[#12133] Hvordan fungerte skifte/arv på 1800 tallet?

[Gjest Inger-Lise Haga Aastad]

Mulig dette er feil fora, men jeg forsøker meg. Søker fakta i følgende situasjon: En enke med ett barn gifter som igjen ca. 1872 i Hordaland. Ny mann er barnløs og kjøpmann. Enken bringer med seg penger inn i ekteskapet, midler som arv fra tidligere ektemann. Disse midlene vil jeg tro at hun kan forvalte som hun vil. Hva med farsarv for barnet hennes? Hvilke instanser vil være innblandet? Kan moren la ny ektemann forvalte barnets farsarv inntil barnet er myndig? Hva var myndighetsalder på denne tiden. Alle faktaopplysninger mottas med stor takk.

[Gjest Arne Arvid Rasmussen]

Det var den gang adgang for enke til å sitte i uskiftet bo. Du hun giftet seg igjen, måtte hun skifte med barnet, jfr. uskifteloven av 30. juli 1851 § 10. Hvis barnet var umyndig, skulle barnets arv forvaltes efter reglene i Chr. V Norske Lov 3-19, som da fremdeles gjaldt. Verge skulle som hovedregel være mannlig familiemedlem fortrinnsvis på avdøde fars side. Vergen sto under kontroll av Overformynderiet, og skulle avlegge regnskap. Det har opp igjennom vært ganske mange saker om slike forhold.Enkens stilling i det nye ekteskap ble bestemt av reglene om hustruers stilling i de regler som gjaldt. I 1872 gjaldt, såvidt jeg vet, fremdeles en rekke av reglene i Chr. V Norske Lov som bygget på felleseie under mannens rådighet. Det ble gitt ny lov om ektefellers formuesforhold den 29. juni 1888 nr. 1. Den bygget formelt på at hustru og mann var likestilt, men allikevel var det mannen som skulle bestyre fellesboet, lovens § 14. Unntak gjaldt i det vesentlige midler som hustruen måtte tjene ved egen virksomhet, lovens § 31, eller ved avtale om særeie, lovens §§ 19 flg. Hovedregelen er antatt å ha vært at arv som tilfalt hustruen, gikk inn i fellesboet og dermed inn under mannens myndighetsområde.Jeg har ikke studert reglene i detalj, men det synes for meg som om den nye ektemann ikke kunne disponere over barnets farsarv. Overformynderiet i kommunen må ha hatt noe med saken å gjøre.Myndighetsalderen for både menn og kvinner ble satt ned til 21 år ved lov av 27. mars 1869.Mvh. Arne Arvid Rasmussen

[Gjest Inger-Lise Haga Aastad]

Tusen takk for informasjon!