Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Nina Møller Nordby

[#12108] CD'er - bl.a. telefonkatalogen - kompatible med fremtidens datasystem?

Recommended Posts

Gjest Nina Møller Nordby

Tenker f.eks på telefonkatalogen på cd. Om mange år vil dette være en ressurs for oss slektsforskere, men vil de for evig og alltid være kompatible med nye dataprogram? Hvordan kan vi ta vare på cd'er som vi kjøper i dyre dommer? En ting er sikkert å brenne en kopi i ny og ne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Jørgensen

Dette er en meget relevant problemstilling, som jeg hertfall antar at f.eks. riksantikvaren jobber med, i i forbindelse med at arkiver i stadig større grad blir digitalisert. Problemet er todelt: for det første å kunne lese dataene rent fysisk, for det andre å ha logisk aksess til dem.Den første siden - den fysiske - håndteres i ditt tilfelle ganske riktig best ved å ta backup av det mediet der dataene ligger lagret. Tilsvarende sørger sikkert Riksarkivet, Digitalarkivet og andre for fysisk backup av det materiale som foreligger. Ved å sikre slik backup har man sørget for at det er mulig å lese dataene.Neste spørsmål blir da om det er mulig å 'logisk' tilegne seg informasjonen. Med dette menes at de fleste databaser o.l. lagrer dataene i spesielle format som kun er lesbare for spesielle programmer. Riktignok vil man f.eks. kunne lese de enkelte tegne som en CD-plate består av, ved hjelp av standard programvare, men det vil være vanskelig å tilegne seg den _informasjon_ som ligger der (altså: man kan klare å lese at det står 'Anders Hansen f. 8.3.1798', men kanskje ikke like lett hvem som var foreldrene).I ditt eksempel med telefonkatalogen, vet jeg tilfeldigvis at det er en Microsoft-Access database. For å lese den trenger man enten Telfonkatalog-programvaren eller et standardprogram som kan lese slike baser som Access (siden Access er en såkalt ODBC-base er det relativt mange programmer - i tillegg til Access - som kan lese disse data).Problemet med selve Telefonkatalog-programvaren er selvsagt at denne etterhvert vil være utdatert, det vil finnes få kopier, de kan (stadig) være underlagt rettigheter hos Telenor, og ikke minst: Framtidens operativsystemer kan muligens ikke kjøre programmet (og da må man skaffe gamle Windows-versjoner, der man igjen kommer inn på de samme problemer med tilgjengelighet, rettigheter osv - kanskje til og med maskiner som det er mulig å kjøre på).For å lese katalogen kan man da anvende en standard ODBC-leser. Imidlertid har Telenor valgt å pasord-beskytte basen, slik at dette ikke er mulig. Vi får anta at man i fremtiden vil kunne få tilgang på slike passord for å rekonstruere dataene - dette forutsetter imidlertid at _institusjonen_ Telenor stadig finnes i en eller annen form, og at passordene på en eller annen måte er dokumentert.Noen vil nå sikkert innvende at selv uten Telefonkatalog-programvare og ODBC-lesere, vil det alltid være selskaper som f.eks. IBAS e.l. som kan få ut informasjonen. Det er sikkert mulig, men problemet blir da at informasjonen er sperret for den almenne bruker.Min konklusjon blir at jeg tror du berører et meget viktig problem, som jeg både håper og regner med at arkivmyndighetene har på agendaen. Kankje noen av fagfolkene burde uttale seg?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

For litt sidan var der ein artikkel, eg trur det var på Dagbladet internett, om arbeidet til Nasjonalbiblioteket i dette høvet. Det er dei som skal ta vare på alt som vert trykt og gitt ut, anten i svartskrift eller på elektroniske medier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Jørgensen

Det som uansett blir en utfordring vil være alle de digitaliserte ressurser som 'lagres i de 1000 hjem'. Til forskjell fra skriftlige kilder som vi kan lese (om enn med store problemer når det gjelder gamle skrifter) med vårt blotte øye, er altså digitaliserte kilder avhengig av programmer for å bli lest.De kilder som Nasjonalbiblioteket tar vare på, blir forhåpentligvis tilfredsstillende håndtert, men alle _øvrige_ kilder som vi har liggende hjemme (f.eks. slektsdatabaser i ymse forskjellige dataformater) vil være mindre tilgjengelig, og kanskje ikke like lette å se i som den gamle familiebibelen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.