåtall personer gikk igjen som kausjonister når noen giftet seg. Men når brudgommen kom fra en annen bygd, ble det gjerne brukt en som (opprinnelig) kom fra samme bygda og som derfor kjente til brudgommen eller hans familie, - hvis da en slik person var tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Det var en ting jeg lurte på. Barna er tydeligvis oppkalt, men første barnet heter Lars og ikke Anders. Er du helt sikker på Ole heter Andersen. Jeg vet du skriver det og sier at boka også sier det, men...det er rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Du har helt rett, Berit. Mannen het Ole Larsen. Det var bare fingrene mine som var påvirket av en Ole Andersen i Lillesand som jeg nettopp hadde fått 'midt i fleisen'. (Det burde vært et forbud mot å ta inn leieboere med samme navn som sønnen i huset).Når det gjelder den riktige Ole Larsen, fikk jeg i helgen et tips om et tredje ekteskap han inngikk. Så nå mener jeg å vite hvor han ble av, slik at dette konkrete tilfellet bør være håndterbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...
Gjest Per Holte Rosenkilde

Sju år er gått, og jeg har lært litt mer - håper jeg. Men Ole er fortsatt uløst.Når jeg løfter frem denne saken igjen, er det fordi jeg har lest teksten i Herefoss-boka med nye øyne. Den inneholder mer informasjon enn jeg først leste ut av den. For det første, Ole var ganske rask til å overta bruket på stesønnen Nils Osmundsens odel, og Ole og Nils brukte det sammen frem til 1760.Dette året ble et annus horribilis for Ole og Nils. For det første mistet Ole kona, Anne Nilsdatter. For det andre dukket det opp en person utenfra som hevdet å ha bedre odel enn Nils. Det endte med forhandlinger, og Ole og Nils gikk med på forlik: For 300 rdl skulle de fraflytte gården neste faredag, som var 1. mai 1761.Det har nok skjedd, men Ole oppholdt seg lenge nok i Herefoss til at han rakk å gifte seg med enken Gunhild Aslaksdatter Senningtveit på høstparten. Etter det vet ikke Herefossboka noe om familiene før Gunhild i 1773 kommer tilbake, nok en gang som enke, og tar folloug hos sønnen Aslak.Men vi har enda en bit informasjon. Datteren Guri er tilbake i Herefoss, der hun gifter seg 23. juni 1771 (16 år gammel). Hun kaller seg da Guri Olsdatter Lunden, og er trolig tjener der.Vi har altså flere indikasjoner på at Ole og Gunhild ikke kan ha oppholdt seg fraskrekkende langt fra Herefoss i perioden 1761 - 1773, og Ole må mest sannsynlig være død i 1771, 1772 eller 1773. Jeg gjetter også på at Ole har hatt eiendom eller arverett til eiendom et sted i nærheten, siden han og Nils valgte å inngå forlik om Åmlid i 1760, i stedet for å slåss mot et odelskrav som i neste omgang viste seg å være noe tvilsomt.Nils kone var fra Åseral og Oles andre kone Anne Nilsdatter var fra Fjellestad i Hornnes.Før jeg går i gang med å pløye gjennom et dusin eller to med kirkebøker, vil jeg teste om det er noen som får aha-opplevelser på grunnlag av de nye opplysningene.Mvh Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Benn Limann

Gunhild Aslaksdatter Senningtveit. Har du sjekka 0454 Gårdsarkiv Senningtveit, Herefoss på Statsarkivet i Kristiansand?Guri Olsdtr Lunden. Lunden er vel ikke et gårdsnavn i Herefoss, men gården Lunden i Landvik er ikke veldig langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Det var under et Grimstad-besøk nå sist helg jeg leste gjennom teksten i Herefossboka igjen, og fikk innsikt i de 'nye' opplysningene. Gårdsarkivet for Senningtveit er et godt tips, det kan godt være at follougskontrakten ligger der og inneholder mer informasjon. Men det er langt fra Lommedalen til Kristiansand, er det noen som føler seg kallet?Kirkeboka sier Jørgen Olsen Tved af Møchland Sogn og Guri Olsdatter Lunden paa Heirefoss. Jeg var inne på om Guri kunne tjent på Lunden i Landvik. Men Hommedalspresten visste utmerket godt forskjellen på Reddal og Herefoss, så jeg tviler på at det kan være tilfelle. Stedsnavnet Lunden kan uansett være relevant - men det går jo igjen mange steder, ikke bare som gårdsnavn.Jørgen og Guri bodde på Lille Heimdal den tiden de var i Herefoss. Det kunne også være interessant å vite om Jørgen flyttet inn der før de giftet seg. Jeg vet heller ikke nøyaktig når de flyttet derfra til Dømmesmoen, men Anne Jørgensdatter (døpt 13. mars 1777) ble født på Dømmesmoen. De flyttet fra Dømmesmoen til Grimstad mellom 1781 og 1785, jeg har ikke rukket å sjekke om Frivoll-bindet av Fjære-boka gir mer nøyaktig dato.Det jeg i utgangspunktet prøver å gjøre, er å gafle meg inn mest mulig før jeg stuper inn i jakten på et så vanlig navn som Ole Larsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Benn Johan Rislaa

Dersom man ser på fadderne da Ole og Guris eldste datter Guri, født 1755, ble døpt, er der en ved navn Ljøl Lunden, og han bodde på Lunden i Vegusdal. Må kanskje ha vært noen forbindelser dit siden han ble brukt som fadder. Antakligvis har Guri senere tjent hos ham, men har ikke funnet ut noe i Vegusdalsboka. Guri blir konfimert 1769 i Landvik kirke, men det ble alle fra Herefoss det året, og hadde da Åmli som bosted. Har videre kikket i kirkebøkene i nærområdene rundt Herefoss, men ikke funnet Ole død. En mulighet kan være at han er flyttet til Birkenes, men der begynner kirkebøkene først i 1793. Skal lete videre og se om jeg blir noe klokere.Mvh Benn Johan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eik

Lunden litt nord for Sennumstad (nåværende Birkenes kommune) hørte til Herefoss skolekrets på 1800-tallet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Dette blir mer og mer mystisk. Jeg har registrert følgende barn på Ole Larsen og Anne Nielsdatter: Lars, døpt 24.10.1750, Guri I, døpt 1.1.1750, Niels døpt 16.9.1753, Guri II døpt 9.1.1755, Anne I døpt 5.6.1757 og Anne II, døpt 31.5.1760, sistnevnte en uke etter morens begravelse (og allerede da er Gunhild Senningtveit en av fadderne).Den Guri Nielsdatter Åmli som konfirmeres i Landvik i 1769 var 18 år gammel, og det passer bedre på Guri I enn på Guri II. Jeg vil ikke utelukke at det var Guri I Jørgen Olsen giftet seg med, hennes alder i ved vielsen i 1771 virker rimeligere. Her kan jeg ha hoppet for raskt på en konklusjon for 7 år siden.Men jeg har hverken funnet konfirmasjonen til noen av de andre barna i Herefoss eller Landvik, eller at noen av dem er døde som små i perioden 1750 - 1770 i Herefoss. Følger man fremstillingen i Herefoss-boka, skulle familien bo på Åmlid til 1761.Oles stesønn Nils Osmundsen ble døpt 13.2.1735. Jeg har ikke funnet giftemålet hans med Sissel Jensdatter (men jeg har ikke rukket å sjekke Åseral) eller andre tegn til ham etter 1761.Det kan virke som om Ole Larsen og Anne Nielsdatter fulgte det klassiske oppkallingsmønsteret ganske nøye. Eldste sønn ble oppkalt etter hans far og neste sønn etter hennes far. Eldste datter (Guri I) ble oppkalt etter hans første kone, og yngste datter etter sin nettopp avdøde mor. Siden begge Guri ser ut til å ha vokst opp, kan det tyde på at Oles mor også kan ha hett Guri. Men datter nummer 3 bryter mønsteret, Anne Nilsdatters mor het Brynhild.Dersom vi antar at Guri I ble igjen hos Osmund Torjusensns bror Knut på nabobruket på Åmlid da resten av familien flyttet, og siden hadde tjeneste på en Lunden-gård, vil det passe med det vi har observert.På tross av veldig vanlige navn tok jeg sjansen på en søk på aktuelle kandidater i Nedenes i 1801 (Åseral ble regnet til Nedenes ved den tellingen). Det dukket opp en kandidat til Lars! Han var husmann på Ringdal under Landvik. Litt nærmere sjekk avdekket at han giftet seg med en Mari Torsdatter 11.6.1780 i Landvik, og kirkeboka kan tolkes som om han var tjener på Lunden på det tidspunktet (uvisst om det gjelder Lunden i Landvik, Vegusdal eller Birkenes), men allerede året etter fikk han husmannskontrakt på Ringvollen.Jeg fant ikke like klare kandidater på Nils og Anne, men et sammentreff må bemerkes: På Bjørgum i Hyllestad finner vi kone Anne Olsdatter gm Jan Halvorsen. Hun er riktignok bare 39, helt i utkanten av usikkerheten jeg regnet med. Men på Rysstad i samme bygd var det en ugift innerst ved navn Niels Olsen med blink på alderen. Dette er selvfølgelig bare et svakt indisium, sannsynligheten for å bli 50 rundt 1800 var ikke overveldende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Løsningen kan muligens ligge i dåpen til den eldste sønnen. Lars Olsen ble døpt 24.10.1750, siste fadder het Guri Nilsdatter (og det var neppe den første kona hans). Men så falt prestens skriveferdighet (eller kanskje min leseferdighet) drastisk. Er det noen som kan hjelpe meg å finne ut hvor Guri kom fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Benn Johan Rislaa

Jeg lurer på om der kan stå - fra Hornes S. - og at Guri kan være en søster av Oles 2. kone Anne Nielsdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Benn Johan Rislaa

Anne, døpt 5.6.1757, blir jordfestet nyttårsaften 1757, hun døde 8 uker gammel, og Anne døpt 31.5.1860 blir jordfestet 12 juli 1761, 1 1/2 år gammel. Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Benn Johan Rislaa

I folketellingen 1801 er der en Lars Olsen, 51 år, gift med Maren Torsdatter på plassen Ringsdalen under Landvig gård i Landvik. De fikk dattera Ane i 1784, noe som jo passer med oppkalling da mor til Lars hette Ane. I Landvik Gard og Grend står følgende på s. 150. I 1781 fester Th. Fasting plassen til Lars Olsen. Han var visstnok kommen fra Stømne (vet ikke hvor det er). Han var gm Maren Torsdtr og de hadde ei dotter Ane 1784. Hun ble gift med Ole Hansen Holte og de kom til skoddet. Ser man på bryllupet til Lars Olsen og Maren Thorsdtr. står det at da tjener Lars Olsen på Lunden, og Lunden har jo vært et aktuellt tema i denne debatten. Vet ikke om dette er riktig Lars, eller hvor relevant dette er, men nevner det i alle fall. Her er copulasjonen til Lars og Marthe 3. søndag i Trinitatis 1780: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Hornes sogn virker som et realistisk alternativ, bedre enn min preliminære tolkning, Konsmo.Jeg hadde ikke vett til å notere alle barna til Nils Olsen og Brynhild Nottosdatter den gangen jeg hadde kloa i Hornes-boka, så jeg er derfor usikker på om den Guri-en som var fadder i dåpen kunne være søster til Anne Olsdatter.Med to Anne ute av veien tror jeg vi kan slå en strek over Hyllestad-gjetningen. Derimot er det mye som tyder på at Lars Olsens Ringsdalen må være bror til Guri Olsdatter Åmlid. Stømne ligger ved Strandfjorden (Strømfjord i gammel tid), og det var tradisjonelt mye kontakt mellom området og Reddal, særlig Nærebø og Lunden. Ringsdalen er ett av de virkelig sagnomspente stedene på Nedenes, uten at jeg skal si at beboerne på slutten av 1700-tallet kjente til Nersten-hornet. Derimot ligger plassen bare to-tre km fra Dømmesmoen, der Jørgen og Guri bodde fra 1777 til 1779.Jeg tror jeg vet hvilke kirkebøker jeg må begynne å sømfare nå. Hjertelig takk for alle innspill.Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johannes Schrøder Havstad

(Til 21) Stømne ligger nok ikkje ved Strandfjorden, men lenger oppe i Landvik. Det var av gammalt to husmannsplassar på Stømne. Dei ligger nord for Reddal, i utmarka til matrikkelgardane Nærebø og Einertrø. (Landvik sokn, nå Grimstad kommune.) Begge er tolleg fyldig omtalt i Landvik I: Gard og grend, s. 277 0g s.295-296. Se au under Grinnevollætta i Landvik II: Ætt og odel, s.60-62.A propos Ringsdalen: Det er fleire segner knytta til denne staden enn mellomaldersegna om Nerstenhornet. Eg har omtalt dei i boka 'Liv og lagnad i Landvik' (2008:300-302)Helsing Johannes S. H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.