[#12243] Hva betyr egentlig suffikset '-eie' i et gårdsnavn?

[Gjest Ketil Harbek]

Mange gårdsnavn/bruksnavn ender på '-eie' eller '-eiet'. Hva betyr det? Jeg tenker ikke bare rent språklig, men hva det forteller om eiendommen. Hva er f.eks. forholdet mellom Solberg og Solbergeie? Er det en (husmanns)plass, et utskilt bruk, et tilføyet bruk - eller?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ketil:Suffikset eller endelsen '-eie' betyr helt riktig at det er snakk om en husmansplass under den angjeldende gård. Det er på ingen måte snakk om et eget utskilt bruk. Husmannsplasser hadde ikke egen skyldsetting, men ble regnet til gården de tilhørte.mvh Are

[Gjest Ingrid Vågene]

Mange gårder/plasser fikk navn etter naturen der gården/plassen lå, vi har jo mange endelser på elv, strand, dal mv. Eie/eiet skriver vi vel i dag som eide/eidet som iflg. nynorskordboka bestyr: '1 landstripe (med vatn på sidene) som bind saman to landområde 2 tverrdal el. skar der ein lett kan kome over frå eit strøk (bygdelag o l) til eit anna'MVH Ingrid

[Gjest Kjell Eidet]

Man må skjelne mellom endelsen -eie som gjerne betegner en husmannsplass el.likn. under vedkommende gård, og navnet Eidet som betegner en selvstendig gård beliggende på et eid.

[Gjest Ketil Harbek]

Det som Ingrid sier har jeg ikke tenkt på, men det er jo sant - særlig med den manglende rettskrivningen på 1800-tallet og før. Da må man passe litt på, slik som Kjell sier.Forutsatt 'riktig' skrevet: Solbergeie(t) er en plass under Solberg, mens Solbergeide(t) godt kan være en gård utskilt fra Solberg og beliggende på et eid.Skal vel ikke se helt bort fra at Solbergeide også kan være en eiendom Solberg engang 'eide' ;-) De var jo oppfinnsomme med navn i gamle dager.

[Gjest Per B. Lilje]

Og du kan hvis du er uheldig finne ganske stor spredning i hva som oppgis som 'etternavn' (eller 'adresse') for samme husmann, avhengig av hvem som har skrevet det i kilden. Peder Hansen som bodde på husmannsplassen Bråten eid av gården Solberg kan du gjenfinne som Peder Hansen Solbergeie, Peder Hansen Solberg, Peder Hansen Braaten og kanskje også som Peder Hansen Solbergbraaten. Forskjellige prester brukte forskjellig form. Det er vel trolig at Peder i dagligtale ble kalt Per Bråten eller Per Solbergbråten???

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Ja, det har du nok rett i. Oftest brød ikke presten seg om navnet, men skrev i slike tilfeller Peder SolberEj, men husmannen selv antakelig kalte seg/ble kalt Peder Bråten, eller Peder Solbergbråten, hvis det første skulle være flertydig (ofte var det jo flere Bråten-plasser, og med dialektavhengige navnevariasjoner etter svedjebruktradisjonen : Bråten, Bråtå, Brenna, Brenning osv.)

[Gjest Kristian Hunskaar]

I forbindelse med eie/eide kan en gjerne se på kartet. Når det er snakk om husmannsplasser er det som regel en plass som var i en gårds eie.

[Gjest Hans Mathisen]

I hvilke deler av vårt land er endelsen 'eie' den vanlige for husmannsplasser? Er bruken begrenset til Østlandet? Heter det ikke 'vald' i Trøndelag f.eks.? Og hva bruktes påVestlandet? Og i Nord-Norge?

[Gjest Arild Kompelien]

Vil bare gjøre klarere det Per Håkon Christiansen er inne på. Nemlig at disse -eiene alltid? hadde hadde sitt eget navn. Utfordringa blir da å finne fram til hva plassen het - hva et Solbergeie skjuler. I en del tilfeller er nok navnet blitt borte med plassen, men ofte er også navnet bevart i det lokale miljøet ved at noen husker det, men navnet kan også være bevart i garden plassen hørte til som navn på et jorde. I sommer leitte jeg etter plassen Dalsrud. Ingen visste om plassen, men en eldre mann husket at et av jordene i garden ble kalt Dalsrudjordet.Har også funnet navnet på en del slike plasser i konfirmasjonslister der fødested blir oppgitt. Ved dåp kan bosted bli oppgitt som et eller annet -eie, men ved konfirmasjon kan navnet på plassen dukke opp.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Der er du inne på noe viktig: ofte finnes navnet idag kun som navnet på et jordstykke, fordi plassen er nedlagt, alle spor fjernet og jorda igjen en del av gården. Er du heldig, finner du også navnet ved en barnefødsel, enten hos barnet, foreldrene eller fadderne. Men oftere står nok navnet på husmannsplassen på koppeattestene, hvis de er å oppdrive. Således vet jeg at det som står i Enebakk Bygdebok bd 2 s 138, at den eneste husmannen som noengang har bodd på plassen Nøisomheden var Kristian Hansen med familie er feil, for der bodde etter dem min olderfar Hans Christian Hansen med sin familie, ifølge min bestefars koppeattest. (Enhver navnelikhet er tilfeldig - de var ikke i familie!) Dette er vel det eneste sporet etter husmannsplassen. Jeg tror også som deg at alle plassene hadde et eget navn. Plassnavnet var jo 'adressen'.

[Gjest Øivind H. Thingvold]

Ytterligere navnebruk på husmannsplasser: En av mine aner, Einer Johannesson, ryddet Einersåkeren under Grov i Jostedal. Senere flyttet de til Einarlykkja, Sekken, Veøy i Romsdals fogderi. Navnet på plassen fulgte nok ofte navnet på brukeren, dvs navnet er ikke 'offisielt' og med en viss dynamikk. Altså ytterligere en utfordring for slektsgranskeren. Mvh Øivind.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Også på Østlandet fikk plassen ofte navn etter første bruker, og lykkja/løkka/løkken er også i bruk her. Mener du at plassene i tillegg ble 'omdøpt' etter som brukeren flyttet på seg ('dynamisk'), eller har jeg misforstått? Hans Mathisen spurte om landsdelssæregenheter ved husmannsplassnavn, har noe noe mere der? (Husmannsvesenet var vel heller ikke så utbredt over alt.)