Gå til innhold
Arkivverket

[#12111] Aanon Kiddelson f.e.1620 d.f.1678, bonde og lagrettemann i Bjelland V-A


Gjest Knut Fjogstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Fjogstad

Berg (Berrig) Knudson Koland-Tversland f.1598 d. 1669 g.m. Thodne Aschildsdtr. Stokkeland i Greipstad, hadde bla. datteren Ranney. Hun fikk av faren bla. bryllupsjord en ødegård gnr. 78 Lie i Bjelland da hun giftet seg med Aanon. Hennes brødre arvet endel andre gods faren hadde i nærliggende områder. Etter hva jeg kan se var Aanon en av sønnene til Kiddel Tiødgierson Biergeland (Bjerland i Bjelland) og Torbor Thorgiesdtr.(skifte i 1678). Er der noen som kan bekrefte dette? Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Kristian Fjeldsgård

Kom over dette innlegget ditt i går. Var på ferie i begynnelsen av januar.I forbindelse med Enka på Bjerland, Asborg har jeg jobbet litt for å få sammenheng i de opplysninger som finnes.La meg starte i 1705 (Bjelland side 138 Røynesdal)Røynesdal var ødegård under Bjerland.I 1705 gjorde Gunder Toresson Røynesdal odelskrav på 10 engelsk (1/2 hud) på bakgrunn av et skiftebrev etter bestefaren Tiøde Gisleson Bjerland fra 8.9.1628 hvor faren Tore)hadde arvet 10 engelsk i Røynesdal.I henhold til Bygdeboka bruker faren Tore Tiødson R. 1/2 hud mellom 1645 og 1665 (65 år). Denne 1/2 hud eide Herr Jørgen i Kvinesdal (Tilpantet? eler slekt?)Tiødger Gislesson Bjerland har også sønnene Kiddel og Gisle som i 1647 har hver sine 3/4 hud i Bjerland.I 1647 sitter også Gisle Ågedal, 'Storbonden' på Ytre Ågedal som bruker 1 1/3 hud i Ågedal (Claus Årnes sitt?)kun med 2 1/2 engelsk odelsgods i Rudlende som ligger under Mindrebø.Kan f.eks Tiødger være gift med en Toresdotter fra Ågedal og sønnen Gisle ha fått bygslingsjord den veien?Nå var jo dette en digreson, for vi skal nok en gang til Enka på Bjerland, angivelig nevnt på Kleveland i rundt 1620 - kan noen hjelpe meg der?Asbor, enke på Bjerland og hennes barn eier i 1617-18 2 huder i Bjerland.I tillegg eier hun i allefall 1/2 hud i Midboe= Mindrebø og 1/2 hud i Apåsæ/Abelsell.Så kommet clouet: Asbiør Røndell eier 1/2 hud i Kolland nr. 2077. Det kan ikke være noe annet enn Røynesdal, Rudlende blir brutt på midten av 1600-tallet.Denne halve huden er pantsatt til Aanund Kolland, Aanund har også pantegods fra Jngebor Wirroch (sic) i Stavanger len, 1/2 hud. Mon tro det er her forbindelsen til Foss/Skofteland stammer fra. Så langt jeg kan kan se det fremdeles kronologiske grunner til at Asborg Toresdotter Skofteland og Asborg Bjerland er to forskjellige personer, selv om jeg fremdeles holder en ørliten åpning for at det kan være tilfelle.Kolland er om jeg ikke husker feil gjenstand for et diplom som forbinder Jorun Eriksdotter med Foss-folket.Det er mye urørt og mange forbindelser man kan utfoirske, så noen endelig konklusjon vil jeg ikke komme med,Det jeg har gitt er et mulig bevis for at den antakelsen om en forbindelse du nevner er riktig. Om personene og kronolgien stemmer må jeg se litt nærmere på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Kristian - takk for bra innspill.Fra Kvinesdal Bygdebok del 1 s.420: 'Prost Jørgen Thomassen, sokneprest i Kvinesdal 1610-55 var trolig en innvandret skotsk kjøpmannsslekt. I 1607 kallet han seg Georgio Thomae Witlochio Nidraosiano'. Hans kone er ikke kjent og de hadde flere barn enn Thomas (druknet i Kvinesfjorden), Jørgen og Isak (kjent etterslekt etter begge).Aanund hadde som nevnt også pantegods fra Jngebor Wirroch (sic) i Stavanger len, 1/2 hud.Hvorfra prostens eierdel i Røynesdal stammer fra vil muligens klarlegge mer, samt den eventuelle forbindelsen til Skofteland.Kommer tilbake med mer etterhvert.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Hva med Tommes på Mindrebø som far Jørgen Tommasson!!!!!!!!Han kan være gammel nok nevnt som han er i 1617-18

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Etter Kvinesdal Bygdebok del I s. 420 så er Prost Jørgen Thomassen født ca.1580-85 i Trondheim. Videre fra samme side: 'Han tjente ved hoffet til Kristian IV som 'sangdreng'. Daae mener at han 'maa have nydt Kongens Bevaagenhet siden Kongen personlig sørget for at han fikk et godt kall''.I en fase hvor han har en del mulige brikker som kan se ut til å passe sammen, har man som nevnt i et annet tema, 'at føre bevis fra annen kilde også'. Hvorvidt det i sistnevnte to innlegg kan ha en sammenheng, som kan medføre slik bevisførsel, vil nok ta sin grundige tid. Men slik gransking medfører som regel oppklaring av tilgrensede - 'enken Asborg vav Skofteland osv.'Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.