Jump to content
Arkivverket

[#12052] Biskop 1541-1557 i Stavanger, Jon Guttormsen


Guest Rune Folkvord

Recommended Posts

Guest arne kvitrud

Til (74)Av Aurenes Ola: Tingbøker frå Jæren og Dalane 1613-1663, band 1 (1613-1625), Rogaland historie og ættesogelag, Dreyer forlag, Stavanger, 1953, side 227 og 249 framgår det at Mats Nilsson (Magdalena Jonsdatters tredje ektemann) hadde et par saker på ting i Rogaland, om manglende betaling av landskyld fra Helvik. Vi må da kunne gå ut fra at det er Helvik i Eigersund.Gården Helvik i Eigersund mangler i odelsmanntallet i 1617 (Engen A (?) – heftet har ikke forfatternavn, men A Engen har lagt til en rettelse bakerst: ''Enn rigttigh jordeboegh och anntegnelsse paa alle dee odelss bønder som vdj Dallernne og Jederernne lehne boendis ehre, 1617'', udatert stensil), som vel tyder på at hele Helvik i Eigersund var adelsgods.

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Fortsatt på jakt etter eiendommer som Jon Guttormson kan ha eid (3):7.9.1622 (Tingbok Jæren og Dalane, 1638, folio 39a og sak nr 123 i tingboka for 1637-1639 – begge på internett) pantsatt Magdalena sine odelsgårder Nesimb på 0,5 løper smør og en hud, samt Skrunes på to pund smør, begge i Vats.Nesimb i Vats kjenner vi fra dokumentet fra 17.4.1497 på Torsnes i Hardanger (DN XXI nr 672). Det framgår ikke der hva Astrid Ormsdatter og Orm Erikson arvet. Steinnes (Steinnes Asgaut: Nokre Galtung-problem, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVIII, 1962, side 23) mente ut fra en vurdering av hvem som senere eide de ulike delene av denne arven, at Astrid Ormsdatter blant annet fikk Nesheim.Skrunes i Vats mangler i odelsmanntallet i 1617. Det er en indikasjon på at hele gården var adelsgods. Ved søk i DN og oppslag i Nils Dybdal-Holthe: Soga om Vats, Gard og ætt i gamle Vats herad, 1984, side 283 - har jeg ikke funnet eldre kilder om Skrunes.Skrunes i Vats kan ha vært fra Jon Guttormson, eller fra Anna Eriksdatter Orm. Nesheim er fra Anna Eriksdatter Orm.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest arne kvitrud

Fortsatt på jakt etter eiendommer som Jon Guttormson kan ha eid (4):I 1617 (Engen A (?) – heftet har ikke forfatternavn, men A Engen har lagt til en rettelse bakerst: ”Enn rigttigh jordeboegh och anntegnelsse paa alle dee odelss bønder som vdj Dallernne og Jederernne lehne boendis ehre, 1617”, udatert stensil) eide Magdalena Jonsdatter 18 spann korn i Skaret i Sandnes.Ved søk i DN og oppslag i Aurenes Ola: Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år 1500-1900, Høyland, 1952 har jeg ikke funnet eldre kilder om eiendomsforholdene på Skaret.Magdalena har nok videre eid i Sande i Randaberg (Aurenes Ola: Tingbøker frå Jæren og Dalane 1613-1663, band 1 (1613-1625), Rogaland historie og ættesogelag, Dreyer forlag, Stavanger, 1953, side 219).Ved søk i DN og oppslag i Lindanger Birger: Randaberg, gard og ætt, bind 2, Randaberg, 1983 side 324ff har jeg ikke funnet flere opplysninger om eldre eiendomsforholdene på Sande.Sande i Randaberg og Skaret i Sandnes kan ha vært fra Jon Guttormson, eller komme fra Anna Eriksdatter Orm.Er det noen som kjenner eldre eiere av Sande eller Skaret?

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Til innlegg (80). Jeg var kanskje litt kjapp!Det er også en Sande-gård på Sola. 9.1.1624 ble pantebrevet av Sande tinglyst på Jåtten skipreide, som gjør Sola mer trolig enn Randaberg.Det er også et dokument - som trolig er fra 1494 (DN XXI nr 666) som nok omhandler en av Sande-gårdene. Vitnemål utstedt etter krav fra Torstein Askilsson (Åskjellsson) om hvem som hadde eid gardene Stavneim, Hogstad, Kvasseim, Taksdal og ''Sandh'' på Jæren. Videre fortalte vitnene at de hadde hørt at Druga Offstad eide det godset som tilhørte Suein Arnarssons far.

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Jeg ser at Steinnes (Steinnes Asgaut: Om Rike-Torstein, nemnen hans på Bjørko og rikdomen hans, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVIII, 1962, side 208) skriver at Sandh må vera Sandve i Ogna - uten at jeg ser at han grunngir det.Uansett så er nok dette eiendommer som arvingene til Torstein Askjellson solgte til Erik Rosenkrans på 1560-tallet (og kanskje også til andre), så vi kan nok ikke bruke det til noe her.

Link to comment
Share on other sites

Guest Svein Anders Strømme

Moglege etterkommere etter Jon Gudtormsson. I årbok for Hardanger Historielag 1986 har Anders Stølen ein artikkel der han i ei ætteliste skriv at dotter til Jon Gudtormsson: Magdalena Jonsdotter g. m. Kristoffer Hana har ei dotter Magdalena g.m. Eirik Gjordsson Fugleberg (Kvinnherad)død før 1597. Anders Stølen gjev diverre ikkje opp noko kjelde for denne ættelista. I byrjinga av 1600-talet bur det ein Klement på same bruket som kan vere son til Eirik. Kan det vere denne Klement som har flytta til Larsgård, Hol eller nært slektskap? Er det nokon som kan stadfeste eller avkrefta ovanståande? Venleg helsing S.A.S.

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Jeg har ikke sett dette før!Hun het i såfall Magdalena Kristoffersdatter. Kan det være en sammenblanding av ektefellen til Erik Erikson Orm? Hun het Magdalena Kristoffersdatter - se webdebatt 16872 - innlegg (169). Vet vi om Erik Eriksons enke giftet seg igjen?Magdalena Jonsdatter var adelig (hustru). Ektefellen Kristoffer Nilsson skrev seg i 1587 ''til'' Hana. Det tyder på at han også var adelig. Barna deres ville i utgangspunktet også være adelige. Vet vi noe mer om Eirik Gjordson - var han adelsmann? Er det omtalt noen hustru Magdalena på Fugleberg, eller andre steder i Kvinnherrad tidlig på 1600-tallet? Eide de noe jordegods som vi kan spore tilbake?

Link to comment
Share on other sites

Guest Anders J. Moen

Erik Bakkevig nevner også dette i Sunnhordlands-slekter bd. I s. 99. Han skriver:'med Christopher hadde hun (Magdalena Jonsdtr.) sønnen Svale og sannsynligvis datteren Magdalena, gift med 1. Erik Gjordsen Fugleberg i Kvinnherad og 2. Paul Knutsen.'Heller ikke her kildehenvisninger. Noen Klement nevner ikke Bakkevig.

Link to comment
Share on other sites

Guest Anne Lise Hovdal

Deter mulig det ikke er nevnt noe om dette, men i 'Folk og fortid i Hol' er det gjengitt et skriv hvor Christopher Svaleson kaller Klemmet sønn Johannes for sin frende og slekt. Her var det vel snakk om pantsetting av deler av Larsgård i Hol. Det kommer frem at Johannes sin kone var 4.menning med Christopher, men det er konkludert med av bygdebokforfatterne at Johannes Clemmetson sannsynligvis var av samme slekt.Noe også da min ane og Johannes Clemmetson sin bror Arne også da må være. Det er jo ikke sikkert at bygdebokforfatterene har rett da.

Link to comment
Share on other sites

Guest Svein Anders Strømme

Klement er nemd i Gards-og ættesoge for Kvinnherad 1987 band 2: Fugleberg. Forfatter Erling Vaage.Sitat:'Brukar 4.Erik Gjertsson g.m. Magdalena Kristoffersdotter er nemd i ei rettssak om jordegods i 1599. Andre mannen til Magdalena var brukar 5.Pål Knutsson. I manntalet av 1590 er Erik Gjertsson ført opp som brukar av 4 laupar smør eller heile garden. 6.Klement og 7.Botolv var brukere først på 1600-talet'. Garden Fugleberg var kongegods og høyrde til Halsnøy Kloster fram til 1758.

Link to comment
Share on other sites

Guest Anne Lise Hovdal

Hvis jeg forstår dette riktig her, så kan altså Eirik Gjertson og Magdalena Christophersdatter være foreldrene til Klemmet Eirikson Larsgard i Hol? Klemmets sønn Johannes var jo født ca 1584 og sønnen Arne ca 1589. Ble disse da født i Kvinnherrad? Er det nevnt noe om at Klemmet var bruker senere i Larsgard i Hol? Hvis det ikke står noe om dette er det jo egentlig ikke noe bevis for at det er samme Klemmet her som han i Larsgard.

Link to comment
Share on other sites

Guest Svein Anders Strømme

Det finnes ikkje fleire opplysningar om Klemmet i bygdeboka for Kvinnherad. Det er vel mest sannsynleg at det er to ulike personer med same namn. I bygdeboka for Hol står det at den fyrste Klemmet truleg kom vestfra. P.g.a. namnelikheit var det av interesse å undersøkje om det var same person. Venleg helsing S.A.S.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Guest arne kvitrud

Magdalene Kristoffersdatter på Fugleberg er omtalt i Norsk Herredagsdombøker for 1599, i en sak som refereres fra side 122 til 127. Povel Knutson på Fugleberg hadde stevnet Willum Johanson på Sunde i Sunnhordland. Saken var om noe jordgods som hans stebarn – Erik Gjordsons barn – mente å eie i gårdene Myklebostad på en løps leie og Berie (Bjørge eller Berge?) på seks marks leie. Magdalene Kristoffersdatter var enke etter Erik Gjordson. Det hadde falt en dom 22.6.1597 i en lavere rettsinstans (lagtinget?). Det fortelles så om slektsforholdene med utgangspunkt i at en Svend fikk tre døtre. Den ene datteren Waldis fikk sønnen Erik Gjordson og en datter Ingrid - som var mor til Willum Johanson.Vi finner ellers Magdalene Kristoffersdatter omtalt på Fuglesalt i Arne Stueland: Kvinnherad, Naturtilhøve og gardsoga, Norheimsund, 1924. Han viser til at hun er omtalt på Fuglesalt i 1599 og 1605. Videre er hun omtalt hos Erik Bakkevik: Sunnhordalandslekter, Voss, tredje opplag, 1984, side 99 – jamfør innlegg (88). Uten flere faktiske opplysninger – men at hun kanskje var datter til Kristoffer Nilsson på Hana og Magdalena Jonsdatter. Så hos Anders Stølen: Tre lensmenn fra Hatlestrand, Hardanger, 1986, side 82 – jamfør innlegg (83). Han slår fast at Magdalene Kristoffersdatter var datter til Kristoffer Nilsson og Magdalena Jonsdatter uten forbehold, og uten tilleggsopplysninger. I innlegg (89) er det i tillegg vist til at Erik Gjertson i 1590 brukte fire løper i Fugleberg.Willum Johanson var åpenbart voksen (myndig) i 1597 og 1599 siden han har saken. Magdalene Kristoffersdatter var da hans (fille)tante. Det tilsier at hun kan ha vært en generasjon eldre. Er Willum født for eksempel i 1570, kan hans mor (Ingrid) ha vært født tidlig på 1550-tallet. Er Erik Gjordson også født da, så er spørsmålet om Magdalene Kristoffersdatter var mye yngre enn Erik Gjordson. Barna var neppe myndige i 1599 – og da neppe født før 1580. Ser vi for oss at Magdalena Jonsdatter ble født på 1540-tallet, kan Magdalene Kristoffersdatter ha vært født på 1560-tallet, og hatt barn på 1580-tallet. Slik sett kan kabalen gå opp.Det vi ellers vet om Magdalene Kristoffersdatter er at hun bodde på Fugleberg i Kvinnherrad. Kan dette ha vært en eiendel som har tilhørt Orm-familien eller Magdalena Jonsdatter? Innlegg (89) sier at Fugleberg var krongods / Halsnøy kloster gods. Vet vi så noe om Magdalene Kristoffersdatters barn? Eide de gods som kan henføres til Orm-familien? Klement eller Botolv på Fugleberg – se innlegg (89) kan selvfølgelig også ha vært Magdalena og Erik Gjortsons barn – som i så fall har overtatt farsgården. Vet vi noe mer om dem enn fornavnene?Uten flere opplysninger om Magdalene Kristoffersdatter kan jeg ikke se at vi vet nok til å slutte noe som helst om hennes foreldre!

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Fortsatt på jakt etter eiendommer som Jon Guttormson kan ha eid (5):24.5.1625 (Tingbok Jæren og Dalane, sak nr 123 i tingboka for 1637-1639 – på internett) pantsatte Magdalena Jonsdatter sin odelsjord i Venja på Sjernarøy.Jacob Sverre Løland : Sjernarøy bygdebok, bind I, 1972 side 275 sier at Margrete Venja i 1550 leide bort gården. Han skriver at Anna Eriksdatter eide gården i andre halvdel av 1500-tallet. Kildehenvisninger mangler. Jeg er usikker på om opplysningen om Anna Eriksdatter er basert på kunnskap eller er en antakelse.Venja på Stjernarøy kan ha vært fra Jon Guttormson, eller komme fra Anna Eriksdatter Orm.Er det noen som kjenner andre eldre eiere av Venja eller kilden til opplysningen om Margrete Venja i 1550?

Link to comment
Share on other sites

Guest Karin Romstad

Vedk. Fuglaberg. Her finnes det eiendomstransaksjoner som berører flere personer i Hardanger, f.eks. Torstein Greipson på Aga, men også Hereide i Eidfjord. Jf. tema om Eirik Eirik Orm. Det finnes i tillegg en rekke dommer som kan knyttes til/berører eiere av Fuglaberg.Men kan du gjøre et oppslag i herredagsdombøker for Stavanger, gjelder en dom dat. 04.08.1607 vedk. Mikkel Jensen og en grunn i Bergen som var kjøpt av Eirik Rosenkrantz 17.04.1567?

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Til (94)Den saken du viser kan det være den som er referert i Herredagsdombøkene for 1607 side 19-20?Borgeren Lucie Svendsdatter i Bergen anket en dom avsagt av lagmannen Jakop Jørgensen i Bergen inn for Herredagen 8.11.1604. Hun mente seg fradømt Smørsgården i Bergen, som hun hadde arvet etter avdøde Lauritz skriver - tidligere borgermester i Bergen. Smørsgården ble tildømt borgermesteren Mikkel Jensen i Bergen på grunnlag av et gavebrev. Gavebrevet fortalte at Lauritz skriver testamenterte sin hustru og hennes arvinger Smørsgården. Gavebrevet var fra 1568. Erik Rosenkrans navn er ikke nevnt, men gavebrevet var underskrevet av riddermentsmenn (lavadelsmenn), lagmann og ombudsmenn i Bergen. Ingen av disse er navngitt. Lucie Svendsdatters anke ble forkastet.For ordens skyld så er ikke Lucie Svendsdatter en av Svendsdøtrene, som er omtalt i innlegg (92) - de het Helgi, Waldis og Ingeborg.Smørsgården kjenner vi fra 11.8.1557 (DN XXI nr 1062) da det ble forlik mellom Erik Ormson til Vatne (på Stord) og Trond Benkestokk til Meløy om deling av smørsgodset. Smørsgården i Bergen ble delt i to like deler, unntatt det Trond selv bodde på.19.12.1561 listet Absalon Pederson opp en rekke bygårder i Bergen som var ødelagt av bybrannen. Blant dem som omtales er Smørsgården, som oppføres som en dobbeltgård6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestokk (DN VI nr 805). Blant det som ble fordelt var Smørsgården i Bergen.Dersom borgermester Lauritz Hansson eiendel i Smørsgården kom fra forliket i 1557, så er det Kirstine Torsteinsdatters eller hennes søsters andel som har gått til Lauritz Hansson før 1568.Jeg har notert meg et annet sted at borgermester Laurens Hansson døde i 1596 (Halkild Nilsen: Kommentarbind til Absalon Pederssøn dagbok og Oration om mester Geble, Universitetsforlaget, 1970, side 15-16). Fra tema 13024 klipper jeg 14.7.1600 (Andreas Brandrud: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgitt for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 117-118) tok Peder Pedersen – borger i Bergen opp en sak om arven etter Lauritz (Hansen) skriver i domkapitlet i Stavanger. Peders svigermor var Anne Hansdatter og hennes far var Hans Klingenberg. Det var strid om arven etter Lauritz skriver. Hans Klingenberg hadde vært prest i Karmsund, Finnøy og Lye. Ingen hadde på møtet i Domkapitlet inntil nylig, - hørt at Hans Klingenberg skulle ha hatt en datter som het Anne. Lauritz skriver var fordums borgermester i Bergen. Lauritz var sønn av Hans Klingenberg. Videre i Norske Herredagsdombøker for 1599 side 215-227 er det en lengre sak om Hans Klingenberg. Vi får der i tillegg vite at Hans Klingenberg hadde broren herr Jørgen Klingenberg, og at Hans Klingenberg var gift med hustru Karen. Lauritz Hanssen var frillesønn til Hans Klingenberg og Anne - Hans Mals enke. Lauritz Hanssen hadde ikke livsarvinger. Lutsi Svendsdatter er part i saken.Det er mulig at Kirstine Torsteinsdatter eller hennes søster solgte sin del av Smørsgården etter brannen i 1561. En annen mulighet er at hustru Karen som var gift med Hans Klingenberg, var søster til Kirstine Torsteinsdatter - jamfør også tema 16872 om Erik Erikson Orm. Før en kan konkludere om det er en mulighet må en nok vurdere saken fra 1599 mer nøye det jeg har gjort nå - spesielt gjøre seg opp en formening om hvorfor ikke Kirstine Torsteinsdatter eller hennes arvinger er omtalt i rettsstridene. Selv om det skulle være mulig med en slik slektsforbindelse, så trenger en flere ledetråder!Innlegg (94) viser til et dokument fra 17.4.1567, gikk det også på Smørsgården?

Link to comment
Share on other sites

Guest Knut Hildal

Dei to lenkene frå Berit Knudsen i inllegg nr 2 2. jan 2003 virkar ikkje (har prøvd fleitre gonger idag). Er det nokon som kjenner dei nye plasseringane?Helsing Knut

Link to comment
Share on other sites

Guest Tore H Vigerust

Jeg fikk forleden dag tilsendt et meget interessant arbeide, nemlig Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i eller i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599 (utg. 2004). Dette takker jeg for. Jeg har forslag til forbedringer, så forfatteren kan gjerne sende meg en e-post med opplysning om sin egen e-postadresse! (Min e-post finnes på min webside, http://www.vigerust.net ). Det er jo klart at når man arbeider systematisk med alle personer nevnt i et område i en tidsperiode, så når man lenger i slektsforskningen enn om man f eks kun søker etter en enkelt person eller en enkelt familie. Dette gjelder også det videre arbeidet med biskopen Jon Guttormssons ætt.

Link to comment
Share on other sites

Guest Andreas Snildal

Jeg fulgte lenken Christian Arentz refererte til i innlegg 96, og ble sjokkert over hva jeg fant. På den ene finner jeg blant annet profeten Muhammed og en håndfull faraoer i anerekken, og på den andre finner jeg japansk animert pornografi. Hvordan kan noe i hele tatt tas seriøst på slike hjemmesider?

Link to comment
Share on other sites

Guest Christian Arentz

De lenkene du fikk var rotnivået på Berit Knudsens opprinnelige lenker i innlegg 2, noe jeg gjorde for å vise hvor enkelt det ofte er å finne frem til en side som ikke lenger virker, ved å arbeide seg bakover i URL-adressen.Selv har jeg ikke en gang sett på disse hjemmesidene, og innholdet får derfor stå for forfatternes regning

Link to comment
Share on other sites

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.