[#11502] Avelsgaards Husmand (uden Jordvej) - Strinden 1801

[Gjest Astrid Ryen]

Hva er egentlig en 'Avlsgaard'. Jeg skjønner at ordet må ha noe med verbet 'avle' å gjøre, men av FT 1801 for Strinda forstår jeg at dette sannsynligvis en mindre plass som ligger under en eller annen gård. Betegnelsen står under yrke og ikke under gårdsnavn. I Strinden (Strinda) finner man 43 slike plasser, og noen av oppsitterne betegnes som Husmand uden jordvej.Jeg finner ikke betegnelsen brukt i andre deler av landet i 1801 og heller ikke i senere folketellinger.Avelsgaard (Avilsgaard) finnes også som gårdsnavn-to i Ringsaker og en i Hegra NT.Takknemlig for svar. Astrid.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg kan tilføye at blant av disse plassene finnes navn som Lærkendahl, Vahlgrinden, Nardoe, Sundland, Udleren, Stubban, Blaklien etc.

[Gjest Arne Solås]

Hei Astrid -Fra Norsk hist. leks.:Avlsgård:1. Det samme som underbruk.2. A kan også betegne gården der eieren selv bor.3. Spesielt om gård drevet for en borgers eller byinstitusjons regning, med henblikk på eget konsum av produksjon, eventuelt noe salg. Om underbruk finner vi :Ubebodd gård som drives sammen med annen gård. Mange av sen-middelalderens ødegårder forble underbruk. Men det forekom også at proprietærer i senere tid gjorde om selvstendige gårder til underbruk. For å begrense dette ble slike underbruk fra 1685 ilagt dobbelt skatt; opphevet ved skatteloven 1827.Mvh. Arne.

[Gjest Astrid Ryen]

Takk skal du ha, Arne, for hjelpa.

[Gjest Heidi C. .Huitfeldt]

I fall noen leter etter emigranter med navnet Avelsgaard (fra Hegre): Jeg har opplysninger om, og kontakt med etterkommere av, Bergete Lorentzdatter og Johannes Olsen Avelsgaard (f.1840) som slo seg ned i Laq qui Parle, Minnesota.

[Gjest Per B. Lilje]

Ved i hvert fall Rosendal gods (baroni) i Sunnhordland var Avlsgården den gården som lå direkte under godseieren (i direkte tilknytning til slottet) og ble drevet av forpaktere eller gårdsbestyrere, mens det aller meste av jordeiendommen var delt opp i selvstendige leilendingegårder (ca. 500 leilendingegårder og husmannsplasser eid av Rosendal gods) festet ut til leilendinger. Slik var det kanskje også ved andre storgods?