[#11622] Opplysninger fra Folkeregisteret?

[Gjest Per Hansen]

Er det noen som har erfaring med hvordan det er å få fødsels-opplysninger fra Folkeregisteret? I programmet 'Tore på sporet' har jeg hørt flere ganger at de har fått hjelp fra Folkeregisteret med å finne ut når en person er født, hvor han/hun bodde osv. Vil en fødselsattest fortelle hvem som er foreldre til dene personen? Mvh. Per Hansen

[Gjest Laila N. Christiansen]

Jeg tror vel det er to vidt forskjellige ting å ringe folkeregisteret og si:'Hei, dette er Tore Strømøy, ja altså, Tore på Sporet i NRK, har du tid til å hjelpe meg med en sak'enn'Hei, dette er Laila Christiansen fra Vålerenga, har du tid til å hjelpe meg med en sak'...........og, jeg har fått 'nei, jeg har dessverre ikke tid nå'.....Laila

[Gjest Per Hansen]

Da hjelper det nok heller ikke å hete Per Hansen fra Brumunddal, det er vel ikke noe navn som klinger bra i ørene til de som jobber der. Per

[Gjest Per Hansen]

En liten ting til, jeg har ikke vært avbildet over flere sider i 'Se og Hør' heller. Per

[Gjest Kjell Eidet]

Fødselsdato for skattebetalere i 2001 finnes jo her:http://www.bt.no/skatt/

[Gjest Laila N. Christiansen]

Hehe. Nei, du sier noe, Per.Men, det koster bare tellerskrittene å prøve! Noen ganger HAR de tid. Jeg har aldri fått ja sjøl, men noen har det. (og det er folk som IKKE jobber fro TpS i NRK) prøv da vel! Og, fortell oss hvordan det gikk!!!! Laila

[Gjest Aase R Sæther]

Berre eit tips: Alle kontor har tilgang til heile registeret. Skal du ha tak i ein person som budde i Oslo for 10 år sidan, er det ingen grunn til å ta kontakt med Oslo - sjansen for velvilje er mykje større på små stader.Og får du ein god kontakt, så hald fram med å bruke vedkomande, men du bør ha prøvd ein god del utvegar fyrst, tykkjer eg.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Min erfaring med Folkeregisteret i Oslo er heller dårlig, ikke på grunn av 'dårlig behandling', men helst fordi regelverket for å få ut opplysninger antagelig (og med god grunn) er streng.Jeg hadde mistet kontakten med en person, og lurte på om vedkommende i det hele tatt bodde i Oslo lenger. Adressen var det umulig å få rede på av Folkeregisteret. Da jeg forsynte dem med vedkommendes fødselsdata, som jeg tilfeldigvis kjente til, kunne de aller nådigst fortelle at vedkommende ikke hadde meldt utflytting fra Oslo. (Etter flere år traff jeg imidlertid vedkommende igjen, og vedkommende har bosatt seg i utlandet, men tydeligvis ikke meldt dette til Folkeregisteret).

[Gjest Maria Pedersen]

Jeg har gode erfaringer med å få opplysninger fra Folkeregisteret. Jeg har imidlertid så langt det lar seg gjøre, prøvd å bruke andre kilder for ikke å overbelaste de ansatte på folkeregistrene.Opplysninger om navn, fødselsdato, fødselsnummer, adresse osv er jo ikke taushetsbelagt, så det er ingen grunn til å la være å ta kontakt med folkeregisteret dersom du trenger deres hjelp. (Skjønt, de sier vel nei av kapasitetshensyn dersom du kommer med en lang liste med navn...).

[Gjest Inger Tysland]

FødselsNUMMER er taushetsbelagt, d.v.s det er brudd på personvernet å oppgi dette.Jeg har forsøkt meg to ganger på et folkeregister, hadde noe annet å ta opp først, og spurte om hun kunne være snill å sjekke NN s addresse for meg. Velvilligheten selv, fikk til og med telefonnummer.

[Gjest Per Hansen]

Mange takk for alle svar så langt. Det er tydelig at det er litt blandede erfaringer ute å går. Er kanskje lettere å få hjelp fra Folkeregistrene utenfor de største byene, der er det kanskje ikke så stor pågang. Selv er jeg ute etter opplysninger om en person som er født i Finnmark, min stesøsters far, skal prøve å ta kontakt med dem like over helga. Per

[Gjest Solfrid Vestaberg Ormøy]

Hei Per:Jeg kjenner personlig noen som er veldig hjelpsomme med å gi opplysninger innenfor gitt lovverk. Men hvis jeg skal videresende dette så må jeg få all info du har om personen. Du må gjerne sende den på mail til meg hvis ikke du vil legge informasjonen ut her.solfrid@vestaberg.no

[Gjest Sissel Endresen]

Du kan jo prøve å henvende deg skriftlig til Folkeregisteret også. Muligens vil dette hjelpe.Lykke til videre.

[Gjest Aase R Sæther]

Akkurat det er faktisk ikkje noko godt råd. Eit skriftleg spørsmål til ein offentleg etat skal ha eit skriftleg svar frå etaten, og då er det straks blitt ei 'sak' av det, med ankefrist og greier, og aukande sjanse for at ein eller annan i systemet seier at dette kan vi ikkje prioritere. Eg prøvde Bergen for nokre år sidan, og avslaget eg fekk hadde garantert teke mykje lenger tid å produsere enn å gje meg eit kort svar på spørsmålet mitt.Prøv heller eit personleg oppmøte på det lokale folkeregisteret - dersom det då ikkje er sentralisert så langt bort at du er nøydd til å ringje.

[Gjest Anne M. Gilhuus]

Jeg har også hatt mer ell. mindre hyggelige opplevelser med folkeregisteret i Kongsberg og Drammen. Det kommer helt an på hvem person som tar telefonen. Og på Statsarkivet på Kongsberg gjelder det samme, har hatt kontakt med de pr. telef. og e-post 4 ganger i år, ang. skifter, og fått positivt svar to ganger, og lange brev om regler og vedtak og fandens oldemor 2 ganger. Sier som Aase, det hadde tatt de kortere tid å svare på det jeg spurte om...men slike brev er vel standard, og er en paragrafrytter så er vel ei slik 'smørbrødliste' god å ty til :-)Anne M.

[Gjest Else B. Rustad]

Såvidt jeg husker fra min Oslo-tid, så var det ikke egentlig det at alt var så 'hemmelig' som var grunnen til at Folkeregisteret ikke besvarte slektsspørsmål så utfyllende, men at de derimot ikke ville få gjort noe annet, om de skulle gi seg til å svare på alle spørsmål, hvor formålet åpenbart var hobbypreget. Dette synes jeg nok man burde ha forståelse for. Selv om jeg personlig er voldsomt interessert i slektsspørsmål venter jeg ikke at det skal være en prioritert oppgave for folkeregistrene å svare meg på slike spørsmål (for ordens skyld: Jeg jobber ikke på folkeregisteret!) Diskusjonen om hva som tar lengst tid: Å besvare spørsmål fra publikum utfyllende, eller sende et slags standardformular - er det vel bare institusjonene selv som kan si noe om? Det er jo bare de som kjenner sine egne rutiner og arbeidsmåter, ikke sant? Mvh Else B.

[Gjest Aase R Sæther]

Eg er heilt enig med 'siste talar', og det er akkurat derfor eg presiserer at ein bør ha prøvd det meste før ein går til Folkeregisteret.

[Gjest Barbara Lose]

Min erfaring med Folkeregisteret er veldig godt.Foreldre mine ble skilt da jeg var liten. For 25 år siden skrev jeg ett brev til Folkeregisteret i Bergen og fikk respons i 4 dager. På denne måten fant jeg faren min. Jeg skal være takknemlig hele livet!

[Gjest Tor Rustad]

Jeg strever også 'i nyere tid' (se 6240, 6248, 6263 og 6376) Det stemmer nok at det jevnt over er lettere å få hjelp av Folkeregisteret på et 'mindre' sted - der er jo muligheten stor for at en kjenner; eller har forbindlser til en saksbehandler. Et spørsmål til dere: Er det ikke slik at Ligningen fra 1961?? og fremover er digitalisert?? Om mye er personbeskyttet så gjelder i hvert fall ikke det for ens økonomi...

[Gjest Per Hansen]

Til Solfrid! Har sendt deg e-post med opplysninger om en person. Har den kommet fram? Er mulig det ble noe kluss med sendingen. Per

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Da jeg selv har arbeidet en periode ved et av våre kjente og kjære ligningskontor (som alltid er samlokalisert med det lokale folkeregisteret) kan jeg kanskje gi en liten utdyping til den foreliggende diskusjon.Folkeregisterets primæroppgave ligger mye i hvilken etat det er underlagt, nemlig (den statlige) skatteetaten. Primæroppgaven er å holde orden på hvor de norske skattebetalere til enhver tid befinner seg og hvilken sivil status og eventuelt forsørgeransvar disse til ehver tid har.Sekudært yter folkeregisteret service (sørvis) ovenfor alle offentlige etater, hvor oppdaterte opplysninger om de ulike norske (og enkelte utenlandske) statsborgere vil kunne være avgjørende for en pågående saksbehandling. Her er det vel trygdeetaten som er storbrukeren av folkeregisteret.Til grunn for dette arbeidet ligger Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970, som forsåvidt åpnet for at private kunne få tilgang til opplysninger. Ifølge § 14 kan sentralkontoret bestemme at allment kjente eller tilgjengelig opplysninger hos annen offentlig myndighet kan opplyses av folkeregisteret, og når det '.. finnes rimelig og det ikke kan fryktes å være til skade for vedkommendes interesse, kan bestemme at opplysninger skal stilles til rådighet for forskning'. Her det nok ment annen type forskning enn slektsforskning.En forskriftsendring i 1993 gjorde det vanskeligere for slektsforskere (og alle andre private) å få tilgang til opplysninger. Man måtte ha et saklig behov, og da komme med en skriftlig forespørsel. Siste forskriftsendring kom i 1994, og de som ønsker å se videre på folkeregisterets arbeid og oppgaver kan ta en nærmere titt på denne siden:LenkeMen at slektsforskere ikke har mye å hente fremkommer av følgende på denne siden: 'Utlevering av opplysninger til private skjer bare dersom disse er nødvendige for at vedkommende skal kunne ivareta sine lovmessige rettigheter og plikter.'Hvilket betyr at vi i prinsippet må få slektsforskning vedtatt som en lovmessig rettighet (og/eller) plikt for å komme noen effektiv vei med folkeregisteret. Noen som er villig til å påta seg 2-4-6-8 år med lovforarbeid og nødvendig lobbyvirksomhet?mvh Are

[Gjest Solfrid Vestaberg Ormøy]

Hei Per:Jeg har mottatt mailen og jobber nå med saken. Du vil høre fra meg i løpet av helga. Mvh Solfrid