Gå til innhold
Arkivverket

[#11888] Ny måte å visa kyrkjeboksdatabasar


Gjest Bente Kopperdal
 Del

Recommended Posts

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Brukes til generelt kommentarfelt.Så blir ved det neste spørsmålet - er det behov for ytterliger oppsplitting av informasjon? Hva er fordeler og ulemper ved ytterligere oppsplitting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Den formateringen gikk ikke nei, prøver igjen....Egentlig har vi vel startet i feil ende? Vi har tatt utgangspunkt i G4 og diskutert hva bør fjernes, istedet for å ta utgangspunkt i kirkeboken og hvilke felt de eksisterende feltene bør splittes opp i.Kirkeboken for fødte har følgende felt (er det variasjoner på dette?)NummerFødselsdatoDåpsdatoEkte/UekteForeldres navn, borgerlige stilling og oppholdsstedFaddernes navnOm og av hvem hjemmedøptKommentarfelt uekte barnSå vidt jeg har forstått er vi HELT enige om at følgende inndeling er hensiktsmessig:- Nummer. Kildereferanse, sidenr., løpenr.- Fødseldato. Registreringsår, fødselsdato (+ år ved avvik)- Dåpsdato (+ år ved avvik)- Barnets navn. Fornavn, etternavn, fødested- Foreldrenes navn, borgerlige stilling, bosted. Fars fornavn, fars etternavn, fars bosted, fars stilling/sivilstand/tittel/betegnelser, mors fornavn, mors etternavn, mors bosted, mors stilling/sivilstand/tittel/betegnelser- Faddernes navn. Fadder fornavn, fadder etternavn, fadder bosted, fadder stilling/sivilstand/tittel/betegnelser * 8- Om og av hvem hjemmedøpt.- Kommentarfelt uekte barn. Brukes til generelt kommentarfelt.Så blir ved det neste spørsmålet - er det behov for ytterliger oppsplitting av informasjon? Hva er fordeler og ulemper ved ytterligere oppsplitting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Geir, du har misforstått. Me skal ha eit visst antall variablar for kvar dåp, og eit visst antall for kvar person som har ei rolle i denne dåpen. Alle personane får dei same variabland. Me får 7 variablar for sjølve dåpen (når og kvar osv), og 13 for personane, alt i alt ca 20 variablar for ein dåp. Om du har vanskar for å sjå for deg dette tenkt på ei folketljing. Dåpen tilsvarar opplysningane om garden/huset. Personane som deltek i dåpen, har ei rolle i dåpen, tilsvarer dei som bur på garden.Om me skulle leggja desse ut flatt for ein vanleg dåp, med barn, foreldre og fire fadrar, ville dette maksimalt tilsvara 98 felt. Men mange av dei ville vera tome i ein gitt database. Her er det rom til så mange fadrar det berre måtte vera. Her plass til opplysningar om den som måtte føreta heimedåp, skulle det stå kven som var organist (noko det sikkert aldri har gjort) kan det førast inn. Og sjølsagt er det plass til presten.Slik eg har sett det flatt format, slik 4G, vanskeleg å bruka på ei hending som dåp fordi det lett fører til 'tusen' (= +-114) felt. Nokon som på den eine sida fører til vanskar under søk, og på den andre sida kjennest som ei tvangstrøye fordi ein prøver å halda talet på felt så lågt som mogeleg. Eit hierarkisk system, med postar og underpostar, gjev mykje større fleksibilitet. Formatet er også lett å få inn i vårt nettverksdatabasesystem (nettverk har her ikkje noko å gjera med Internett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Jan, det er klart jeg har misforstått når det kun er din måte å regne på som er riktig ;-) --- Dere har selv lagt opp til måten å telle på ved å referere til at 4G har mer enn 100 felt, og ved å sende ut en mal som følger samme måte å liste feltene på. Etter mitt skjønn begynner du nå å sammenligne epler og pærer, og skal du ha med druer også så kan du telle rubrikker i boka. (Hvis du har vansker med å forstå dette kan jeg godt utdype, for å bruke din egen belærende måte å argumentere på).Jeg har ingen problemer med å forstå prinsippet i modellene dine, sammenlignet med andre slike modeller er dette peanøtter. Den modellen du beskriver er i prinsippet den samme som er beskrevet i Gunnar Thorvaldsens bok ”Håndbok i registrering og bruk av historiske persondata” fra 1996. Jeg har ikke argumentert mot en slik struktur (bortsett fra at den kanskje burde pyntes litt på for å bli mer brukervennlig i DA), det jeg har forholdt meg til er hva jeg har fått tilsendt. Det kalles en registreringsmal, men det du snakker om er den strukturen som vises i basens brukergrensesnitt.Ketil har bemerket at den nye hendelse/rolleorientere strukturen burde løse mange problemer mht til antall felter, noe dine regnestykker viser. Jeg har ikke vansker med å se at flere felter kompliserer rullgardina med felter man kan søke på.Som nevnt i mitt innlegg nr 73 har jeg ingen problemer hvis ”de manglende felter” (i hvertfall hva gjelder døpte – leiermål, tvilling, vielsesår, år gift, introduksjonsdato –) ved mottak i DA konverters inn i et kommentarfelt – det er bra. Men det er fordi jeg ikke ser noe stort poeng i å søke/sortere/beregne på disse feltene, det har intet å gjøre med om feltene er spesielt nevnt i kolonneoverskrifter i kilden. Forholdet til kolonneoverskrifter er en litt annen diskusjon som jeg mener bør fokusere på hvordan man kan minimere tolkning og sørge for at avskriften gjengir informasjonen i kilden på en presis måte.Når det gjelder antall felter tror jeg det meste koker ned til om DA er villig til å gjøre en marginalt større konvertering ved mottak, og det kan kanskje gjenstå et og annet felt som det kanskje kunne være interessant å søke på, men jeg har ikke sjekket annet enn døpte foreløpig. Og da er jeg ikke sikker på om den reelle uenigheten er så stor. Vi må bare som sagt komme oss vekk fra prinsippene og ned i konkrete ting.(Hvis du mener å påstå at en flat struktur ikke passer inn i en nettverksdatabase så synes jeg du har en merkelig nettverksdatabase – ikke det at jeg mener du skal bruke en flat struktur.)Det hadde vært fint om vi kunne få vite om det vi skal forholde oss til, er det vi har fått tilsendt (som er en flat løsning), eller den interne udokumenterte hendelse/rolleorientere strukturen, eller ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Eg ser ingen grunn til å halda fram denne diskusjon med Geir. Eg har sagt det eg meiner. Eg veit heller ikkje kva mal Geir viser til som har det same måten å lista felta på som 4G. Ein slik mal har eg aldri vore med på å utarbeida og har aldri sett. Me skal leggja fram malane våre slik me har dei. Men det vil eg gjerne venta med til Anette er attende frå ferie. Det reknar eg med ho er i morgon.Når det gjeld vår nettverksdatabase kan den sjølsagt ta mot flate strukturar. Mitt poeng er at brukarane vil kunna bruka han på ein betre måte om dataene som går inn er hierarkiske, som dei vitterleg er i ei kyrkjebok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Som følge av Bente Kopperdals innlegg nr 32 har jeg fått tilsendt et dokument kalt 'Registreringsmal for kyrkjebøker' - (førsteutkast) som jeg mener var datert 30.12.2002.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Det er datert 31.12.2002. Jeg fikk samme utkastet (som er et førsteutkast), og Geir har rett i at dette dokumentet har en flat struktur. Min totale oppfatning ut fra det som står beskrevet om den nye strukturen, var imidlertid at den nye strukturen skulle være hierarkisk og samtidig ha en matrisestruktur, og at dokumentutkastet bare var en presentasjon og veiledning for brukerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Då snakkar me forbi kvarandre. Eg snakkar om ein mal som DA har børja bruka for å få standardisert kyrkjeboksdatabasar som skal leggjast ut hos oss. Og den er hierarkisk og har så mange felt som eg sei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Til tross for at det kan gå hett for seg, håper jeg at dere legger ut den ny 'hierarkiske strukturen' for kommentar. Jeg setter stor pris på at noe skjer mht å redusere frustrasjonene forbundet med 4G.Er feltnavnene som er brukt for døpte Gran ihht malen med 20 variable?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Du skal nok få sjå strukturen. Men først vil eg samla troppane slik at me veit at me samde om kvar me står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg klarer ikke helt å se hvilken betydning den hierarkiske strukturen i DA har for oss som brukere. Vi vil da vel uansett avlevere en flat struktur, og det er da ingen ting i veien verken for å ha en flat struktur eller en annen hierarkisk oppbygning i egne databaser?Det som er viktig her, er vel hvilke felt som skal benyttes. Kan se ut som om det er mest hensiktsmessig å splitte debatten opp i personfelt og handlingsfelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Debatten ser ut til å stilnet, men jeg skulle gjerne hatt svar på noen av spørsmålene jeg har stilt.Med utgangspunkt i kirkeboken for fødte, ser vi ut til å være enige om følgende inndeling:- Nummer. Kildereferanse, sidenr., løpenr.- Fødseldato. Registreringsår, fødselsdato (+ år ved avvik)- Dåpsdato (+ år ved avvik)- Barnets navn. Fornavn, etternavn, fødested og kjønn- Foreldrenes navn, borgerlige stilling, bosted. Fars fornavn, fars etternavn, fars bosted, fars stilling/sivilstand/tittel/betegnelser, mors fornavn, mors etternavn, mors bosted, mors stilling/sivilstand/tittel/betegnelser- Faddernes navn. Fadder fornavn, fadder etternavn, fadder bosted, fadder stilling/sivilstand/tittel/betegnelser * 8- Om og av hvem hjemmedøpt.- Kommentarfelt uekte barn. Brukes til generelt kommentarfelt.Er det nødvendig å splitte opp informasjonen ytterligere? Og i så fall: hva er fordelene og ulempene ved å splitte den opp mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg vet at du har det travelt for tiden Jan, og du har vel også sagt ganske klart hva du ønsker. Dessuten har du sagt at du ønsker en intern debatt før du går ut med noe, og det må vi respektere. Vi venter til du er klar.Men det er jo andre som har hatt klare motforestillinger mot såpass få felt, og 4G er jo flere ganger framhevet som sammenligningsgrunnlag. Derfor synes jeg at de som sverger til 4G bør begrunne/utdype hvert av feltvalgene utover 'minimum'. For det bør da ha vært en utredning og et beslutningsgrunnlag som forelå før man gikk inn for 4G?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Til Sissil: Eg finn ikkje alle dei opplysningane i kyrkjeboka for Laksevåg for kvart einskild born som du har lista opp, utan å hente dei frå andre felt som i røynda ikkje har noko med barnet å gjera. T.d. står det ikkje etternamn på barnet, berre førenamn - og heller ikkje kor det er født, berre adressa foreldra budde på. Meiner du då at eg t.d. skal velje eit høveleg etternamn (anten patronym eller anna frå faren) eller la vere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg mener helt klart at man kun skal skrive det som står. Dersom det bare er barnets fornavn som står innført, mener jeg at man IKKE må konstruere noen etternavn.I kirkeboken jeg har skrevet av (innført i fritekst), går det hovedsaklig på formen 'Lars Olsen Dahls datter Anne'. Da mener jeg at kun 'Anne' skal føres som informasjon på barnet. I perioder er det imidlertid ført på formen 'Anne Larsdatter Dahl'. Da mener jeg at all informasjon skal inn på barnet, og ingen ting på foreldrene.Jeg har også noen tilfeller av barn født utenfor ekteskap, hvor barnet er født på en annen gård enn den gården som er oppgitt bak foreldrenes navn. Det er kun i disse tilfellene jeg mener at gårdsnavnet skal inn på barnet.En opplysning som jeg synes er OK å ta med selv om den opprinnelig ikke står i kilden, er barnets kjønn. Man bør imidlertid opplyse om at dette er konstruert på bakgrunn av navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Det er eg òg. Difor har eg for Laksevåg laga meg ein mal som høver til dei felta eg kan rekne med finst der. Men det hender det periodevis dukkar opp opplysningar om når og kor foreldra vart vigde og at barnet er tvilling med kjønn nr. så og så. Dette har eg førebels lagt i det generelle merknadsfeltet. Ja, òg fødestad på foreldra er stundom med attmed dato/årstal, men ikkje i eiga felt. Eg meiner slikt kan plasserast i eitt felt avdi dette neppe er grunnlag for søk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Dette er jeg helt enig i. Jeg har også plassert slike opplysninger i kommentarfeltet. Skulle man ønske å søke på hvor mange tvillingpar det ble født, er det jo enkelt å søke på kommentarfeltet med funksjonen 'inneheld'.Jeg tror at hovedintensjonen må være å spesifisere de opplysningene PRESTEN ønsket å framheve, dvs. de opplysningene som er registrert på de aller fleste personene. Selv om kirkeboken jeg skriver av er skrevet i fritekst, har den et eget felt (faktisk hele høyre halvdel av siden), med informasjon om morens introduksjon. Jeg har tatt med dette som et eget felt, men synes ikke at det bør være et eget felt fra det øyeblikket kirkeboken går over i tabellform, og opplysningene bare forekommer sporadisk.Jeg har også et annet problem, nemlig i forbindelse med hjemmedåp. Opprinnelig førte jeg informasjonen om hjemmedåp i kommentarfeltet. Etter at denne debatten startet, splittet jeg ut informasjonen i egen kolonne - i samsvar med senere kirkebok. Jeg så imidlertid liten grunn til å ha et egne felt med hjemmedøperens navn, men valgte å plassere navnet blant fadderne. Hvert av leddene ble markert med stjerne for å vise at informasjonen var plassert på bakgrunn av informasjon i teksten, og informasjonen ble utdypet i kommentarfeltet. Hovedgevinsten ved dette er at hjemmedøperen blir søkbar på lik linje med faddere. Ulempen var at man ikke kan søke etter samtlige hjemmedøpere. Min vurdering var her basert på informasjonen om hjemmedøper i hovedsak er knyttet til den enkelte hendelsen: Hvem var tilstede i huset under akkurat den fødselen? Det synes ikke særlig relevant å søke etter spesielle hjemmedøpere, ettersom dette var en funksjon som kunne utføres av de som allerede var tilstede i huset.Jeg fikk imidlertid et annet problem da jeg splittet ut informasjon om hjemmedåp i et eget felt, istedet for å plassere informasjonen sammen med generelle kommentarer. Sammen med informasjonen om hvem som døpte barnet står det nemlig i samme setning at barnet døde. Slike setninger finner jeg unaturlig å splitte opp fordi de mister litt av den informasjonen som den komplette setningen gir. Dermed kom jeg opp i den situasjonen at informasjon om at barnet døde ble stående enten i det generelle kommentarfeltet eller i informasjon om hjemmedåp. Jeg synes det er lite hensiktsmessig med samme type informasjon i to forskjellige felter, og vurderer å flytte informasjonen tilbake igjen til generelle kommentarer. Det kan nok være hensiktsmessig med et eget felt på det tidspunktet kirkeboken ble ført i tabellform, men jeg finner det altså ikke fullt så hensiktsmessig på det tidspunktet kirkeboken blir ført i fritekst. Er veldig interessert i høre andres synspunkter på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Sissil, jeg har problemer med å diskutere mange av feltene før DA kommer med den 'interne' strukturen. Derfor har jeg ikke svart deg på alle detaljfeltene.Men, jeg synes vi bør avklare om det er lov å snakke om flere formater. Jeg ønsker å skille formatet i brukergrensesnittet fra utvekslingsformatet (det som sendes over nettet til NB. F.EKS DA) og fra DAs interne format. Mye vil være likt, men ikke på langt nær alt - bla fordi de 3 formatene skal brukes til forskjellige ting. Når man diskuterer bør man for ordens skyld oppgi hvilket format man snakker om, hvis f.eks. et felt kan være forskjellig i de ulike format. Enige?Å plassere fødselsdato og fødested i samme felt ønsker jeg ikke i et utvekslingsformat, bla. fordi jeg ønsker å teste fødselsdato etter registrering (har i registrerte baser funnet en del foreldre på 150 år, eller med negativ alder). Under meget sterk tvil kan slik info føres i et felt internt i DA, men avventer om DA foreslår det.Vedr avsnittet med introduksjonsdato i Sissils innlegg. Mener du at feltene i DA eller utvekslingsformat skal variere med tidsrom og prest? Det vi vel er ute etter skal vel dekke i prinsippet alle tidsperioder og prester. Jeg ser en hensikt i å kunne ha forskjellige registreringsskjema (format) f.eks. før og etter ca 1812, men internt DA format og utvekslingformat bør ikke variere med tidsperiode.Vi får avvente om Hjemmedøper får en egen rolle i DA. Det du nevner er vel et spesielt tilfelle der man i merknad kan gjengi hele teksten i merknad hvis man mener info kan bli borte.Jeg synes eksemplene fra ulike tidsperioder illustrerer at å argumentere med at feltene skal være mest mulig slik de er i originalen er et utsagn som har svært mange konsekvenser? Noen bra, andre ikke så bra. Jeg er ikke opptatt av å beholde originalens format hvis det strider mot andre behov (bilde av boka kommer vel på nettet om noen år), men jeg er enig i utsagnet hvis man mener at avskriften så lang som mulig skal inneholde den samme informasjonen som kilden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Her er eit anna lite problem som kan drøftast:I dei kyrkjebøkene eg no registrerar for Laksevåg, er det tre datofelt for hhv. fødsel, DÅP (både kyrkjedåp og heimedåp) og stadfesting av heimedåp i kyrkja. I dette oppsettet reknar presten heimedåpsdatoen som sjølve dåpsdatoen, medan den etterfylgjande stadfestinga berre reknast som ei stadfesting. Korleis bør ein løyse dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Dåp Kanskje i de fleste kirkebøkene, får vi strengt tatt bare opplyst fornavnet til barnet. Men jeg synes likevel det blir vel puristisk dersom ikke - Jon Andersen Dahls datter Anne - kan registreres som Anne Jonsdatter. Det er forsåvidt det samme kilda opplyser - at hun er Jons datter.Skal vi være så puristiske får vi mange problemer. Foreldrene kan være oppgitt til - Ole Andersen Lund og hustru Olia Olsdatter. Med en slik puristisk tilnærming må en slutte at bostedet ikke er oppgitt for Olea, bare for mannen.Videre kan en heller ikke da erstatte - Do. - med det som skal gjentas. Det står jo bare Do. i kirkeboka! At ei datter av Jon er ei Jonsdatter er like åpenbart som at Do. bør erstattes med det som skal gjentas.Litt pragmatiske må vi være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Men det er då ingen fornuftig grunn til å gje eit barn eit patrynomikon eller eit etternamn i ein kykrjebokdatabase når dette ikkje står spesifikt nemnd i kyrkjeboka. Det er jo berre å ta seg til arbeid ingen har nytte av. Dessutan kan det bli direkte feil. Likeeins er det ekstra arbeid å taste inn same bustadnamnet tre gonger på barn, far og mor, når det i kyrkjeboka berre står 'Foreldrenes bosted'. Om det er turvande å erstatte 'Do' med det som gjentas, må vurderast ut frå om det i sluttproduktet (t.d. en DA-base) er mogeleg å finne ut kva som gjentas. I svært mange høve er det ikkje det, og då meiner eg 'Do' må erstattast med det som presten ikkje har orka å skrive, men meint skulle stå der.At ein nyttar patronymikon på ungar i ein privat slektsbase, er noko anna enn det vi snakkar om her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Geir: jeg regnet med at du ventet på malen fra DA. Jeg tror imidlertid at DA inviterte oss brukere til å komme med våre erfaringer og synspunkter på forhånd, nettopp fordi de skulle få et bredere beslutningsgrunnlag før malen ble 'sluppet'. Med denne framgangsmåten sikrer man en bred totalvurdering før beslutningen fattes, og dermed et bedre produkt. Jeg synes derfor at vi brukere skal dele så mye som mulig av våre synspunkter, erfaringer, problemområder og mulige løsninger med DA.Jeg klarer ikke helt å se hvorfor du vil skille brukergrensesnittet, utvekslingsformatet og DAs interne format. Det optimale må vel være at utvekslingsformatet ligger så nær opp til brukergrensesnittet som mulig, men Jan har jo sagt at han legger ut det utvekslingsformatet han mottar. Problemet som kan oppstå, er at informasjon blir koblet på en annen måte enn det opprinnelig var koblet. Slik jeg ser det, vil det være brukergrensesnittet som er aktuelt å diskutere for oss. Eller har jeg misforstått?Jeg er helt enig i at fødselsdato og fødested ikke må plasseres i samme felt. Slik står de vel heller ikke i kirkeboken? Jeg mener at som en grunnregel bør all repeterende informasjon som er felles for de fleste innføringer, ha eget felt.Jeg mener ikke at feltene i DA skal variere i de forskjellige periodene, men at enkelte felt kan stå tomme i de perioder hvor det ikke finnes informasjon å fylle inn. Den kirkebokstandarden som foreligger bør være utgangspunkt. I tillegg bør vi ivareta den informasjonen som er registrert i 'fritekstperioden' på en god måte. Her mener jeg at vi bør skille mellom repeterende informasjon, dvs. informasjon som blir opplyst i de fleste innføringer i kirkeboken, og sporadisk informasjon.Introduksjon er en repeterende opplysning i en kirkebok i et område for perioden 1689-1815. Dermed mener jeg at malen bør være åpen for å ha med et felt for introduksjon. Dette feltet bør imidlertid ikke å være med i de kirkebøker hvor informasjonen ikke er innført. I utvekslingen blir jo dette bare et 'tomt felt'. Jeg vil anta at andre kirkebøker også kan ha repeterende informasjon av denne typen, og denne informasjonen tror jeg det kan være viktig å få fram.Bjørn: Du er inne på litt av de samme problemene som jeg fikk med hjemmedåp. Hvor mange felt er det hensiktsmessig å ta med for å markedere hjemmedåp og stadfestelse? Jeg har også den erfaringen at det er dåpsdatoen - uavhengig av om barnet er hjemmedøpt eller kirkedøpt, som regnes som den egentlige dåpsdatoen. Dette gjenspeiles vel også av kirkens holdning til dåpen. Bekreftelsen i kirken kan stå innført, men kan mangle dato. Min mening heller vel mot at det bør være et eget datofelt for bekreftelse av hjemmedåp, men at resten av kommentarene med fordel kan stå i kommentarfeltet for generelle kommentarer.Arild: Jeg er ikke helt enig i at Jon Andersen Dahls datter Anne er den samme som Anne Jonsdatter. Høyst sannsynlig er hun det i 1820, men høyst sannsynlig er hun IKKE det i 1920. Hvis Jon har etablert Dahl som slektsnavn på et tidligspunkt, vil hun sannsynligvis heller ikke kalles Jonsdatter i 1820. Dette ser man flere eksempler på blant slekter som bruker etablerte slektsnavn på et tidlig tidspunkt.Jeg tror det er veldig viktig å skille registrering av originalkilder fra den tolkningen av data og den sammenkoblingen av personer som vi utfører ved slektsgranskning. Avskriftene burde i utgangspunktet vært registrert så nært opp til originalkilden som overhodet mulig. Nå vet vi at dette vil gjøre det vanskelig å søke etter personer og informasjon ved store datamengder. Derfor må vi splitte opp informasjonen. Men fremdeles må vi søke å få informasjonen så nær opp til originalen som mulig.I mine systemer vil Anne hete Jonsdatter i Brothers Keepers, mens hun kun heter Anne i avskriftene. I det første eksemplet er det jeg som har tolket informasjonen om Anne, mens i det andre eksemplet gjengir jeg kun den informasjonen presten har formidlet.Det samme prinsippet vil jo gjelde for ektefeller. I en gitt tidsperiode kan man anta at hustruen har det samme etternavnet som ektefellen, men i 1980 har hun kanskje et helt annet etternavn. Her mener jeg at måten informasjonen blir framstilt på er vesentlig. Ole Andersen Lund og hustru Olia Olsdatter gir ikke umiddelbart informasjon om at Olia heter Lund. Setningen Olia Olsdatter og Ole Andersen Lund vil jeg derimot ta som en indikasjon på at begge to heter Lund. Temmelig sikker blir jeg først ved setningen Olia og Anders Lund. Her er det jo snakk om tolking av informasjonen, men hvor bør disse grensene gå?Jeg er ikke enig i at denne informasjonen er parallell med ordet do/ditto. I navnetilfellet konstruerer man et navn på bakgrunn av informasjonen som står. Do/ditto er en direkte gjentakelse av den eksakte informasjonen som gjenstår. I en avskrift i papirformat ville man ha skrevet do/ditto. Når informasjonen skal legges inn en database blir utgangspunktet litt annerledes. Den informasjonen som står knyttet til en post, må gjenfinnes i den posten. Dermed blir det naturlig å bruke den egentlige informasjonen istedet for do - synes ihvertfall jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Er heilt samd i det siste.Når det gjeld kyrkjedåp, heimedåp og stadfesting meiner eg det er nok med to felt; eit for heimedåpen og eit for den kyrkjelege handlinga. Einkvar veit at om det står ein dato for heimedåp og ein i kolonnen for kyrkjedåp, så er det siste stadfestinga. I nokre slike høve er barnet død før det kom til kyrkje. Der har presten hjå meg, skrive ein kross - og den gjev eg at med '+' i kolonnen for kyrkjedåp. Det same med nemninga 'd.f.stf.'. Det er ingen grunn til å dele dette opp i fleire felt. Alle som driv med å søkje i dette materialet på t.d. DA får etter kvart såpass fantasi at dei finn ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.