[#12219] How many Laurviks in Norway?

[Gjest Vidar Larsen]

The brother of one of my ancestors is listed as living in Larvik, Vestfold at the time of the 1865 census. His name (with different spelling varieties) and employment has been verified through many entries in kirkebøkene for Larvik.Syvert Sholberg hf Garver g 55 m Laurvig (The name was alternatively spelt Sholberg or Solberg) [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60707&variabel=0&postnr=2254>LenkeIn the 1865 census for Nedre Stjørdalen Nord-Trøndelag the following entry was found; Sivert Solberg Logerende Garversvend g 55 m Laurvik

[Gjest May Bjerke]

I think that Larvik, Laurvik and Laurvig are all referring to Larvik in Vestfold parish. I haven't so far heard of another Larvik in Norway. - Sincerely, May.

[Gjest Ketil Harbek]

'Logerende' indikerer vel at han ikke nødvendigvis var fast bosatt i Nedre Stjørdalen. Mest sannsynlig er det den samme personen, som har hatt to bosteder på dette tidspunktet. De personene som har tellet, har vel begge oppfattet de opplysningene som er gitt slik at han skulle tas med på deres liste.Jeg tror ikke det har vært flere kommuner med navn Laurvig/Laurvik/Larvik, men det kan vel tenkes at det finnes andre kirkelige sogn/anneks med det navnet. Som gårdsnavn finnes det i 1865 i Søndre Odalen (Hedmark) og Aure (Møre og Romsdal).

[Gjest Per Håkon Christiansen]

On the face of it it certainly looks like it is the same person, but to be certain of it you must investigate further. He should have been registrated as 'absent' on his Larvig address in 1865, I guess, working for Johan P Glad. Another thing: If you click 'neste' in your Larvig address you will find no 2260 Edevard Sohlberg, married, 40, Farvermester and his wife and two daughters. I would, because of his occupation, be surprised if he is not a brother living next door. See: Lenke

[Gjest Vidar Larsen]

Hi all; I presumed that it was the same person, but without any detailed geographical knowledge. It was the large geographical distance that puzzled me. His boss in Nord-Trøndelag had obviously lived in Oslo for a period, since his two children were born there. It makes the initial contact that more easily understood. Siver was also away in 1875, this time in Sandefjord,and again connected with garveri..Logerende here must mean just that wether it was permanent or temporarily. Even the worker was logerende although he was born in the parish.Hi Per, thanks for additional information on the Solbergs. I have detailed information on the Solberg clan in Larvik, from early to late 1800. Edvard was indeed Sivert’s brother. Mvh Vidar

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Should have mentioned it: spelling the name 'Sholberg' is nonsense, although I am certaing that it is written in this way in the original document. Solberg and Sohlberg are both OK. If the family has not kept that name later on, I would stick to Solberg, a more natural spelling today.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Per Håkon: Your characterization 'nonsense' about the use of the spelling form 'Sholberg' seems rather hasty. It's no worse than your other example 'Sohlberg'. The use of what we today preceive as silent letters, merely reflects a frozen form of a historic pronounciation. Although, I do happily admit; 'Sholberg' is more likely to defined as a misspelling, than reflecting the way our ancestors may have spoken.Best regards, Are

[Gjest Laila N. Christiansen]

I don't think there was a column to put in 'absent' in the 1865 census? Laila

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Yes Are, by second thought I have to agree with you, it was too hasty. Today the spelling Sholberg would be strange. But given that the letter S in certain dialects is pronounced like English 'sh' (fx in Trøndelag), and the possibility, as you correctly point out, that some spellings may reflect historical forms of oral speech,'Sholberg' would not be meaningless. But I would not recommend anybody to use the form 'Sholberg' in a document, except, of course in the way of documenting the way it was actually written in the Census of 1865. That was the intent of my argument, but I agree with you that I overstreched it. (A little side-comment: and your correction again demontrate the valuable insights of so many participants in this forum, and their willingness to share it with others).

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Laila: good question. No, I don't find that either, but I have a notion that it is sometimes written in yrke/occupation 'pt in Gausdal on timberwork' or something like that, although I do not now manage to locate any example. There is also the category 'merknad, person' (remarks, person) to the right of the column Fødested (place of birth). In one instance I have found here the remark 'har ikke opphold i prestegjeldet' (does not belong in this parish).Maybe the editors can clarify further?

[Gjest Inger Tysland]

Bare et lite forslag. Det er mange brukere av DA som ikke kan engelsk. Siden Vidar leser norsk som en 'innfødt', bør vi ikke da ta hensyn til dem som kanskje vil følge med på debatten og kan få en viss forståelse av hva det dreier seg om med litt engelsk og mye norsk??

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Jo, kanskje det. Vi har vel stort sett for vane å besvare engelskspråklige innlegg på engelsk, norske på norsk. Ser vel ikke umiddelbart en annen løsning på det enn å opppfordre våre engelskspråklige deltakere som forstår norsk om å opplyse at vi kan svare på norsk. Men jeg har samtidig opplevd at ikke-norskspråklige har hengt seg på debattene nettopp fordi de har vært skrevet på engelsk. Kanskje vi i slike tilfeller burde skrive tospråklige svar? Noen andre synspunkter?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Inger Tysland har skiftet tema til hvilket språk som skal benyttes, dog uten å starte en ny tråd. Da det nye temaet bør diskuteres under en egen tråd, har jeg laget en på dette.mvh Are

[Gjest Inger Tysland]

Ha meg unnskyldt Are, men språket gjaldt dette temaet, hvor vi vet at Vidar ikke trenger svar på engelsk. Det går faktisk an å ta hensyn til alle som ikke leser/skriver engelsk.De engelsktalende forstår navn og stedsnavn og ber om oversettelse hvis noe er av interessse, noe de selvfølgelig skal få.

[Gjest Knut H. Berg]

Visste ikke at det fantes regler for hvordan svare på innlegg! Jeg tror ikke *alle* var klar over at Vidar kan svare/lese engelsk/norsk. Her må vell alle bruke sin sunne fornuft og det er ikke noe som er galt med å svare på engelsk hvis noen skriver på engelsk og norsk hvis noen skriver på norsk. Synes ingen har gjordt noe feil her!

[Gjest Are S. Gustavsen]

Inger:Du har faktisk skiftet tema, da du ikke svarer på spørsmålet 'How many Laurviks in Norway?' Og da eventuelle synspunkter på bruk av språk vil angå alle debatter er det riktigere å diskutere dette så alle får det med seg, i steden for at leserne skal måtte gjette på at akkurat denne diskusjonen foregår inn i en annen diskusjon (på engelsk om Larvik).Jeg svarer deg her på norsk siden du skrev på norsk (hyggelig at den opphavelige spørsmålstiller Vidar Larsen også vil få dette med seg da han som en av få engelskspråklige også forstår norsk). Uansett henstiller jeg til denne tråden for videre diskusjon: '12241 Krav til bruk av norsk språk?'mvh Are

[Gjest Inger Tysland]

Til Are,Legg av deg din arrogante holdning gutt, og lær deg hva som er FORSLAG og KRAV.Det går faktisk an å ta hensyn til 'ikke språklige'. Jeg skrev en henstilling til de som svarte Vidar, og hadde jeg laget nytt tema, ville dette antagelig gått 'hus forbi'. Dessuten er man tidligere bedt om å holde seg på det temaet det gjelder, i stedet for å lage nytt.

[Gjest Tore Kristiansen]

Til det opprinnelige temaet: Jeg har en familie Laurvik, som kommer fra en husmannsplass under garden Lurvik i Aure på Nordmøre. I kirkebøkene for tiden rundt 1860, blir de som bor på denne øya, kalt Laurvig av presten.Denne familien flyttet til Kristiansund etter 1875 og tok med seg navnet, men hvorvidt andre som bodde i Lurvik, brukte navnet 'Laurvik' vet jeg ikke.