[#12251] Opphavet til slekten Leich,bl.a. på Nes Hedmark

[Guest Else Kari Ulven Vilhelmsen]

Finnes det noen som har funnet ut noe nytt om opphavet til slekten Leich i Norge ?. Min eldste ane ved dette navn er Peder Kristensen Leich, klokker på Nes H. fra 1697-1736. Han fikk ialt 10 barn fra 1697-1718. Hans navn dukker først opp i kildene i 1689, København universitetets matrikkel, der han går opp til en ny opptaksprøve 17/9 1689,han hadde nok strøket første gang. Jeg vet det er forsket mye på denne slekten, men uten hell. Er det noen der ute som vet noe mer? Else Kari

[Guest Jon Harald Haug]

Jeg tror ikke det er noen som har forsket mer på Leich-slekten enn min mors fetter Olaf Nøkleby, som bor på Evang, 2850 Lena. Har du allerede lest hans kompendium om 'Leich-slekta på Ousdal på Nes'? Ellers sier jo tradisjonen at den første Leich i Norge var en av de skotske leiesoldatene som reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1612, før de som kjent ble overrasket ved Kringen. Noen få av disse soldatene overlevde, og det er ikke usannsynlig at en av dem kan ha tatt veien ned gjennom Gudbrandsdalen og slått seg til på Hedemarken. Men noe bevis for denne historien lar det seg sannsynligvis aldri gjøre å finne. Mange av oss som tilhører denne slekten, har på et tidlig tidspunkt i livet fått høre 'skottehistorien' av foreldre eller besteforeldre. Jeg syntes det var veldig spennende å høre denne historien som barn, men samtidig var det litt ekkelt å stamme fra en av 'skurkene' i en historie der bøndene i Gudbrandsdalen var 'heltene'. Uansett 1612 eller ikke, så er det mye som taler for at navnet Leich kommer fra Skottland, i hvert fall fra Storbritannia. Navnet er kjent derfra, det er blant annet beskrevet i et verk som heter 'The surnames of Scotland'. Navnet er så vidt jeg vet ikke brukt av andre norske slekter. I Sverige og Danmark er navnet så godt som ukjent. Jeg fant noen få med navnet Leich i den tyske telefonkatalogen på Internett, men navnet er absolutt ikke vanlig. Den store gåten blir hvordan et britisk navn kan ha forvillet seg langt inn i det tjukkeste norske innlandet, uten å ha satt noe spor etter seg lenger ute ved kysten, i byene, eller for den del i Danmark, som ofte fungerte som 'mellomstasjon' for utenlandske slekter på vei til Norge. Den manglende forekomsten av navnet i Danmark er også et argument mot at noen av de fåtallige tyske Leich'ene kan ha tatt veien til Norge. Faktisk strekker ikke min fantasi til for å finne en forklaring som er mer sannsynlig enn historien om leiesoldaten fra 1612. Derfor tror jeg på den. Men, nok en gang: Bevisene finner vi nok aldri.Med vennlig hilsen Jon Harald Haug

[Guest Else Kari Ulven Vilhelmsen]

Hei ! Og takk for informasjonen om slekten Leich. Jeg har faktisk ikke lest Nøkleby sitt kompendium(det var da litt av et ord!)om Leich slekten på Ousdahl, den får jeg prøve å få tak i. Finnes den i et av NST sine tidsskrifter ? Else Kari

[Guest Per Håkon Christiansen]

Jeg tar det som en selvfølge at du har lest det som er å lese i Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift bd 2 og 7, siden du bor på Moelv? (hyggelig strøk forresten, vi har hytte på Næra) - jeg bare spør for ordens skyld.

[Guest Else Kari Ulven Vilhelmsen]

Jeg tror det, men det er i så fall 20 år siden, tror jeg tar en repetisjon, det skader nok ikke. Dengang jeg begynte med dette for ca 26 år siden, syntes jeg faktisk det var litt kjedelig å komme tilbake til slekter som det allerede var forsket på og som var 'ferdig skrevet', så jeg la fort disse 'kjedelige' slektene på hylla og konsentrerte meg om husmannsslektene i stedet, det var litt mer å bryne seg på! Men nå syntes jeg det er litt mer interressant å finne ut litt om de 'finere' grenene mine ! Ellers er det fint her i Ringsaker, helt enig i det, særlig nå som det er skikkelig vinter, Næra er en fin plass, har mange aner fra gårdene rundt Næra.

[Guest Jon Harald Haug]

Angående Olaf Nøklebys kompendium: Kompendium er mitt ord, vi fikk en god del slike fra forelesere under studietiden. Kanskje vi like gjerne kan si hefte. Kompendiet ble delt ut som en julegave til fettere og kusiner julen 2001. Jeg tror ikke at det er blitt publisert noe sted. Men hvis du ringer Olaf på 61 16 02 19 eller 90 13 59 54, er han sikkert behjelpelig - han synes bare det er morsomt å komme i kontakt med fjerne slektninger. Dessuten er det ikke så veldig langt fra Moelv til Lena!Jon Harald

[Guest Else Kari Ulven Vilhelmsen]

Takk skal du ha Jon Harald ! Det hadde vært gøy å se dette kompendiumet deres, prøver å ringe Olaf så får jeg se om han har noe på lager. Else Kari

[Guest Else Kari Ulven Vilhelmsen]

Da har jeg snakket med Olaf, trivelig kar det, heftet blir sendt i posten, fine greier. Takk skal du ha Jon Harald! God helg! hilsen Else Kari

[Guest Christian F. Uhl]

Jeg har et gammelt arvegods - et gulvur der det står inngravert Peder Leich Toten. Det blir fortalt at uret skal være fra 1700-tallet, så derfor lurer jeg på om det er denne Peder Leich som dere diskuterer her. Var han urmaker, eller er det fra ham slekta mi har arvet dette klenodiet?mvh Christian F. Uhl

[Guest Hans Myhre]

Glem ordet Kompendium, det har ikke noe med et slikt slektshefte å gjøre. Jeg har sjekket min base 1663-1830 Nes og slektsnavnet Leich opptrer 44 ganger ved fødsler/dåp. Første gang da Peder Leich døper sin søn Mogens 22/9-1712. Hans

[Guest Else Kari Ulven Vilhelmsen]

Hei Christian, Det stemmer at sønnesønnen til Peder Christensen Leich var klokkemaker, han het Peder Pedersen Leich og var født 1744. Broren Halvor Pedersen Leich var også klokkemaker samt søskenbarnet Torger Hansen Leich.Disse kan du lese om i Totens bygdebok bind 1 om klokkemakere.Ellers har jeg fått god oversikt over etterkommere av denne Peder Christensen Leich takket være Olaf Nøkleby sitt slektshefte.

[Guest Bjørn Jonson Dale]

Ad innlegg 2 (Jon Harald Haug): Namnet 'Leich' i ymse variasjonar - Lech, Leck, Leigh, Leeg, Leegh - er brukt andre plassar i Norge enn bare på det tjukkaste innlandet (dagens Oslovakia...)Bergensaren Frantz Anderssen Lech tok borgarskap som bartskjær i Bergen 1659, og i Nord Norge var ein familie Lech/Leck på 1700-tallet, og Sunnmøre hadde også sin variant:Nokre av barna til sunnfjordingen og skinnkremmaren Rognel Berentsen i Bergen brukte namnet Leeg (Leech, Leigh, Legh osv). Ingen har funne ut kor dei hadde namnet fra, men det pussige er at mor deira, Anne Sørensdt, stamma fra Austlandet. Far hennar var bergensborgaren Søren Michelsen på Magevågneset (no Sørneset etter Søren) i Borgund, no Ålesund. Han tok borgarskap i Bergen 1643 med oppgitt fødestad 'Bø i Id sogn ved Fredrikstad'. Kona hans heitte Maren Christensdatter, ukjent opphav. Men ein kan jo tenke seg at ho var ei eldre søster av stamfaren dokkar, Peder Christensen Leich.Barna til Rognel og Maren var: Gjertrud Leeg(1698-) g1m Peter Müller, borgar på Sandsberget, Malene 1700-