[#11767] Kalveskind og huder

[Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen]

Er det noen som kan si meg hvor mange kalveskind det gikk i 1 hud? Og hva tilsvarer 1 hud i våre dager?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Fra 'Historisk leksikon':'Over det meste av Østlandet og trolig også nordafjells gikk det som regel 12 kalvskinn på 1 h., men i Valdres og Hallingdal 10, i Aust-Agder og Sør-Rogaland 18, i Vest-Agder f.o.m. Mandalen og i Nord-Rogaland 20, og i området Hordaland-Sunnmøre 16 kalvskinn pr. h. I 1599 og gjentatte ganger i 1600-årene ble antall kalvskinn pr. h. også for Sør- og Vestlandets vedk. søkt regulert til 12 stk. Eldre regnemåter holdt seg likevel lenge, særlig i private transaksjoner.'Det er umulig å gi ett svar på hva 1 hud tilsvarer i våre dager, for matrikkelskylden er endret flere ganger. Man opererer ikke lenger med huder og skinn, smør, salt, korn eller andre landskyldvarer. Hvis du er interessert i å se endringen av skylda på en eller flere gårder, er det beste å slå opp i de trykte matriklene. Den eldste er fra 1838 (tror jeg), og den yngste fra 1903 (eller der omkring). Muligens finnes også nyere matrikler.

[Gjest Bjørn Herberg]

1 hud var verdien av en okse- eller kuhud. Skinn fra kalv og sau ble kalt ’skinn’, og det gikk som regel 12 skinn på 1 hud.For sammenligningens skyld tilsvarer 4 huder ett kyrlag. Et kyrlag var normal-verdien av ei lytefri 3-8 år gammel ku, som hadde hatt minst en kalv. 1 kyrlag var 6 sauer. Ett kyrlag tilsvarte altså nesten 31 kg smør, eller 320 kg mjøl. Legger vi ved en prisliste fra 1646, hjelper det for forståelsen av verdisettingen: 1 tønne blandmjøl (bygg og havre) = 2 daler, 1 bismerpund smør = 1 daler, 1 hud = 5 ort, 1 nautslakt = 3 daler, det samme som 1 tønne saltet sei.Matrikkler finnes også for 1647. 1669 og 1723. I tillegg finnes det et manntall i 1666 som også oppgir skylda (skatteverdien). Den nyeste matrikkelen er et matrikkelutkast fra 1950.

[Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen]

Hjertelig takk til begge for interessante svar!

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Det er nok ikke tilfelle at disse verdsettingene helt er ute av bruk. Når det gjelder gamle fallrettigheter (vasskraft) brukes de stadig. Gårdbrukere i Skjåk får således utbetalt for fallrettigheter etter sin eierandel i Skjåk allmenning (som solgte fallrettighetene i 1967 til Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap mot årlig utbytte.) I 1999 ble disse rettighetene verdsatt slik: en hud = 13.300 1999-kroner, et skinn = 1.100 1999-kroner. Et typisk gårdsbruk i Skjåk med fem huder årlig utbytte fikk således utbetalt et årsutbytte på kr 66.500 kroner i 1999. (Bruker du Norges Banks kroneverdi-indeks, finner du fort verdien i 2002.)