Gå til innhold
Arkivverket

[#11489] Splint (Fant)


Gjest Arne Robertsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Birger Forsmo

Taterne har fått mange forskjellige navn i de forskjellige deler av landet. Her på Sørlandet ble de kalt for 'fant' og på Vestlandet for 'splint'. Mens det ellers i landet var vanlig å kalle de for 'tater'.Iflg. Historisk leksikon er t. en gammel betegnelse på sigøynere. 'Da sigøynerne kom til Norden i begynnelsen av 1500-tallet, trodde man at de stammet fra Tataria, derav navnet tater eller t, som er et tyrkisk navn på en mongolsk folkegruppe i Russland. Betegnelsen t. ble etter hvert brukt om andre omstreifende personer, av ulik opprinnelse, men det er i dag vanlig å se t. og sigøynere som to forskjellige etniske grupper.'Birger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

I min ordbok står det at splint betyr landstryker eller fant. Opprinnelsen ser ut til å være heller ukjent, mulig at det kommer av at de var/levde 'forvrengt' i forhold til hva man mente var 'normalt'.Mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Ja, Kjellaug, i min ordbok står det (fra tyrkisk) 'person som tlhører omstreifende folk av ulik opprinnelse, fant; kjeltring, rakker'. Birger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordet splint finns enl SAOB i norskan och danskan i betydelsen splitter, korta trästickor. Kommer förmodligen från lågtyskans splint, (biform till) splinte, splente. Om det finns andra betydelser av ordet splint i norskan är jag okunnig om. Vänligen, Olle Elm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det har og en annen betydning. Splint= geite, yte, dvs den ytre og dårligere delen av veden i stammen. Det kan vel og da tolkes i den retning at de fikk dette navnet fordi de ikke hørte til blant 'bedre' folk.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Splint er også brukt om mange ting for eksempel Granatsplint som jo er et fragment av en granat. Videre så har vi uti verkstedspråket Låsesplint som er en Splitt pinn på Engelsk. Der er etter min mening stor forvirring med alle dei navn/betegnelser som blir brukt på omreisende folk,det forteller som regel bare om levemåten-ikke om opprinnelse. Mvh Sig---

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Agnete Schjønsby

Jeg trodde splinten ofte reiste med båt langs kysten. Altså ikke landeveis-tatere, men ellers liknet det veldig; salg av hjemmelaget kjøkkenutstyr mm. Dette er bare inntrykk fra barndommen på Vestlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det er nok et inntrykk mange av oss fra Vestlandet og spesielt Sunnhordland sitter med.Jeg husker veldig godt når Sanderen og Gunvor kom til gards. 'Har du litt tåbak åt meg mann?' var det første spørsmålet farfar fikk og ettersom han var godhjertet, kom han alltid fram med litt tobakk.'Skal de ha ein visp?' - jo, det ble noen visper og tvarer etter hvert.Jeg husker og en gang Gunnhild (datter eller svigerinne til Sander) kom til gards og far ikke ville ha noe, da ble det lyst både ufred og fordervelse over han.Bredesen som i sin tid var skolestyrer på Bremnes, var av 'splinteslekt' og han har skrevet en svært interessant bok som jeg dessverre har glemt tittelen på.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Kristian Bredesen har så vidt eg veit skrive to bøker om splintar; Taterblod og Tatersønn. Eg er fødd og oppvaksen på Vestlandet, men ikkje ute på kysten. Hos oss kom splintane i hest og vogn det tidlegaste eg hugsar, rundt 1950. Seinare skaffa dei seg bil. Men levemåten var vel den same; på land og sjø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det var 'Tatersønn' jeg mente, den andre har jeg ikke lest. Den gav virkelig et godt bilde av hvordan livet var for dem.Jo, levemåten var nok sikkert den samme. Får meg til å tenke på Jakob Sandes dikt: 'Det livna i grenda då fantane kom, i farande flokkar og tinga seg rom...' Husker min tante hadde en fantepar boende i kjelleren i en hel vinter (det var dattera eller datterdattera til Sanderen dersom noen husker han). Hun fikk et barn den natta de låg der og tante hadde ikke hjerte til å sende dem på dør. Vi barn syntest at dette var kjempespennendes-:)Sander og Gunvor drog langst kysten i båt og trasket ellers rundt i bygdene til fots. Det må ha vært litt av et liv vinters dag.Mine minner går og tilbake til 50 åra, spesielt husker jeg at ho Gunvor og ho Gunnhild tygde skrå!Mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Bare hyggelig å kunne hjelpe til, jeg har flere historier, men kan ikke akkurat skrive en bok her-:) Apropos bok, for de som er interesserte kan jeg nevne følgende fra Bømlo lokalavis:'Den første boka til Kristian Bredesen, «Tatersønn», er for lenge sidan utseld frå forlaget. Også haustens bok, «Taterblod», er i ferd med å verta utseld. Og begge desse to bøkene kjem no i nye opplag, med «Taterblod» først ute og «Tatersønn» som kjem på nyåret.' (Tekst: Stein-Erik Ovesen)mvh Kjellaug kelly.petit@wanadoo.fr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Rehn Holm-Johnsen

Boka 'Utav reisendes folk' av Gunvald Opstad (Aschehoug, 1986) omhandler også Bredesen-slekta og er en veldig god, lettlest bok. Her lærer man virkelig om fantene som dro rundt med båt. Kan anbefales....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Kjellaug meiner splintane hadde eit hardt liv. Det har ho heilt sikkert rett i. Men eg trur ikkje dei fleste reiste rundt vintersdagen; dei fleste hadde nok eit hus ein eller annan staden. Eg minnes eg på femtitalen ein gong var på vitjing hos onkel min, som hadde hytte i Lysefjorden i Os. Då fekk eg peikt ut eit hus der det budde splint om vinteren.På mange måtar er eg elles som ein slags splint sjølv; familien eig ein buss som er tømd for det meste av innhald og fylt opp att med det som trengst for å bu. Om sommaren MÅ me dra rundt om i Europa; des lengre dess betre. Forskjellen på oss og splinten: me treng ikkje tena til livsopphald undervegs, fordi me held fast på ein fast jobb. Og kan difor ikkje vera borte HEILE sommaren. Men eg har ingen problem med å forstå kva som dreiv splinten. Eg har større problem med å forstå dei bufaste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else Reither

Nå ble jeg nyssgjerrig - hvor i Lysefjorden bodde det splint om vinteren? Jeg er relativt lokalkjent, for mine foreldre bygde hytte inne ved Bjoarvik midt i 60-årene, og min barndoms somre ble i stor grad tilbragt der. Robåten var i flittig bruk både inne i Lysefjorden og utover til de idylliske øyene. Somrene var nok finere og varmere da!Jeg husker ellers at det var mye snakk om at splint var på ferde (i båt) og brøt seg inn i hytter lenger ute, men vi så aldri noen. Og at noen bodde i området om vinteren hørte vi barna i hvert fall aldri om, så det hadde vært litt spennende å vite i hvertfall omtrent hvor de bodde. Tror ellers at splintene sluttet å reise rundt sånn ca. 1970. Selv har jeg siden den gang hatt en drøm om å ro rundt i Sunnhordland en hel sommer - som en splint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Gjest Kai Samuel Gurrik Larsen

I Thor Gotaas bok: Tatere står betydningen fant som det middelnedertyske ordet 'vant' (kriger). Fra italiensk: 'fante' (tjener,soldat), hollandsk: 'vent' (tjener) og fra det oldhøytyske ordet 'fendo' (fotgjenger).Det står også at ordet fant ble omtalt i Sverres Saga fra 1200-tallet. Det hadde ingen sammenheng med hvem det blir brukt på idag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest May-Elisabeth G.Pettersen

Hei alle sammen!Artig å lese at noen husker noen av morsfolket mitt,jeg er nemlig oldebarn av Sander'en (bestemors far)som var gift med Gunvor Marie og Gunhild(besterfars mor)som var gift med Bertin!:)Men dessverre fikk jeg aldri møte noen av oldeforeldrene mine på morssida,da alle var gått bort da jeg ble født.Husker dere flere historier om mine oldeforeldre,send meg gjerne en mail!Mvh May-Elisabeth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.