Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Sissil Bruun Sørensen

[#11999] Funksjonell eller korrekt registrering

Recommended Posts

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg har et par problemer i forbindelse med registrering av kirkebøker. Alle prestene omtaler seg selv som 'Jeg Self', og når de får barn, er det 'Min datter/sønn'. Barna er sjelden oppgitt med etternavn. Det vil dermed bli svært vanskelig å søke etter disse personene. Jeg mener at siden det er såpass klart definerte personer det er snakk om, bør det være tillatt å legge inn prestens navn som far, med kommentar om at dette egentlig ikke er innført. Hva mener ekspertisen?Andre navn som kan være vanskelig å søke etter, er Xstopher og Tiulia (som sikkert er Julia med engelsk uttale). Forslag til hvordan slike personer kan gjøres mer tilgjengelig for søk?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Når det gjeld det første er eg smad med deg. Når det gjeld xstopher osv meiner eg det skal skrivast slik det står. Dei ein KUNNE gjera er å laga ein slags katalog over alle kjente stavemåtar av namn, som ein kunne bruka til søking. Det ville i tilfelle bli ein dugnad. Det finst også system, som t.d. Soundex, som automastisk standardiserer namn. Men Soundex ville ikkje klart Julia.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Flott! Hvis alle som registrer navn samler opp ulike stavemåter, så kan man jo bygge opp en slik katalog gradvis? Det tok forøvrig litt tid før jeg skjønte at Tiulia måtte være Julia...:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Hvis det en registrere skal være kildetro bør vel alt skrives slik det står. Vi har et meldingsfelt som kan forklare slike ting. Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Poenget er at dersom disse opplysningene føres i meldingsfeltet, er det tilnærmet mulig å søke på barn og hustru til samtlige prester. Hovedhensikten med registreringen må jo være at man skal ha en viss sjanse for å finne fram til personer, og det gjør man ikke så lenge alle felter for navn er blanke. Så lenge meldingsfeltet forklarer at selve navnet ikke står i kildeteksten, vil det ikke gi noen misvisende informasjon til den som skal lese teksten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Jeg er helt enig. Hensikten med registreringa er jo at vi skal ha nytte av dataene, og da må det være lov å bruke hodet så lenge man ikke konstruerer noe det ikke er belegg for i kilda.Et tilsvarende problem har vi ved registrering av bosteder. Typen l. (lille) Sjøli, n. Sjøli, Nystua Sjøli og lignende skal for å være kildetro registreres som det skrives. En som ikke er lommekjent, og vet en person bodde på Sjøli, vil sannsynligvis ikke søke på Nystua, og finner ikke det han leitte etter. Jeg registrerer kildetro, men er ikke helt enig i at dette er rett måte å gjøre det på. Jeg ville heller registrert det som Sjøli Nystua og forklart i merknad hvordan det stod i originalen.Dette blir jo nesten analogt med Xstian og Xstopher. Hva taper vi om vi registrer Xstian som Kristian, og oppgir i merknadsfelt hvordan det er skrevet i originalkilda? Etternavnet mitt blir i en del sammenhenger skrevet Kampelien. Er det noe poeng for meg å ta vare på det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Eg er usamd.Ein skal ikkje tolk. Ein grunn til det er at det blir mykje feiltolking. Ein tru ein veit og så veit ein ikkje likevel. Og eg synest ikkje xstian er eit godt eksempel. Ein bør vita at dette er eit alternativ. Elles kan ein med eitt søk finna det mest. Søk etter [xck]*ian.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

100% kildetro kan vi umulig bli så lenge vi splitter opp data - noe informasjon mister vi, noe tolker vi annerledes enn det kanskje var ment opprinnelig, og noe legger vi til, f.eks. som merknader. Jeg har forstått det slik at intensjonen er å linke databasene opp mot scannede bilder av kildeteksten. Og da vil vi jo få både i pose og sekk!Jeg er enig i at vi må være kildetro så langt som mulig, men det gjelder å finne balansegangen. Jeg tenker kanskje spesielt på utlendinger som skal søke, og som kan ha problemer med skrivemåter både når det gjelder gårdnavn og egennavn. Standardisering av navn i selve databasen vil kreve svært mye tolkning av den som registrer - og dermed tilsvarende sjanser for feiltolkning. Jans forslag om en egen katalog for stavemåter synes jeg er veldig smart. Den bør også kunne dekke gårdsnavn, med betegnelser som øvre, nedre osv. Men det krever at vi alle tar et tak.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Av og til er det nyttig å anta at en person er muligvis oppført uten før- eller etternavn. Det er uproblematiskt når man er ute etter en Jetmund Absalonsen eller en Abelone Engelsdtr, men det er er jo vanskelig å sjekke noen hundre Oles eller Olsens (s. f. eks. tema 11781 innlegg 4 og 5).I hvert fall kan man nok finne en N.n. Olsen via førnavn - børjar på 'n' og sogår en Ole ..... via etternavn - børjar på '.', men dessverre, svært ofte er feltet bare blank.Spørsmål: Er det tekniskt mulig å lage en søkefunksjon ' er lik - blank felt ' ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Morten Østevik

Der Hvor det står 'do' 'ib' ol og gjentakelsestegn? hva skriver man da 'Do Do'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Skriv det det betyr(uten tolkning) og nevn det i meldingsfeltet. Til Sissel. Ja vi deler opp i samme felt som en kirkebok har. Hvis da da ønsker kildetrohet som er fullt mulig, skriv da prestens navn i rubrikken og bruk meldingsfeltet til forklaring hva der virkerlig stod. Til Arild, hvis du vet at personen bodde på Veslehaugen og det i boka står Nordrehaugeie, skal du skrive Nordrehaugeie. Bruk meldingsfeltet til å 'henge på' at den plassen het Veslehaugen. Da er du kildetro! Du kan også legge opp meldingsfeltet slik at det er søkbart i slike spesielle tilfelle. Man skal ikke tolke. Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Mener du virkelig Hans, at hvis det står do. for dåpdato på f.eks. 12 personer, skal man bla seg tilbake gjennom 12 registreringer for å finne fram til fødselsdatoen?Når det gjelder splitting av data: Jeg har ennå tilgode å se kirkebøker som splitter opp navn. Ved splitting av faddere, gikk det ihvertfall tapt endel informasjon for mitt vedkommende. Å kommentere denne informasjonen uten å tolke, vil bety en tilnærmet dobbelføring av faddere.Jeg er forøvrig interessert i å vite hvilket felt kirkebøkene benytter til betegnelser som pige/dreng/madame osv.?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Denne diskusjonen begynner å bli for dum for meg. Bla tilbake i 12 registreringer? De 12 ser du vel på samme siden i kirkeboka. Det er ikke noe problem.Over og ut. Hans Godt Nytt År.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg synes det er trist hvis du trekker deg fra diskusjonen, Hans. Beklager hvis det virker dumt at jeg setter ting på spissen, men det er faktisk relevante spørsmålsstillinger. Jeg skal prøve å moderere meg.Joda, jeg er enig i at vi ser alle 12 postene på samme side i kirkeboken. Hvis vi scanner kirkeboken, er den helt intakt og problemene løst. Men intensjonen med å registrere informasjonen i en database, er at informasjonen skal kunne sorteres og være lett tilgjenglig. Hvordan gjør man det uten å miste for mye data? Og hvordan kan man kompensere for data som går tapt?Når det gjelder ordet ditto/do. eller repetisjonstegn er meningen bak dette helt klar: en innføring skal gjentas. Etter mitt skjønn er det ikke snakk om tolke teksten, men tilrettelegge den for en database dersom man skriver registreringen på nytt, f.eks. skriver inn datoen det henvises til istedet for 'do'.Når det gjelder plassering av betegnelser som pige, dreng, madame, monseur, enke osv. så er ikke det opplagt. Man kan gjerne kalle det sivilstand, men da har man i aller høyeste grad tolket teksten etter eget forgodtbefinnende. Dersom intensjonen var å beskrive sivilstand som gift eller ugift - hvorfor er det da ingen betegnelser på 'vanlige' gifte kvinner? Og en pike kan like gjerne være en tjenestepike som en ugift kvinne. Og en enke på en gård er vel også gårdbruker? Og hva med monseur? Betegnelsen sier ingen ting om mannen er gift eller ikke. Hvordan kan denne informasjonen best registreres uten at man tolker den?Når det gjelder faddere, er det greit å splitte dem så lenge de står oppført etter hverandre, med komma mellom. Men når det står oppgitt Ole og Anne Dal, Marit Dal..... kan man tolke det som om Ole og Anna er gift. Når disse navnene plasseres i felter, forsvinner 'og' og dermed også den informasjonen som ligge i at de muligens er ektefeller. Dersom man registrerer informasjonen som merknad, har man allerede oppfordret til en tolkning. Og jeg opplever at dette forekommer såpass ofte at det vil bli en relativt stor mengde merknader.Andre eksempler er Marit og Anne Olsd. Dal. Marit er utvilsomt en 'Dal', men er hun en Olsdatter? Faktum er at dersom man skulle 'registrert etter boka', var Marit kun Marit og ingen ting mer. Men dermed utelater man en del informasjon som kirkeboken helt klart har gitt - nemlig at Marit er en 'Dal'.Poenget mitt er at man selvsagt kun skal registrere det som står i kirkeboka, men at det er av vesentlig betydning for informasjonsinnholdet HVORDAN man registrer det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Som et påheng til Sissils siste innlegg, og kommentar til Hans, vil jeg si at det er en illusjon å tro at man ikke tolker. Kanskje blir dette en del flisespikkeri, men når vi deler opp ei kilde i de kategoriene vi selv ønsker, gjør vi noe kilda ikke har gjort i samme grad, og er ikke det tolking skjønner ikke jeg. Noen ganger er det for meg tolking for hver bokstav jeg leserÅ føre Xstian som Kristian var delvis en provokasjon. Jeg gjør det ikke, men er heller ikke fremmed for ei slik føring når man føler seg ganske sikker på hva man gjør. For meg ville det være ei langt sikrere føring enn alle Jens/Jonsdøtrene en kan komme i tvil om. Rett nok kan man føre Jens@Jonsdatter , men man ønsker ikke å føre slik hele tida. Noen ganger tar man beslutning om at det står Jonsdatter og ikke Jensdatter. For meg er slikt mer problematisk enn å føre Kristian for Xstian. For øvrig støtter jeg selvfølgelig muligheten av å kunne søke etter Kristian med innlagte skrivevarianter.Men jeg kunne tenke meg å føre n. Sjøli som Sjøli n. for sorteringas skyld. Jeg taper ingen informasjon på det, men vinner mye i dataenes anvendelighet. Forstår Hans som at han mener det skal føres som n. Sjøli for å være kildetro. Det er jo også slik jeg gjør, men jeg er ikke overbevist om at det er så lurt. Hva med trolovelser og - ungk. Anders Hansen. Samme krav til kildetrohet skulle tilsi at man ikke skiller ungk. fra navnet? Eller tolker vi på en annen måte, og bruker andre regler når det passer oss?Derimot nevner Hans at Nordhaugeie i ei kilde skal føres som Nordhaugeie, og når vi vet at samme plassen heter Veslehaugen, fører vi det i et merknadsfelt. Skal man være kildetro bør man ikke føre noe Veslehaugen i et merknadsfelt, for hvem skal kontrollere slike opplysninger som blir tatt fra andre kilder? Teoretisk kunne det være et annet Nordrehaugeie som ble kalt Veslehaugen. For den som stiller store krav til kildetrohet vil det ikke være akseptabelt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

For hva det er verd, her er mitt syn på en del av punktene:- Prestens barn: Dette er såpass ofte forkommende at man bør takle problemet på en standard måte, med minst mulig tolkning. Dvs at det bør nevnes i avskrifts-standarder hva man skal skrive, så vet brukerne hva de skal lete etter. Strengt tatt er det ikke grunnlag for å skrive mer enn 'Prest(en)' i yrke for faren, men jeg aksepterer bruk av * i felter som gjelder faren (ikke barnet), hvis (og bare hvis) man i et merknad/diversefelt oppgir grunnlaget for tolkningen. Det man kan basere tolkningen på er vel hvem som var prest, dvs man har informasjon om faren. Hvis man fyller inn etternavn på barnet krysser man etter min mening en farlig grense der man tillegger barnet navn man ikke har grunnlag for. Det bør holde at man kan finne faren via f.eks EtternavnXYZ*- Xtopher kontra Christopher. Er enig i at dette bør løses vha et register med ulike skrivemåter for et navn. Jeg har hørt argumenter om at dette er vanskelig pga glidende overgang mellom forskjellige navn (dvs man ender opp i problemer mht hva som er samme og forskjellige navn), men jeg tror det er mulig hvis man bare overser denne problemstillingen ved å inkludere som varianter av stavemåter på et navn, alle mulige stavemåter som kan tenkes å representere navnet og at en skrivemåte (streng av tegn) kan tilhøre flere navn. (Spør meg ikke om eksempler på glidende overganger mellom navn - det er lenge siden jeg leste om det.)- Stedsnavn. Nystua Sjøli. Jeg oppfatter dette som et problem ved utskrift av registre. Vi har tenkt å prøve ut en notasjon som tillater at man kan kontrollere hvilke deler av et felt som det sorteres på og som tillater en post å forkomme flere ganger i et register. F.eks. kan Midtnarum bli registrert som '\Midt\narum' og posten vil bli sortert på både M og N. Eller man kan registrere 'Midt\narum' og posten vil sortere kun på N -hvis man skulle ønske det. Fører man kun 'Berg' i feltet, sorters dette kun under B - dvs et navn er det mest forekommende og man slipper å bruke \. Brukt på Nystua Sørli ville dette blitt f.eks. '\Nystua \Sørli' som ville bli sortert på både N og S. \-tegnene fjernes i utskrifter og søkbare databaser. (Dette kan også brukes på etternavn-felter, og løser der også problemer med sortering på flere navn, pikenavn, preposisjoner, overstrykninger og bindestreker).- 'do'. Hvis man skriver 'do' går det nok i dass - hvis man kan bruke feltet til søk/sortering.- stand/stilling. Ser fram til at dette kan bli et felt istedenfor 2. Her har mange avskrivere klødd seg i hodet.- faddere. Jeg gjentar behovet for et 'Diverse'-felt for hver fadder. Jeg forstår ikke logikken bak feltet 'Personmerknader' som finnes i basene for Gran. Det er viktig å bruke merknad slik at info ikke forsvinner - selv om det blir noe ekstra skriving. En del klassiske eksempler som forekommer i fadderfeltene bør nevnes i standarder - jfr Sissils innlegg.Jeg synes ikke vi skal renonsere på kildetroheten fordi vi forhåpentligvis får bilder av kirkebøkene på nettet.Godt NyttårGeir

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Et siste lite hjertesukk. Man er kildretro selv om en spiltter opp ting. Pige osv.....på sivilstand er vel ikke noe kildeforfalskning. Problem med faddere...Når man søker på et født barn i BD87 får en opp ALT også tilhørende faddere og kan se hvem som er gift med hvem. Veslehaugen.Her hadde Arild et problem. Det løses på denne måten og er søkbart. I meldingsfeltet skal det skrives K: når det er en melding fra kirkeboka. Når registrator legger til Veslehaugen skal det skrives en E: (for egenmelding) slik at en forstår at dette ikke er fra kilden. Da er en fremdeles kildetro. Jendtr/Joensdtr/Jonsdtr??? Det er ikke noe problem. Det er nok registrators problem av og til men KORREKTURLESNINGEN fjerner usikkerheten her. Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg er enig med det som Geir sier i et annet innlegg, nemlig at vi bør prøve å trekke flere med i denne debatten.Så har jeg et lite spørsmål til Jan: Jeg ser du har fjernet mulighet for å legge inn hypertekst, men hadde det vært mulig å legge inn en funksjon for å skrive uthevet(bold) tekst? Litt greit med en slags overskrift for avsnitt i lange innlegg.Så til Hans: Jeg har aldri ment at ”pige” som ”sivilstand” er kildeforfalskning! Men jeg mener at det er en tolkning og begrensning av informasjonen som ligger i kilden. Den begrensningen kommer i større grad fram i andre betegnelser, som dreng, monsieur, jomfru osv. som kanskje sier mer om sosial status og levebrød enn de sier om sivilstatus.- Standardisering av navn. Til Arild kan jeg si at i mine personlige databaser legger jeg til felter hvor jeg standardiserer fornavn og gårdsnavn. Dette for å forenkle oppslag. Men her ligger det utrolig mange feller, og det går kun greit fordi jeg er klar over hvilke begrensninger som ligger der. Et navn som skrives nesten likt, kan ha utviklet seg til to forskjellige navn. Likeledes kan det ha skjedd en harmonisering mellom navn. Språket vårt er i stadig utvikling: jeg spiser kjøttkaker, mens mine barn foretrekker schøttkaker.Vi bør også være oppmerksom på den informasjonen som ligger i kildene angående uttalen av navn (ref. Tiulia). Når 1500-talls kilder i Trøndelag skriver 'Maarttnn' istedet for Morten så ligger faktisk den første skrivemåten nærmere opp til talemålet - også i dag - enn den siste. Det vi kaller standardisering blir dermed en tilpasning til våre vaner og dagens skriftsspråk.Jeg har en idê om hvordan man kan bygge opp en katalog: en egen database der man slår opp 'normalformen' og får opp eksempler på en rekke forskjellige skrivemåter. Vi som registrerer kan benytte et Excel-ark med 'normalformen' i venstre kolonne, og deretter hver variant i de øvrige kolonnene bortover. Men noen må ta jobben med å kombinere og slå sammen alt som kommer inn. Det arbeidet kan jo utlyses her på Digitalarkivet når materialtilgangen er stor nok, så får vi hoppe på de av oss som har tid på det angjeldende tidspunkt.- Stedsnavn. Er veldig enig med Arild i at man ikke må trekke inn informasjon fra kilder utenfor den man registrerer - heller ikke i merknadsfeltet. Men det er mulig å legge inn informasjon knyttet til selve databasen, og her kan den som registrerer skrive ned vilkår, begrensninger osv. ved registreringen. Et moment som jeg vil beskrive i denne hjelpeteksten, er f.eks. at enkelte prester ser ut til å ha en lettvindt omgang med tall. Flere barn er døbt før de er født (sannsynligvis byttet om dato), og løpenumrene løper ofte løpsk. Her kan man også legge inn informasjon om gårdene, og annet man vil formidle til den som ønsker å lese. Denne informasjonen går fra den som registrerer til den som bruker, og det er dermed underforstått at det er registrerens oppfatning som presenteres.- Do/ditto. Her tror jeg de fleste av oss er enige om at registreringen gjentas.- Faddere. Jeg har benyttet et samlefelt for stilling/sivilstatus/diverse for faddere. Jeg synes dette fungerer veldig greit, men det dekker ikke beskrivelse av eventuelle forhold mellom faddere. Etter min vurdering er det heller ikke hensiktsmessig å beskrive slike forhold i et meldingsfelt, fordi det nesten tilsvarer en dobbel registrering av faddere.Men jeg har et forslag. For faddere som står nevnt med 'og' mellom kan man skrive faddernummeret vedkommende er knyttet til i parentes bak navnet. F.eks. blir 'Ole og Anne Dal, Marit Dal.....' registrert som 'Ole (2)', 'Anne (1)', 'Marit' osv. Var det en hensiktsmessig løsning?Til Hans vil jeg gjerne si at før man kan få fram opplysninger om at faddere er gift med hverandre, er det noen som fortelle programmet dette (det gjelder også BD87). Og den informasjonen kommer fram andre steder enn ved registrering av faddere.- Prestens navn. Er helt enig i at informasjonen må legges på presten og ikke på barnet. Presten har helt tydelig identifisert seg selv, så jeg synes ikke det kommer i konflikt med kildetrohet. Ulempen ved å IKKE legge inn prestens navn er først og fremst at man må vite navnet på barnet for å finne selve registreringen (og barna er registrert uten etternavn), og deretter finne fram til hvem som var prest i området i det aktuelle tidsrommet.Geir har et forslag til oppsplitting av navn som egner seg for søk. Når man tenker på det funksjonelle, synes jeg løsningen var smart. Men her synes jeg vi har en konflikt mellom det funksjonelle og det leservennlige. Så lenge man har muligheten til å søke på ”inneheld”, har man rimelig store sjanser for å finne fram til flere navn i et felt.Til slutt må jeg jo bare si meg helt enig med Geir i at vi ikke bør lempe på kravene til kildetrohet selv om originalen blir liggende på internett, men det var altså denne tilpasningen av informasjonen som jeg synes er vanskelig. Jeg registrerer at Hans ikke synes at registreringen er noe problem, men for oss andre som har problemer er det viktig at vi finner fram til løsninger som fungerer best mulig for de framtidige databaser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

- Generelt om standardisering. Standardisering handler bla. om å lage noe som passer for flest mulig, samtidig som det ikke skaper for store problemer for andre.- Faddere. F.eks. hvis jeg ønsker et Diverse-felt for faddere, så må gjerne Sissil la være å bruke feltet hvis hun mener det blir for mye arbeid. Min erfaring med de som skriver av 1700-talls materiale er at de legger ned utrolig mye arbeid i å tolke den minste tøddel og går gjerne gjennom ild for at alt skal bli 'riktig'. Jeg tror ikke jeg da vil ta fra dem muligheten til å få ned informasjonen på en ryddig måte uten å lesse ned et generelt kommentarfelt slik at det til slutt ikke er leselig. Skrivejobben gjøres uansett, spørmålet er hvor informasjonen skal stå.Selv om man slår sammen sivilstand/yrke etc til et felt kan de som har ønske om å kodifisere dette feltet ha en sjans til å gjøre det hvis man begrenser seg til informasjon som 'ligger innengor' tittelen, men å blande inn 'diverse' i et slikt felt gjør dette vanskelig.- 'E:' Jeg er enig i at man må kunne bruke E: til å oppgi alternative stedsnavn eller til å kommentere 'kjente feil' (gjerne med begrunnelse) så lenge det framgår av E: at dette ikke kommer fra kilden. Jeg klarer ikke å se at det skjer noen skade.- Stedsnavn - Søk/sortering. Jeg vil gjerne presisere at forslaget med '\' er beregnet på sortering i registre, ikke søk i databaser. Det 'lesbare' påvirkes ikke da \ fjernes før utskrift/datbaseutlegg. Etter å ha produsert nesten 30.000 sider med papirutskrifter i høst angrer jeg på at vi ikke tok i bruk en slik mekanisme tidligere. Det blir uholdbart med kildetro registrering i et etternavn-felt - hvordan lager man registre for slikt noe? Det finnes de som selger registrerte bøker på papir - hva skal de gjøre med sine registre når de på 1900-tallet ikke kan sortere på farsnavn/slektsnavn (samtidig som stedsnavn i fadders navn bør føres i etternavn og ikke i bosted)?- Støtter behovet for å lage en liste med punkter som den som skriver av kan kommentere bla hvordan man har tolket kilden, og forskjellig andre momenter som bør bemerkes vedr avskriften (ala en hjelpetekst eller dokumentasjon som det heter i DA). Har en liste på 10-15 punkter allerede.- ellers så skjønte jeg ikke 'Ole(2)' løsningen, men det er vel jeg som er treg.Geir

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

- Faddere. Mitt ankepunkt mot et diverse-felt for faddere var ikke at det ble for mye arbeid, men snarere å begrense antall totale felt. Min erfaring er at det ikke skrives så veldig mye om fadderne, men at den informasjonen som forekommer stort sett er betegnelser som benyttes for å identifisere faddere. Min intensjon var å samle alle disse betegnelsene i ett felt. Som regel består betegnelsene av et eller to ord, og kan ikke forstå at dette skal bli uleselig? Hvilken type informasjon om faddere er det du mener bør stå i et diversefelt?- Når det gjelder bruken av E: er vi nok litt uenige. Jeg ser helt klart nytteverdien, men hvem skal avgjøre hvor mye informasjon som skal stå?- Stedsnavn/søksortering. Her er det vel snakk om to forskjellige ting, nemlig databasen på digitalarkivet og den databasen man benytter i andre slektsforskersammenhenger. I den siste sammenhengen er det nesten en forutsetning både med en viss standardisering av navn, og med register for hvert av leddene i navnet. Men det er vel ikke meningen at digitalarkivet skal fylle denne funksjonen? Det blir nesten litt av det samme jeg gjør – der jeg lager egne tilleggsfelt med standardisering av navn for raskere søk og sortering. Dette gjør jeg i etterkant, og det tar ikke lang tid.Når du ikke skjønte Ole(2)-løsningen, var det nok fordi jeg forklarte den klønete. Prøver en gang til.- Tekst: Ole og Anne Dal, Marit Dal…..- Ole = fadder nr. 1- Anne = fadder nr. 2- Marit = fadder nr. 3Ole (2) viser at Ole er knyttet til fadder nr. 2 med ”og” Anne (1) viser at Anne er knyttet til fadder nr. 1 med ordet ”og”. Vet ikke helt om jeg selv synes det er et godt forslag, men vil nå gjerne lufte det allikevel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Yrke / Sivilstand: Er enig i at det er vanskelig å skille her. Slektshistorielaget jeg registrerer for har bedt om at jeg bare bruker et av feltene i BD87 siden de vil slå de to sammen uansett. Så langt har jeg ikke sett problem med dette, så jeg støtter at det kan registreres på ett felt.Private databaser: Ja, jeg har også brukt normalisering i private databaser. F. eks. i en oversikt over skifter, der jeg har normalisert både personnavn og gardsnavn. Hver innførsel er nummerert og viser til samme nummer for skiftet som er ført i Word der et kort resyme av skiftet er ført. Men her har jeg lagt inn navnene slik de er skrevet i originalen. For meg fungerer det godt, men dette kan jo ikke kalles kildeavskrift.Xstian: Problem med å legge inn forskjellige skrivevarianter siden det vil finnes glidende overganger mellom navn. Jeg skjønner poenget, men dersom man kuttet ut de glidende overgangene ville man kanskje likevel dekke 98-99 % av skriftvariantene, og det ville etter mi meining være god dekning. Hvis man samtidig har muligheten til å søke uten skriftvariantene kunne vel alle være fornøyd?Egenmerknad: Hvis jeg til hver post legger inn egenmerknader med opplysninger a la Veslehaugen, hentet fra andre kilder, vil jeg nesten si jeg har laget ei ny kilde. Egenmerknader bør vel først og fremst si et eller annet om kilda man arbeider med, at fødselsdatoen man har ført er usikker p. g. a. kluss i prestens skrift, eller som Sissil nevner - at presten roter med datoene. Nytteverdien kunne selvsagt være stor om man la inn egenmerknader med opplysninger om familieforhold for gjeldende person, men skulle det ikke være innlysende at det er betenkelig å trekke inn slikt i ei kildeavskrift? Eventuelle feil ville i hvert fall bli spredd effektivt.Presten: Når presten skriver - mitt barn - eller lignende, er heller ikke dette alltid entydig. For hvem har skrevet det? Jeg har arbeidet med kirkebok der skrifta skifter om hverandre mellom to skrivere (den andre en kapellan?). Hvem som er hvem er ikke alltid godt å si?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Det ser ut til at du og jeg er enige på alle punkter Arild.Angående presten: jeg har også en rekke skiftninger mellom skrift, der jeg ikke kjenner til hvem som har vært inne og skrevet. De registreringene jeg vil føye til navnet i, gjelder prestene Hersleb. Skriften er enkel å skille fra hverandre, og de identifiserer seg i en rekke tilfeller ved å henvise til sin sønn/datter/bror/kone ved navn. Dersom jeg hadde vært det minste i tvil, ville jeg aldri ha valgt en slik løsning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

P.S. til innlegg 9: Det var ikke meningen å lage en nyttårsaften-spøk ;-) Jeg synes virkelig at det ville være nyttigt å gjøre felter uten noen informasjon søkbar. Dette tangerer problemen PRESTENS BARN og det er derfor at jeg nevner det inne her.La oss anta prestens søn heter Ole Sivertsen og er oppført som dåpsbarn uten etternavn i en stor database:1. søk - førnavn Ole --- en utval av 300 personer inklusive prestens søn2. søk - etternavn Si(e)vertsen ---- bare nok 3 post, men da er prestens søn eliminert !!3. noen resultatløs søk - etternavn Si(e)gv(w)art(d)sen / Sjursen / Siffuersen og til slutt vil en bruker med litt erfaring vel få idéen åsøke 4. - Ole N.n. eller Ole .....Kanskje han har flaks og leser nå under Merknader at en prest Sivert Xyz (eller en kapellan Æøå) skrev 'mitt barn'Men hvis feltet for etternavn er blank, er det bare nok mulig å sjekke alle 300 Oles dersom man bruker den 'neste' knappen.Poengen min er: Hvis det er umulig å lage en søkefunksjon for blanke felter, er det kanskje en god altenativ å 'fylle' vedkommende felter på en standardisert måte ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Eg trur det kan vera bra å ha søk etter tome felt. Eg skal sjå på det så snart eg rekk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg synes også det var en smart idè med blanke felt, men det eliminerer ikke helt problemet med prestens barn. Det forutsetter nemlig at man vet navnet på prestens barn - og kanskje er det nettopp navnet på barna man leter etter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.