[#11510] Audun Hugleiksson

[Gjest Kari Larsen]

Nettutstillingen deres er dessverre slik at jeg får linjene klippet av på høyre side, enten jeg velger stor eller liten skrift i browseren Internet Explorer 5. Jeg regner med det skyldes at jeg bruker laveste skjermoppløsning (for å få størst mulig skrift). Kan det fikses?Vet dere forresten noe om Auduns eventuelle etterkommere?

[Gjest Jan Oldervoll]

Utstillinga er laga slik at ho går med 800x600 pikslar. Mest alle brukar denne eller høgare oppløysingar, og i praksis alle maskiner kan bruka denne oppløysinga. Dei som av ein eller anna grunn vel å bruka dårlegare, må rekna med problem. Me kan nok diverre ikkje gjera noko hos oss. Me vil ikkje la 99,9% av brukarane få dårlegare sider fordi 0,1% ikkje vil ha høgare oppløysing enn 640x480. Du får heller stilla om når du skal lesa desse sidene. Beklager.

[Gjest Hans Mathisen]

Ca en femdel av teksten - dens venstre del - ligger hos meg under et helsvart felt med diverse valg i gul tekst på. Selve hovedteksten er altså helt usynlig hva venstre femdel angår. Lengst ned på sidene opphører dog det svarte feltet slik at linjene nedenfor kan leses i sin helhet Hva kan dette skyldes? (Skulle gjerne lese alt sammen).MVH Hans.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Auduns etterkommere: I et diplom fra 1281 nevnes hustru Gyrid og barn (uten navn).I lokal tradisjon er Audun utstyrt med etterslekt, og det har vært hevdet at han bl.a. hadde en sønn Hugleik, angivelig prest i Jølster, men som på tross av prestestilling skulle ha etterslekt. Et dokument fra 1361 nevner en Einar Hugleikson i Nordfjord. Einar var tydelig nok sønn av en Hugleik, men ingen vet hvem.Jeg tror ikke Audun hadde etterslekt. Da kongen forærte bort Auduns jordegods til Otte Rømer i 1361 kan det etter min oppfatning ikke ha vært slektninger som kunne gjøre krav på godset.Jeg får samme problem som HM i Netscape. Det sorte feltet er menyen, derfor kommer hele teksten fram nedenfor menyen. Løsningen er Internet Explorer.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Kan ikke det faktum at kongen forærte bort Auduns jordegods skyldes at jordegodset ble beslaglagt som følge av forbrytelsen som førte til henrettelsen? Eller har man oversikt over alt han eide i levende live?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jordegodset til Audun Hugleiksson ble nok beslaglagt i sin helhet. Noe ble overdratt til kirker og klostre, noe synes å ha vært overdratt lagmannen Hauk Erlendson, og resten synes å ha havnet i varetekt hos den svenske lagmannen Algot Bendikson. Da han døde ble godset forært Otte Rømer.Jarlen Alv Erlingsson fikk også sitt gods beslaglagt, men det ble rundt 100 år etter hans død tilbakeført til etterkommerne.Audun Hugleiksson var i slekt med kongehuset. Hans mulige etterkommere ville selvsagt også være det, og det skulle derfor vært rimelig om kongen etter flere generasjoner ville tilbakeført det til slekten, om det hadde vært noen som kunne gjøre krav på det.De danske kongemorderne fikk sitt gods beslaglagt i 1287, men det ble gitt tilbake til dem eller arvingene etter relativt kort tid.Det synes altså å ha vært vanlig at slekten fikk tilbake det beslaglagte helt eller delvis, selv om det i sin tid var beslaglagt for de groveste anklager.Det er bakgrunnen for at jeg gjetter på at det i 1361 ikke har vært levende etterkommere etter Audun.

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Ettersom besøkende til Digitalarkivet og Statsarkivet i Bergen sine nettsider må bruke minimum Netscape 6.0, Opera 6.0 eller Internet Explorer 5.0, så har vi valgt å lage utstillingen for disse versjonene. Først idag fant jeg en maskin med Netscape 4.7x og fikk se problemet dere beskriver. Jeg vil absolutt anbefale alle som ikke har oppgradert Netscape-versjonen sin til å gjøre det.

[Gjest Knut Bryn]

Problemet er nok ikke så enkelt, Annette. Da jeg så på sidene hjemme i går, hadde jeg det samme problemet som en del andre i denne tråden. Menytekstene til venstre insisterte på å breie seg så mye at det ikke ble nok plass til rammen med hovedtekstene. Jeg bruker en av de nyeste versjonene av Netscape. Jeg prøvde IE og da fungerte alt perfekt.I dag er jeg på jobb og gjorde en test med det samme. Med Netscape 6.0 skjedde det noe overraskende. Nå kom hovedteksten i rammen til venstre (der menyene var i går), mens menytekstene ikke kom fram i det hele tatt. Med IE fungerte alt perfekt her også.

[Gjest Arne Solås]

Nå er jeg verken historiker eller Hugleikson-gransker,- men siden det her nevnes hans jordegods og mulige etterkommere, så har jeg lyst til å sitere noen linjer fra en artikkel som bygdehistorikeren Nils Husetuft hadde i 'Jol i Sunnfjord' 1959.:'....Det er ikkje utruleg at Audun kjende seg lite trygg ved kongeskiftet, då Håkon V tok styringa etter broren. Han skøytte i alle høve gardar av godset til sonen ei tid før han vart sett fast. Nesdal i Nordfjord var ein av desse gardane. Skøyte var gjeve til Hugleik Audunson i August 1299, noke før Audun vart sett i myrke stova på festninga i Bjørgvin.Denne skøyte låg i Nesdal til andre Loen-ulukka i 1936. Eit godt jarna skrin gøymde fleire skinnbrev og gamle dokument. Det var visst noko av ein heilagdom på garden, og ingen fekk sjå dokumenta før Ole Taraldset kom til tuns. Han var av Nesdal-ætta, og han fekk skrinet opna. Då han hadde lese gjennom, sa han: 'Ætta vår i Nesdal kom frå Hegrenes i Jølster'. Eg har tre vitne på dette...' Så får vi spørre oss selv om vi skal feste lit til denne historien om disse bortkomne dokumentene og deres angivelige innhold, eller kun se på den som vås fra ende til annen. Men interessant er den jo. Noe sikkert svar får vi vel aldri.Mvh. Arne.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Nils Husetuft skrev sammen med flere andre noen riktig luftige stykker i Jul i Sunnfjord rundt 1960. Det ble fulgt opp av andre utover på 1960-tallet, bl.a. i Firda. Der dukker det opp både personer og dokumenter som ingen andre noen gang har sett. I Loen lå det noen gamle dokumenter. De er for lenge siden avskrevet, og tatt med i DN. Om originalene gikk tapt, eksisterer avskriftene fortsatt. De viser slett ikke noen forbindelse til Audun Hugleiksson.Nils Husetuft arbeidet sterkt for å få reist en minnestein over Audun i Jølster, og gikk nok langt i sin skriving for å finne mange etterkommere, som kunne bidra med penger til steinen. Han lyktes. Steinen kom på plass, og mange sunnfjordinger og nordfjordinger fikk papir på at de stammet fra Audun. Kreativ markedsføring!

[Gjest Arne Solås]

Altså stort sett bare vås!Jo, jeg så jo selv på denne historien som noe underfundig, - Husetuft må ha hatt en god fantasi.Han bruker jo også sin kjennskap til disse og andre dokumenter til å sette Joleik i et noe dårlig lys, for han skriver: 'Desse breva må vera ukjende for Joleik. Hadde han kjent dei, kunne han ikkje ha skrive som han gjer om gods og ætt...'Jeg ser at en ingeniør Harald Møllendal følger opp historien i juleheftet fra 1966, hvor det meste av Husetufts 'angivelige løgner' blir gjenfortalt.Men, som du skriver, det ble jo en minnestein av det, så vi får vel tilgi han Nils.Mvh. Arne.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Når det gjelder problemene i de forskjellige browserne skyldes det sikkert at den ytterste tabellen i kildeteksten IKKE er definert med størrelse. Hvis denne settes til 100% vil det sikkert løse problemene i de fleste browsere.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Yngve Nedrebø : Har det nokon gong blitt utført ein fagleg utgreiing kring godset åt Audun ''Nordfjordgodset'' ? Og Gyrid , kona hans , kven var ho ? , kan ho t.d. ha vore av Ståreimsætta ? Kva med Ståreimsgodset ? Finnast det eit slikt gods som er sporbart ? Kva med garder som Lote , Vereide , Eid o.l. ? Ståreimsætta burde vel hatt eit stort og solid godskompleks knytt til hovudgarden sitt nærområde vel ? Det er i det heile eit noko slørete og uklart bilde vi finn i Nordfjord i middelalderen . Der finnast ikkje nokon klare slekter , men det “”poppar “” opp einskilde individ som hevdar seg langt framme i landets styre og stell .

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det er kjent at Audun Hugleiksson hadde gardene Myklebust i Eid og Hegrenes i Jølster, og at en vesentlig del av jordegodset hans i 1361 ble overdratt til Otte Rømer. I adelsjordebøkene på 1600-tallet er det mye jordegods i Jølster og Nordfjord hos etterslekten til Otte Rømer, og dette jordegodset er det fristende å tro kommer fra Auduns 'Nordfjordgods'. Det omfatter en rekke garder i Stårheim sokn, og en rekke garder i Jølster. Siden det på Stårheim satt en mektig slekt på 1100- og 1200-tallet, som ganske sikkert hadde et omfattende jordegods, og der kjernen i godset trolig lå lokalt, er det selvsagt nærliggende å gjette på at Audun's gods i Stårheim kan stamme fra Stårheim-slekten.Det var fristende å tro at Gyrid, gift med Audun Hugleiksson, var i slekt med Stårheim-slekten, eller at Audun selv hadde nær slektsforbindelse dit, men så vidt jeg vet har ikke noen kunnet påvise slektsforbindelsen.Men den dokumenterte Gyrid fra Stårheim ble gift til Giske, og selve garden Stårheim kom i deres eie.

[Gjest Tor Kvien]

Leiv: C.M. Munthe behandler Stovreims-ætten i et meget gammelt eksemplar av Norsk slektshistorisk tidsskrift (fra 1920 årene?). Selv om sikkert noe er gått ut på dato, kan det være interessant lesning. Jeg har en kopi av sidene om du gir meg en e-post adresse.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Hei Tor , det vil eg gjerne , du kan bruke leivma@online.no , takker !lm

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja Yngve , det var for so vidt det same som eg og har konkludert med . Eg har tenkt at det måtte være ei stor moglegheit for at kona (Gyrid) til Audun Hugleiksson er den same som andrekona til Vidkunn Erlingsson . I balansepunktet (Ugelvik Larsen , Sulebust m.fl.1994 ) s.196 blir det hevda at Gyrid Andresdotter var Vidkunns andre kone . Overklassemiljøet i Nordfjord og Jølster på 12-1300 talet var vel neppe så stort at det kunne romme so mange ulike slekter og då neppe meir enn ei Gyrid som kunne passe stads , tids og standsmessig. MEN det var FØR eg fant ut at Gyrid og Vidkunn fikk paveleg dispensasjon til å gifta seg i 1291 , og då var sikkert den andre Gyrid enda godt gift med Audun . Det ville vel heller ikkje være mogleg av kongemakta å inndra kona sitt tilførte jordegods ? Og kva då med ungane som Gyrid og Audun hadde ilag ? Steinnes nemner og i artikkelen “”Ein våpenskjold og eit ætteproblem, Norsk slektshistorisk tidsskrift XXIII (1971)”” at ein ikkje veit kvar Gyrid har haldt hus i over 20 år frå 1302 då Vidkunn døyde og til ho sjølv sovna inn 28 oktober 1323 . Eg vil tru at det meste rundt dissa folka har blitt skreve og diskutert før , men eg og sikkert fleire skulle hatt oss ein repetisjon på gjeldande status kring disse slektene . Noko nytt finn ein vel i “”Audun Hugleiksson : Frå kongens råd til galgen”” Men ei samla framstilling om Nordfjord i mellomalderen vantar , og der burde vel vere nok stoff til at ei slik soge kunne skrivast ?

[Gjest Karin Romstad]

Til innlegg 15 Kan jeg også få en kopi. Erlend Haukson, jf innlegg 6, må være far til Ogmund Hauk, som nevnes i RN nr. 298, dat. 2 mars 1340, Hovland i Ullensvang. Han var gift første gang med Anna Halldorsdatter som hadde fått 2 mmb i Hovland, Ullensvang i hjemmefølge.Min email adr. er; mammaromstad@hotmail.com

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Kansje ei grundig studie kring alle Gyrid/Gudrid i Nordfjord på 12-1300 tallet kan gi oss ein slektsmessig peikepinn . Steinnes er inn om dette temaet i artikkelen “”Ein våpenskjold og eit ætteproblem, Norsk slektshistorisk tidsskrift XXIII (1971)”” Også i praktboka I balansepunktet (Ugelvik Larsen , Sulebust m.fl.1994 ) blir dette så vidt drøfta . Tips ! Denne boka burde egentlig alle granskarar skaffe seg ... Ellers ser Gjemmestad ut til å ha vore ein svært sentral gard i byrjinga av 1300 tallet der også fruene Gudrid og Gyrid blir nemde bl. a. her i DipNorv [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=251&s=200&str=>Lenke og det samme i Regesta her

[Gjest Yngve Nedrebø]

I 2006 er det planlagt utgitt ei bok om Stårheim-slekta. Kanskje det kunne være interesse for et seminar da?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Sjå der ja ! Det var godt nytt ... Det må no ha passa bra med eit Nordfjord-seminar i det høve . Håper dei som gjev ut boka også kan spinne litt rundt denne ideen og . Kan bli bra trur eg .

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Er det lokale krefter som står bak planane om ei bok om Stårheimsætta ? Eg finn ikkje noko omtale om prosjektet nokon stad .

[Gjest Yngve Nedrebø]

Omtale 10. juni 2004: http://www.starheimsbygda.no/nytt_2004_2.htm

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Veldig godt tiltak Yngve , eg gler meg virkeleg til denne boka , ho trengs ! Lukke til med arbeidet til både skrivarane og forlaget .

[Gjest Karin Romstad]

Jeg ser at Audun Hugleikson har samme våpen som kong Eirik, hvilken slekt tilhører kong Eirik? (Ref. bilder av våpen på Agatunet)