Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#11918] Å ta slektsnavnet til den avdøde mannen ved giftermål med enken?

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg lurer på i hvilken utstrekning slikt ble gjort omkring år 1800. Om i det hele tatt?Jeg har et litt påfallende eksempel fra Drammen:Gunder Nilsen(ca. 1764-1818), han giftet seg 1790 i Bragernes med enken Anne Johannesdtr. Han var da gevorben soldat. Anne var enke etter Cornelius Pedersen TVETA.Jeg kjenner ikke til Gunders opphav, men jeg har så langt ikke funnet noe som tyder på at han var i slekt med Cornelius. Jeg tror den sistnevnte fikk Tveta-navnet fordi foreldrene en tid bodde på Tveta i Lier. En Cornelius Pedersen Tveta i passende alder er konfirmert der, nemlig. (Har ikke funnet ham døpt i Lier eller nærområder).Gunder Nilsen kalles altså ikke Tveta da han giftet seg, og heller ikke i 1801, uten at akkurat det siste i hvert fall behøver å bety noe fra eller til. (Mange står oppført uten slektsnavn der).I 1792, derimot, da Gunder Nilsen fikk borgerskap i Bragernes som høker, kalles han for Gunder Nilsen Tveta. Han kalles så også da han døde i 1818.Så nå har jeg etter hvert begynt å lure på om Gunder Nilsen har 'tatt' sin forgjengers slektsnavn. Noen som har noen peiling på hvor vanlig dette evt. var, og som evt. kan gi eksempler?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Hei Svein Arnolf og Godt Nytt År! Det er mulig det er noe jeg ikke har fått med meg her. Men hvis Anne kalte seg Tveta, og var arving til eiendom etter Cornelius, og Gunder så flyttet inn hos enken, så er det vel ikke så overraskende at han skulle identifiseres med Tveta-Gunder, og dermed kalle seg Tveta. Det er vel snarere snakk om en identifikasjons-'tag', en stedsbeskrivelse enn et navn?? Eller har jeg misforstått noe? Tror i det heletatt at gårds- og stedsnavn mere må forstås som identifikatorer enn som navn i moderne forstand, den gangen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Hei, Håkon og selv godt nyttår!Det ville ha vært helt naturlig å overta et navn hvis det dreide seg om en eiendom (gård)på landet som het Tveta, men den eiendommen som Cornelius Pedersen Tveta eide ved sin død, lå i Gjedergaten i Bragernes, og det var der de bodde. Cornelius har vel dessuten selv fått sitt Tveta-navn ved å ha 'tatt det med' fra Lier til Bragernes.Jo, Anne kalte seg Tveta, ettersom hun var gift med Cornelius Tveta - men jeg ser ikke dermed noen automatikk i at Gunder Nilsen skulle bruke enkens navn etter at de to var blitt gift??Eller er det noe jeg ikke forstår her? Gir det mer mening dersom vi bytter ut 'Tveta' med f.eks. 'Schrøder'? Ville du ment det samme da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Eg trur ein skal sjå bort frå reglar når det rundt 1800 galdt å bruka det ein no kallar etternamn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Jeg tillater meg å blande meg inn her da problemstillingen interesserer meg. Jeg tror vi skal lytte til Jan og flere her og oppfatte Tveta kun som en nærmere identifikasjon av Gunder Nilsen. Vi kan lese hans 'navn' som '(Den) Gunder Nilsen (som Anne, enke etter C.P.) Tveta, (giftet seg med)'. Det er ingen grunn til å oppfatte identifikatoren Tveta som et slektsnavn. Slektsnavn kunne det imidlertid lett bli for senere generasjoner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Hei, Hans!Du har rett i at Tveta-navnet i dette tilfellet ble slektsnavn for senere generasjoner. (Etter Gunder Nilsen og Anne).Det er interessant dersom et navn ble oppfattet som en identifikasjon i byene på den måten som du skisserer. Men kjennes det til flere slike eksempler fra byene våre på denne tiden? Jeg er veldig interessert i konkrete eksempler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×