Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen

[#11767] Kalveskind og huder

Recommended Posts

Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen

Er det noen som kan si meg hvor mange kalveskind det gikk i 1 hud? Og hva tilsvarer 1 hud i våre dager?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Fra 'Historisk leksikon':'Over det meste av Østlandet og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalvskinn på 1 h., men i Valdres og Hallingdal 10, i Aust-Agder og Sør-Rogaland 18, i Vest-Agder f.o.m. Mandalen og i Nord-Rogaland 20, og i området Hordaland-Sunnmøre 16 kalvskinn pr. h. I 1599 og gjentatte ganger i 1600-årene ble antall kalvskinn pr. h. også for Sør- og Vestlandets vedk. søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.'Det er umulig å gi ett svar på hva 1 hud tilsvarer i våre dager, for matrikkelskylden er endret flere ganger. Man opererer ikke lenger med huder og skinn, smør, salt, korn eller andre landskyldvarer. Hvis du er interessert i å se endringen av skylda på en eller flere gårder, er det beste å slå opp i de trykte matriklene. Den eldste er fra 1838 (tror jeg), og den yngste fra 1903 (eller der omkring). Muligens finnes også nyere matrikler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Herberg

1 hud var verdien av en okse- eller kuhud. Skinn fra kalv og sau ble kalt ’skinn’, og det gikk som regel 12 skinn på 1 hud.For sammenligningens skyld tilsvarer 4 huder ett kyrlag. Et kyrlag var normal-verdien av ei lytefri 3-8 år gammel ku, som hadde hatt minst en kalv. 1 kyrlag var 6 sauer. Ett kyrlag tilsvarte altså nesten 31 kg smør, eller 320 kg mjøl. Legger vi ved en prisliste fra 1646, hjelper det for forståelsen av verdisettingen: 1 tønne blandmjøl (bygg og havre) = 2 daler, 1 bismerpund smør = 1 daler, 1 hud = 5 ort, 1 nautslakt = 3 daler, det samme som 1 tønne saltet sei.Matrikkler finnes også for 1647. 1669 og 1723. I tillegg finnes det et manntall i 1666 som også oppgir skylda (skatteverdien). Den nyeste matrikkelen er et matrikkelutkast fra 1950.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen

Hjertelig takk til begge for interessante svar!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Det er nok ikke tilfelle at disse verdsettingene helt er ute av bruk. Når det gjelder gamle fallrettigheter (vasskraft) brukes de stadig. Gårdbrukere i Skjåk får således utbetalt for fallrettigheter etter sin eierandel i Skjåk allmenning (som solgte fallrettighetene i 1967 til Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap mot årlig utbytte.) I 1999 ble disse rettighetene verdsatt slik: en hud = 13.300 1999-kroner, et skinn = 1.100 1999-kroner. Et typisk gårdsbruk i Skjåk med fem huder årlig utbytte fikk således utbetalt et årsutbytte på kr 66.500 kroner i 1999. (Bruker du Norges Banks kroneverdi-indeks, finner du fort verdien i 2002.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.