Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kim Aastangen

[#12160] Yrker på 1800-tallet

Recommended Posts

Gjest Kim Aastangen

Jeg har funnet noen slektninger i databaser som bodde i Bergen på 1800-tallet. Men hva lags yrker er det egentlig snakk om når de om tales som 'Uk bordarbeider', 'bødtkersvend' og 'bødtkermester', hvor store var disse yrkesgruppene og hvilken sosial status hadde de, samt hva er tilsvarende betegnelse på moderen norsk og på engelsk? På forhånd takk for hjelp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Uk er ungkar. Ein bordarbeidar arbeider normalt på eit sagbruk og ein bøkkar er ein tønnemakar. Kor vanlege dei var kan du sjølv finna ut om du søkjer på yrke og brukar inneheld, ikkje lik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vidar Larsen

Hi A bødtker is in modern English a cooper. Mester = master (ie Master cooper) and svend = journeyman. I do not know if there is a direct translation of bordarbeider other than sawmill-worker. Mvh Vidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

På DAs Ordlista leser jeg:bordarbeider = snekker eller tømmermann, spesielt om grovere snekkerarbeid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vidar Larsen

Then carpenter = bordarbeider Mvh Vidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest David Widerberg Howden

Dette visste du kansje,men en BØKKERSVENN er det samme som en som går i lære,det kalles i dag en lærling(Får til slutt noe som kalles et svennebrev)..Han har igjen gått i lære hos en BØKKERMESTER, i dag er det også noe som heter det,men da må man ta et mesterbrev,en mester er vanligvis en med eget verksted.Et BORD er vanligvis en brei planke. som har blitt tykkelsesjustert og splitta. Det var nok det BORDARBEIDEREN lagde på sagbruket/verkstedet.Jeg er sjølv Møbelsnekkerlærling. og burde nok vite litt om dette.I DAG FINENS DET FORRESTEN BARE 2 PERSONER I NORGE SOM ER UTDANNA SOM BØKKERE,NÅ FÅR VI VANLIGVIS TØNNENE VÅRE FRA FRANKRIKE OG ENGLAND,DER DENEN INDUSTRIEN ER MYE STØRRE, PÅ ATTENHUNDRETALLET VIL JEG NOK TRU AT DETTE YRKET VAR GANSKE VANLIG I NORGE(ER IKKE HELT SIKKER!).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vidar Larsen

HI, I (and Gyldendal's blå ordbok) understands that a svenn is one who has obtained his svennebrev, ie is educated sufficiently in his trade to obtain employment, while a lærling is one who is under instruction, but have not yet obtained his svennebrev. Thus a svenn is a journeyman and a lærling is an apprentice. Maybe the language has developed since my dictionary was printed (1974). :-) Mvh Vidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Jeg mener David tar feil og Vidar har rett: en svenn er en som har fått sitt svennebrev, etter fullført læretid og avlagt svenneprøve.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest David Widerberg Howden

Jeg var nok litt upresis der. BEKLAGER!.Det stemmer at når fx:jeg får Svennebrev som Møbelsnekker så heter det da Svenn, Nå heter jeg lærling,men i praksis brukes bare navnet Svenn i dag bare på papiret!. (Svennebrevet),svennebrevet er forresten det samme som Fagbrev i andre yrker.MEN JEG HAR ALDRI HØRT AT BETEGNINGEN LÆRLING BRUKTES I GAMLE DAGER,Det var da jeg trudde det het svenn i stedet!.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vidar Larsen

Hi Take a look in the censuses under yrke, 7 lærlings listed in 1801, over 1000 (lærlings, I did not bother counting lerlings) in 1865 nationwide. I also presume dreng was used frequently in those days. mvh Vidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest David Widerberg Howden

Thanks for your answer,I did`nt know that the word LÆRLING was something old,I thougt that it was a knew word!.I didnt learn anything about that in school,thanks for leting me know!.ITS NOT EVERYDAY YOU LEARN SOMETHING NEW!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.